Slikt blir kanskje ikke godt tv, men selskapets nye agn kan bety forbedret fiskevelferd for havbruksnæringens travleste arbeidere. Agnet fra Sigurd Jonny «Sig» Hansens Captain Sig’s Baits er allerede i salg til fangsting av leppefisk, men vil nå bli lansert også for effektiv gjenfangst i merd. Agnet heter for sikkerhets skyld Agnet.

Se video fra agntest

Pause for fisken

Gjenfangst innebærer å ta rensefisken «ut av arbeid» ved for eksempel lusebehandling av laks. Tradisjonelt er det agn av krabbe eller reker som er brukt for å lokke de små fiskene.

Sturla Fjellvang er medgründer og produktutvikler i Captain Sig’s Baits, og mener at bruken av naturlige agn er både dårlig ressursutnyttelse og lite effektivt.

– Rundt 20 millioner rensefisk villfanges årlig. Med snitt på syv per teine, kan krabbefiskere faktisk oppleve at havet tømmes for skalldyr, sier han til Tekfisk.


Les også: Nytt agn skal gi mer reker i teina


Høy dødelighet

Dødelighet opp i 40 prosent, og avvik fra dyrevelferd i forbindelse med avlusing, håndtering og sykdom har for lengst fått Mattilsynet til å etterlyse tiltak for leppefisk. Nylig ble 167 lakseanlegg inspisert, og avvik ble funnet ved 46. Tilsynet etterlyser nå dokumentasjon på bedret dyrevelferd.

– Dyrevelferdsloven gjelder også for rensefisken. Mye tyder imidlertid på at den ikke tilpasser seg livet i oppdrettsanleggene eller at dens behov ikke blir ivaretatt, har Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet, tidligere uttalt i en pressemelding.

Saken fortsetter under bildet

Kaptein Sig Hansen flankert av styreleder Martin Døving, daglig leder Jens Inge Eng, og Sturla Fjellvang helt til høyre. Foto: Steinar Ågotnes

Rensefisk lever med andre ord korte og turbulente liv, og mange forsvinner under rutineoperasjoner. Suksessen med egenprodusert krabbeagn gjorde at Fjellvang og kollegene ønsket å lage et effektivt agn også for denne typen fisk. Agnet måtte virke raskt for å gi flest mulig rensefisk en mulighet til forflytning og hviletid.

– Å lage et agn er en lang prosedyre. Du ser hvilke naturlige agn som fungerer best på ulike arter, og analyserer hva de inneholder og hvilke stoffer de slipper ut, sier Fjellvang.

Forskning på luktmolekyl

Selv har han bakgrunn fra produksjon av agn til sportsfiske, og fra selskapet Northern Baits som nå er på danske hender og rettet mot karpefangsting. Da Sig Hansen og kompanjong Jens Inge Eng tok kontakt i 2017 var han daglig leder i Attraqua Specific Baits. Dette selskapet produserte fiskeagn basert professor Kjell B. Døving forskning på luktmolekyler. Forskningen ved Universitetet i Oslo dreide seg om hvilke lukter fisk fatter interesse for.

Mye erfaring henter de i dag fra videoanalyse av fangsting, både i tanker og i sjø. En interessant sideeffekt er at også potensielle «kunder» som leppefisk, kreps og hummer kan vise interesse.


Les også: Her tester de ut kunstig agn til snøkrabbe


– Sist jeg sjekket hadde vi 800 gigabyte med videoopptak liggende, bare fra i høst, ler Fjellvang.

Da Mattilsynet rettet oppmerksomheten mot uverdige forhold for rensefisk i arbeid, visste derfor krabbeagnprodusentene allerede mye om hva som ville lokke fisken.

Saken fortsetter under bildet

Agnfanget leppefisk fra et av forsøkene med Captain Sig’s Baits-agn. Foto: Northwestern

– Vi hadde sett at en del av stoffene ble nedrent av leppefisk. Vi prøver ikke bare ett stoff, men ulike kombinasjoner. Deretter «spisser» vi de ved å isolere molekylstrukturer og øke enkelte verdier, sier gründeren.

Bærekraft er viktig

Agnet de kom frem til er basert på plantestoff og restråstoff fra fiskeindustrien. Bærekraft og at det ikke brukes krill og annen omdiskutert råvare er viktig.

Selv om selskapet bærer navnet til en TV-personlighet kjent fra Discovery sin «Deadliest catch»-serie, er ikke «Sig» Hansen bare et agn for å nå kunder.

– Han er ganske ivrig, og var senest i går på Facetime med Norsk oppdrettsservice.

Hansen har i tillegg et bredt kontaktnett og en fot i mye, særlig i krabbemarkedet USA. For agn til rensefisk er imidlertid Nord-Europa det viktigste markedet for selskapet.

– Det gir kort vei til testing for oss, og er oversiktlig. Sånn sett er rensefisken en grei indikator for videre arbeid på andre produkter, sier Fjellvang.


Les også: Nå vil Ecobait starte produksjon av kunstig agn


Pølse og sirup

Selve produksjonen er både enkel og kan lett oppskaleres. Krabbeagnet selskapet har slått seg opp på er tørket og krever egenutviklet produksjonsutstyr. Det er ikke tilfelle med rensefiskagnet. Agnet som er i form av en pølse – «litt som en blodpølse» – og i form av en enda mer hurtigvirkende sirup. Holdbarheten er på rundt et år i romtemperatur, og sikrer både enkel lagring og at agnet er klart til bruk på kort varsel.

– Det er jo gjerne korte tidsvinduer i havbruk. Tilgang på fartøy og vær er faktorer som krever mye av agnets egenskaper, sier Fjellvang.

Sirupen er den desidert raskeste, og den med størst effekt på fisken. Virketiden er bare på en halvtime til en time, noe ulikt tankegangen bak det langtidsvirkende krabbeagnet.

Saken fortsetter under bildet

Captain Sig’s Baits kommer både som pølse og som sirup, med litt ulik effekt. Foto: Northwestern

Kresen berggylt

Captain Sig’s Baits er ikke helt i mål med alle tall, men Fjellvang forteller at agnet er testet opp mot tradisjonelt agn med bruk av reker.

– Det er forbausende hvor mange som kan samles, og hvor hurtig, sier han.

Agnet ble i 2020 sluppet til bruk på villfanget leppefisk, og blir nå altså tatt videre til gjenfangst i merd. Testingen underveis har vært gjort i samarbeid med Norsk oppdrettsservice og Bremnes Seashore. Et forprosjekt med Havforskningsinstituttet og testfiskere skal nå se nærmere på effektiviteten til agnet.

Tidligere tester viste at ikke all fisk responderte like bra. Det er derfor utviklet et eget agn for berggylt, som var noe mer kresen enn bergnebb.

Sig Hansen er kanskje mest kjent som skipper om bord på «Northwestern» fra tv-serien Deadliest Catch. Foto: Saltwater Communications