Iversen er blant akademikerne i Norge som har jobbet mest med de økonomiske aspektene med lakseproduksjon på land, slik Fredrikstad Seafood er et eksempel på.

Kostnadene er sammen med politiske reguleringer nøkkelen for om landbasert lakseproduksjon blir stort. Som den danske konsulenten Karl Iver Dahl-Madsen engang sa:

– Jeg kan godt lage laks på månen. De blir bare veldig, veldig dyre.

Det meste er teknisk mulig, men er det økonomisk mulig?

– For å få fornuftig produksjonskostnader stiller det veldig store krav til hvilken tetthet de får til i anleggene, sier Iversen til IntraFish.

Audun Iversen, er forsker ved Nofima. Foto: Arkivfoto Kjersti Kvile

Han mener at dersom en får til den effektiviteten de har lagt til grunn i sine modeller, og lakseprisene holder seg rundt dagens nivå, «er det ikke utenkelig at det blir lønnsomt».

– Spørsmålet er om dette vil vokse i Norge eller utlandet, sier han.

– Hva tror du? Får vi mye produksjon av laks på land i Norge?

– Nei, det tror jeg ikke. Det blir nok mer pilotanlegg for å eksportere teknologien. Det skal godt gjøres at det skal konkurrere med sjøbasert produksjon i Norge. Den store jokeren er lakselus. Om en ikke får kontroll på det, kan det bli attraktivt å produsere på land.

Ukjent terreng

Iversen sier at det så langt er svært begrenset med faktiske produksjonssykler av særlig volum av laks på land.

– For noen år tilbake anslo vi at det var mulig å produsere til 45–50 kroner kiloen, men det er veldig avhengig av hvor stor tetthet en får til i karene. Det er langt større kapitalkostnader enn i tradisjonell oppdrett, men så kan en få lavere produksjonskostnader. Nøkkelen er som sagt å ha mest mulig laks å fordele de faste kostnadene (investeringene) på.

Til sammenligning er produksjonskostnadene i sjø i Norge på rett under 40 kroner kiloen.

På land antar en at en får lavere fôrkostnader enn i sjøen, da en har mer kontroll med fôringen og mindre fôrspill.

– Men også justert for prisen på tillatelser er det betydelig høyere investeringskostnader på land.

Fredrikstad Seafood er Norges første og så langt eneste kommersielle RAS-anlegg for matfiskproduksjon av laks. Foto: Arkivfoto Anders H. Furuset

Har vi nok areal ved sjøen?

Iversen mener at det også kan være utfordrende å finne nok areal til landbasert oppdrett, som er avhengig av god tilgang på både ferskvann og saltvann.

– Norge har mye areal, men ikke nødvendigvis veldig mye egnet areal i strandlinja. Det vil også være store kostnader til det, særlig om en skal opp i de volumene som ligner noe av det vi har i sjø.

– En slipper rømming, lus og lokale utslipp med landbaserte anlegg, men er det negative miljøeffekter med dem?

– Energibruken er større enn ved produksjon i sjø. Energien går til pumping av vann og oppvarming av vann. RAS-anlegg krever ikke så mye energi til oppvarming, men gjennomstrømmingsanlegg vil ha andre forutsetninger.

I tillegg legger anleggene krav på store arealer, og det går med ressurser til bygging.

– Skal en ha videre vekst fremover, er det ikke noe ulempe å ha ulike teknologier. Jeg ser ikke for meg landbasert produksjon vil erstatte sjøbasert produksjon, avslutter Iversen.

Les også:

Verden er mer enn bare Fredrikstad – har store prosjekter på gang i USA

Oppdrett på land – det umulige er mulig

Hun åpnet for laks på land i 2016