– Elektrifiseringen har til nå bare dekket inn drøye halvparten av energibehovet ved lokalitetene, påpeker Simon Nesse Økland overfor Tekfisk. Økland er utviklingssjef i Bremnes Seashore.

Simon Nesse Økland er utviklingssjef i Bremnes Seashore. Foto: Kjersti Kvile

Å gjøre et anlegg fullelektrisk krever at det også må tilbys landstrøm til fartøysiden og til kraftkrevende utstyr ved oppdrettsanleggene. Det har ikke dagens elektrifiserte lokaliteter tatt høyde for, og en ren oppgradering kan bli dyrt.

Helelektrisk lokalitet

I går fjernåpnet statsminister Erna Solberg det som trolig er verdens første helelektriske oppdrettsanlegg ved Bremnes Seashore sin lokalitet Loddetå i Sveio kommune.

– Bellona, ABB og Bremnes Seashore har gjennom samarbeidet på Loddetå laget et forbilde for resten av næringen, sa statsministeren fra skjermen før hun erklærte anlegget for åpnet.

Påfølgende fanfare og trommevirvel fra prosjektgruppen fikk en god tommel opp fra Solberg.

Se video av statsministerens hilsen:

Mulighetsstudie fra 2018

Utgangspunktet for prosjektet er miljøstiftelsen Bellona og teknologiutviklingsselskapet ABB sin mulighetsstudie «Laks på landstrøm», som ble publisert tidlig i 2018.

Studien viste muligheter for å kutte utslipp ved anleggene tilsvarende CO2-utslipp fra 150.000 biler, eller 300.000 tonn CO2.

– Næringen må kutte sine klimagassutslipp, og utslipp i produksjonsfasen er en del av dette. Den lokale miljøgevinsten er også svært viktig, uttaler fagsjef Christian Eriksen i Bellona i en pressemelding.

Spyleroboten til spylebåten «Seines» nyter godt av landstrøm ved Bremnes' anlegg. Foto: Bremnes Seashore

Ressurskrevende notspyling

Bremnes Seashore har del-elektrifisert mange av sine egne anlegg, men dette er altså det første som gir mulighet for landstrøm til alle operasjoner.

– Notspylingen er den mest ressurskrevende operasjonen ved anleggene, forteller Økland.

Når spylebåten legger bi, må vaskingen derfor normalt driftes ved hjelp av dieselaggregat.

– Vel 100 kilowatt lar seg vanskelig løse med batteri eller vanlig landstrøm, sier han.

Se prosjektgruppens video av både prosjekt og notspyler på landstrøm:

Prinsippskisse for et helelektrisk oppdrettsanlegg. Foto: ABB

Loddetå

Da Fiskeribladet sist skrev om prosjektet i august i fjor, hadde miljøorganisasjonen og teknologene i ABB valgt ut Bremnes Seashore som samarbeidspartner og Loddetå som pilotprosjekt.

– Faktisk var det flere oppdrettsaktører som ønsket å bli med på pilotprosjektet enn det vi hadde trodd, noe som er enormt oppløftende. Det viser at næringen tar miljø på alvor og ønsker en bærekraftig produksjon, sa Kari Torp i Bellona til Fiskeribladet i fjor.

Lars Wasa Andersen er salgsspesialist havbruk i ABB. Foto: ABB

Søkte etter kandidater

Lars Wasa Andersen er salgsspesialist innenfor havbruk i ABB, og forteller til Tekfisk at prosjektgruppen annonserte etter et oppdrettsselskap som ville teste teori i praksis.

– Bremnes var veldig frempå og engasjerte, forteller han.

Bremnes Seashore er en tung aktør i oppdrettsmarkedet, med 23 lokaliteter i tillegg til tre settefiskanlegg. Totalt sysselsetter selskapet 450 mennesker. Loddetå-lokaliteten gir arbeid til fem personer, inklusive en lærling. Anlegget har fire 160-meters ringmerder med 2.340 tonn tillatt biomasse.

Tre av merdene ved Bremnes Seashore sin Loddetå-lokalitet. Foto: Bremnes Seashore

Hyllevare

Underveis så prosjektgruppen at prosjektet kunne gjennomføres med bruk av hyllevare og standardkomponenter.

– Vi har vært bevisste på å gjennomføre prosjektet uten fordyrende nyutvikling, sier han.

Tanken er å senke terskelen for tilsvarende prosjekter.

Fremoverlent

– Bellona og ABB hadde vist potensialet, og var på jakt etter en innovativ og fremoverlent samarbeidspartner, sier Økland ubeskjedent.

Han understreker at klimainteresserte Bremnes Seashore hadde kompetanse internt til å drive prosjektet frem.

– Bellona sin rolle var å være vår sparringpartner, sier han og roser miljøorganisasjonen for kunnskap og kompetanse.

Slik fungerer anlegget – se ABB sin animasjon:

Ikke høyspent

Den helelektrifiserte lokaliteten har fått røffe 1.000 volt inn, rett under kravet til høyspent. I samarbeid med spylebåtrederiet Br. Bakke har prosjektgruppen utviklet påkobling og mulighet til å drive pumpene på landstrøm. Uttak ved merdene gir også ladestrøm til arbeidsbåtene.

– Båten slår av aggregatet, og spyleroboten går stille og miljøvennlig på strøm, sier Økland. Han trekker frem at både fisk, og ansatte har det langt bedre uten aggregater som går.

– Fisken er roligere uten all støyen, det ser vi ved anlegget.

Andersen legger til at støykuttet er et godt bidrag i arealkonflikten, spesielt der folk bor tett på lokalitetene.

Miljøfaktor

Landstrømanlegget er dimensjonert for 500 kilovoltampere, kVA, til lokaliteten. Transformatoreffekt oppgis i kVA, og 100 kilovoltampere tilsvarer rundt 80 kilowatt. Ut til hver merd er nettet dimensjonert til å håndtere 103 kilowatt. Det gir kapasitet til å håndtere utstyr slik som en spylerobot.

Med Bellona på laget er miljø og utslipp også en viktig faktor. Dieselkuttene ved pilotanlegget skal være på 100.000 liter årlig. Det bidrar til en CO2-reduksjon på 292 tonn.

Andersen tror det kan være en markedsfordel med fisk produsert miljø- og klimavennlig.

Spyling i merden blir en stille affære uten bruk av aggregater. Det har fisken godt av, mener prosjektgruppen. Foto: Bremnes Seashore

Ingen Enova-støtte

Mens Enova kuttet til støtten til konvensjonell elektrifisering av oppdrettsanlegg 1. mai 2019, har ikke dette samarbeidsprosjektet fått slik støtte i det hele tatt.

– Vi tok dette på egen kjøl, sier Økland.

Han medgir at pilotkostnadene isolert kan være vanskelig å forsvare. Der er for mange kostnadskrevende faktorer, slik som ombygging av pumpe på båt og infrastruktur til at han tør regne på det.

– På sikt vil vi spare penger, tror han, uten å ville angi noen tidshorisont.

Lavspenning kan gi et kjempeproblem

Å legge høyspent fra starten av er langt rimeligere enn å oppgradere, og prosjektgruppen oppfordrer næringen til å tenke høyspent tidlig i prosjektet.

– Oppdrettere som vil oppgradere et lavspentanlegg får et kjempeproblem når de oppdager at kabelen er makset ut og at høyspent ikke er kompatibelt, advarer han.

– Hadde ikke Loddetå-lokaliteten allerede vært del-elektrifisert, hadde vi anbefalt å benytte høyspent, sier Andersen.

Full drift uten støy og utslipp er et mål for helelektrifiseringsprosjektet. Foto: Bremnes Seashore

Landstrøm 2.0

Andersen i ABB tror det største hinderet for videre helelektrifisering er manglende statsstøtte.

– Vi skulle gjerne sett et «Landstrøm 2.0» eller lignende for å få fart på slike prosjekter, sier han.

Prosjektgruppen er enige om at slike anlegg ville blitt både fortere ferdig, og til en lavere pris, med flere interesserte.

Han tror at eksisterende støtteordninger, slik som den Enova gir til elektrifisering på fartøysiden, ville tjent godt på et fullt utbygget landstrømnett ved anleggene.

– Hvis ikke, må de ha større og fordyrende batteripakker om bord, påpeker han.

Har fått litt støtte

Noe støtte har prosjektet likevel nytt godt av. Økland forteller at infrastrukturen for lading på land, og hybrid arbeidskatamaran og en arbeidsbåt som er underbygging kom inn under Enovas støtteordninger. Katamaranen, MS «Ida» er bygget ved Moen Marin.

Flere prosjekter i horisonten

Andersen forteller at ABB har merket stor interesse i havbruksnæringen, og han utelukker ikke at de blir involvert i flere slike prosjekter fremover.

– Alle nye prosjekter bør sterkt vurdere energibehovet i årene fremover! formaner han.

Mulighet for både lading og elektrisk drift av utstyr er blant fordelene med fullelektrisk anlegg. MS «Ida» er hybrid, og har nytt godt av Enova-støtte. Foto: Bremnes Seashore

Bømlo VGS

Bremnes Seashore har tanker utover det å helelektrifisere lokaliteter. Økland har ambisjoner om å involvere Bømlo videregående skole, som får en ny naturbrukslinje med egen undervisningskonsesjon neste høst.

– De er også kjente for å være gode på elektro og det maritime, sier han.

Han ser for seg en kobling mellom oppdrett, elektro og maritime fag. Bremnes har gitt signaler til skolen at et av de nærliggende anleggene ved Rubbestadneset kan være aktuelt som undervisningslokalitet, der elevene kommer tett på ny og spennende teknologi.

Pågående læringsprosess

Prosjektet har vært en læringsprosess for alle involverte. Økland sier at de fremdeles trekker lærdom og gjør mindre modifikasjoner.

– Vi nærmer oss ferdig med den generasjonen fisk som står der, og vil nok få ny erfaring når ny fisk skal settes ut til våren.

Lars Wasa Andersen forteller at høyspenttrasé også inkluderer fiberkablet nettverk ut til lokaliteten. Han tror det i tillegg kan bidra til å lette digitaliseringen ved anleggene.

Simon Nesse Økland er godt fornøyd med å være i havn med helelektrifiseringen, selv om en del arbeid gjenstår. Foto: Bremnes Seashore

Høyspent løsning

Høyspent, som kan være aktuelt ved andre anlegg, krever litt annen kompetanse og litt andre løsninger med nedtransformering. Men i høyspentens natur ligger også en gulrot, som forklarer hvorfor Økland mener at høyspent er en fremtidsrettet mulighet.

– Øker du spenningen, trenger du også mindre tverrsnitt på kablene, sier han.

Høyspent åpner med andre ord for tynnere kabler, høyere kapasitet, samt rimeligere og lengre traséer. En høyspentkabel har gjerne et kvadrat på 35, altså tykkelse tilsvarende inntaket på et bolighus. En lavspenningskabel til et anlegg med lang transportvei kan gjerne kreve et langt mer kostnadskrevende kvadrat på 250.

Oppfordrer Enova til nytenking

Økland oppfordrer det statlige miljøfondet til å lage en ordning for slike løsninger. Helst hadde han sett et Enova som også kan vurdere prosjekter som ikke passer inn i noen mal.

Samtidig oppfordrer han interesserte oppdrettere til å ta turen innom pilotanlegget, for å se hva som er mulig. Lokaliteten ble i utgangspunktet også valgt fordi den har enkel tilgang, og kan fungere som visningsanlegg.

– Vi skal være behjelpelige med tips og råd! lover han, samtidig som han har tro på at interesse rundt helelektrifisering kan drive ned prisene.

Neste er Sølvøyane

Neste prosjekt ut er et anlegg til Sølvøyane vest for Bømlo. Økland forteller at det også vil holde seg på 1.000 volt, men at de legger til rette for at det kan oppgraderes til høyspent ved en senere anledning.

Alle Bremnes' anlegg skal ifølge årsmeldingen være elektrifiserte i løpet av 2020.

Se videopresentasjon av pilotprosjektet: