Gjennomføringen av kapasitetsauksjonene har tatt nesten all oppmerksomhet i norsk havbruksnæring inneværende uke, men en rekke byråkrater i både Fiskeridirektoratet og Nærings– og fiskeridepartementet (NFP) jobber intenst med å ta unna søknadsbunken om utviklingstillatelser.

Totalt kom det inn 104 søknader før fristen gikk ut 17. november 2017. Så langt er 51 søknader behandlet av Fiskeridirektoratet.

IntraFish møtte torsdag statssekretær Roy Angelvik (Frp) for å få en oppdatering på ordningen.

– Til nå har åtte prosjekter fått tilsagn, mens ytterligere syv har fått tilbakemelding om at de er innenfor ordningen og behandles videre med sikte på at de skal tildeles tilsagn om en eller flere tillatelser, sier Angelvik.

De fleste prosjektene som har fått, eller blitt innstilt til å få tillatelser så langt ligger i Nordland og Trøndelag, mens de fleste som har søkt er fra Rogaland og Nordland.

Fakta om utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingskonsesjoner er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn en søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
  • Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no

De fleste får nei

– Til nå er 37 søknader avslått, det vil si at rundt 30 prosent av de som har blitt behandlet, er ansett til å ligge innenfor ordningen, sier Angelvik.

Og selv om de har fått tillatelser, eller er innenfor ordningen, har omtrent alle søknader blitt avkortet, altså fått færre tillatelser enn det de har søkt om.

– Når blir dere ferdig med søknadsbehandlingen?

– Fiskeridirektoratet har som ambisjon at de aller fleste søknader skal få svar i løpet av 2018. Det vil ta tid før alle saker er ferdig behandlet i klageomgangen også, sier Angelvik.

I en

nylig, sa Anne Osland i Fiskeridirektoratet at alle så nær som tre søknader påklaget avslagene sine.

– Det er for tiden drøyt ti søknader som ligger til klagebehandling hos oss i departementet, sier Angelvik.

Fiskeridirektoratet behandler søknadene, mens departementet er klageinstans.

Vurderer å videreføre ordningen

Både Angelvik og sjefen hans, fiskeriminister Per Sandberg, har flere ganger tidligere sagt at de vurderer å videreføre ordningen, men kanskje i «en mer spisset form».

– Det er foreløpig ikke besluttet om ordningen videreføres. Politisk ledelse i departementet har tidligere uttalt at vi først må høste erfaringer med den ordningen vi har hatt og som vi nå er midt i saksbehandlingen på – før det kan tas stilling til en eventuell ny ordning, sier Angelvik.

Evalueringen av ordningen «har så vidt begynt», sier han.

– Næringen tok ballen, og har vært utrolig kreative og positive til ordningen. Samtidig er det høy terskel for å få godkjent sine prosjekter. Vi håper og tror at de som får muligheten vil lykkes, og bidra til å utvikle løsninger som bringer næringen fremover.

Statssekretæren sier også at det kan tenkes at de åpner for tilsvarende ordninger innen fiskerinæringen.

Angelvik understreker at det er en rekke typer prosjekter som har fått tillatelser, blant annet offshore–prosjekter, lukkede enheter, semilukkede enheter, store skip og de som har fokus på oppsamling og miljø.

– Bidrar ordningen til dyre løsninger, som kan gjøre norsk lakseoppdrettsindustri mindre konkurransedyktig?

– Hver enkel aktør må vurdere sine løsninger og investeringer. Så er det slik at dersom en lykkes med å produsere mer på en bedre måte, vil det nok lønne seg på sikt, selv om det på kort sikt kan være store investeringer. Nettopp derfor er også staten med her, og gir utviklingskonsesjoner gratis, med mulig for konvertering til ordinære tillatelser til langt under markedspris.

IntraFishs oversikt over søknader og status på dem finner du HER