En ny utredning fra Forskningsrådet viser at Norge har et svært godt utgangspunkt for å utvikle nye oppdrettsarter, men at det også finnes noen begrensninger.
Du kan lese rapporten her.
Mange forsøk
Det har vært flere forsøk på å oppdrette flere arter enn laks og ørret. En del av disse artene, som kveite, blåskjell og røye, oppdrettes nå i mindre skala. De siste årene har man også sett en voksende interesse for oppdrett av tang og tare, men for mange arter har det vært vanskelig å få tilstrekkelig lønnsomhet:
– Nye arter krever ny kunnskap i forvaltning og næring. Rapporten vi nå har fått kan hjelpe oss med å ta riktige grep, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding i forbindelse med den nye rapporten.
Nesvik har klokkertro på nye arter
– Norge er store på oppdrett av laks og ørret. Vi kan produsere mye mer mat fra havet enn vi gjør i dag, og i fremtiden tror jeg vi vil utnytte flere arter, sier Nesvik videre i pressemeldingen.
Rapporten vurderer 30 aktuelle oppdrettsarter for Norge, og drøfter strategier for hvordan satse på og legge til rette for oppdrett av andre arter enn laks og ørret i Norge.
– Jeg håper rapporten kan gi grobunn for en god debatt om strategier og tiltak for nye oppdrettsarter, sier Nesvik.
Ett av selskapene som har prøvd seg på en alternativ art er Polarfisk AS i Meløy kommune, tidligere omtalt på Tekfisk. De satser på oppdrett av stør, noe som de tror skal gi god butikk på sikt.
Noen av konklusjonene i rapporten:
- Flere arter har nådd kommersiell fase (kveite, blåskjell, røye og rognkjeks).
- Flere arter er under oppskalering til kommersiell skala (flekksteinbit, torsk og sukkertare).
- Det er opparbeidet en betydelig kunnskap om marine arter som gir Norge de beste forutsetninger for å lykkes.
- Det er kommet ny teknologi (RAS-teknologi) og produkter (levendefôr til marin yngel) og annen kunnskap som er viktige forutsetninger for oppdrett av nye arter.
