Letsea driver med forskning og forsøk på oppdrettsfisk. Det er laks det klart forskes mest på.

- Vi ser nå at flere selskaper går sammen for å få løst et problem. Vi ser også at innovasjonstakten hos selskapene har økt, sier daglig leder i Letsea, Kristian Johnsen.

Mest laks

Lakseprisene har vært høye de siste årene. Johnsen ser en klar sammenheng mellom gode priser og vilje hos selskapene til å bruke penger på forskning.

- Nå ser det ut som om selskapene ser større gevinst av forskning enn tidligere – at de får mange kroner igjen for hver krone de bruker på forskning, sier Johnsen.

De store lakseselskapene har gjerne egne folk med ansvar for forsking- og utvikling, FoU, men de kommer til Letsea for å få gjort forsøkene.

VEIES, MÅLES OG TELLES: Det veies og måles og lakselus telles på fisken fra en av forsøksmerdene til Letsea på Solfjellsjøen på Dønna. F.v. Fatima Olabi, Martine Kjellså og Øystein Andreassen. Foto: Agnar Berg

På land og i vann

Letsea har sin forskningsaktivitet på øya Dønna utenfor Sandnessjøen på Helgeland. Der har selskapet et stort sjøanlegg med småskalemerder og fullskalamerder like ved kommunesenteret Solfjellsjøen i Dønna kommune.

På Bjørn, som er like ved der fergeleiet til ferga som går til Sandenssjøen, har selskapet et stort landbasert anlegg.

I Sandnessjøen sitter administrasjonen. Forskningsselskapet er i rask vekst fra den spede begynnelsen i 1996 med tre ansatte til 40 nå.

Henriette Hanssen er leder for forskningsstasjonen på Solfjellsjøen.

Hun sier at om ikke lenge vil det være rundt 50 ansatte i Letsea når den nye hallen på landanlegget på Bjørn, som nå er under bygging, kommer i drift.

112 småskala merder

På Solfjellsjøen har Hanssen ansvar for 112 småskala stålmerder på fem ganger fem meter av stål.

Merdene ligger side om side og strekker seg 260 meter ut fra land.

112 STÅLMERDER: Letsea sin forskningsstasjon på Solfjellsjøen i Dønna kommune. Her er det blant annet 112 småskala stålmerder på fem ganger fem meter av stål. Merdene ligger side om side og strekker seg 260 meter ut fra land Foto: Agnar Berg

Alle merdene har et såkalt lift-up system som kontrollerer og registrerer fôropptaket.

Forsøksstasjonen på Solfjellsjøen har i tillegg til forskningskonsesjon på laks og ørret, også konsesjon på torsk.

Småskalamerdanlegget ligger i tilknytning til hovedbygget.

I hovedbygget er det en våtlab for prøveuttak av fisk.

I andre etasje er det kantine og møterom.

Også fullskala

Like ved Solfjellsjøen er det to lokaliteter med merder for storskalaforsøk.

Til storskalaforsøk brukes 120 meters konvensjonelle merder.

Hanssen sier at småskala og storskalaforsøkene går hånd i hånd.

- Vi kan gjøre samme type forsøk i en fullskalamerd og fire småskalamerder. Får vi samme resultatene fra alle merdene, er vi ganske sikre på resultatet. Med bare forsøk i storskalamerd sitter du ofte igjen med flere spørsmål enn svar. Med kun forsøk i småskale, vil ikke oppdretterne stole på resultatene. Fullskalaforsøk er mer en verifisering slik at oppdretterne skal føle seg trygge på resultatene, sier hun.

FORSØKSMERDENE: Ansvarlig for Letsea sin forskningsstasjon på Solfjellsjøen i Dønna kommune, Henriette Hanssen, og daglig leder i Letsea, Kristian Johnsen på forsøksmerdene til selskapet. Foto: Agnar Berg

Hun sier videre at noen forsøk kun gjøres i småskala.

Startet i 1996

Dagens Næringslivs gasellepris dokumenterer veksten til selskapet.

I 2016 ble Letsea årets gaselle-bedrift i Nordland. Året etter vant de både i Nordland og den nasjonale konkurransen.

Johnsen sier at det var fint å bli årets gasellebedrift. Men at det nok betyr mest å vinne den nordnorske «vekst i nord-prisen» i 2017. Denne prisen ser også på andre parameter enn kun økonomisk vekst som gaselleprisen gjør.

Johnsen sier at selskapet har sitt utspring fra landbruksforskning på Tjøtta i Alstahaug kommune et stykke sør for Sandnessjøen.

I 2000 etablerte de seg på Dønna med tre ansatte og 12 forskningsmerder. De første oppdragene var for fôrselskapet Biomar og for lakseoppdrettsselskapet Fjord Seafood og torskeoppdrettsselskapet Fjord Marin.

Nytt navn

Forskningsselskapet har hatt flere navn, som Helgeland Havbruksstasjon og Helgeland Forskningsstasjon.

- Vi kunne ikke hete noe sånt når vi begynte å rette oss mot internasjonale kunder. Firmanavnet fant vi på selv. Med Letsea mener vi å lete etter muligheter i havet, sier Johnsen.

Hanssen sier at de på Solfjellsjøen har om lag 25 forsøk på gang.

Typiske kunder er oppdrettsselskaper, fôrselskaper, avlsselskaper og vaksineselskaper.

Oppdrettsselskapene er gjerne interessert i teste forskjellige fôrtyper for å sammenligne. Fôrselskapene er interessert i å få testet ut forholdet med marine og vegetabilske råstoff, hvilket fôregime som er mest effektivt og hva helseeffekten av deres fôr er.

Hele livssyklusen

Hanssen sier at det for Letsea er viktig å drive forskning på hele livssyklusen til laksen. Og at det er sluttproduktet som er viktig for forskningen.

- Vi forsker ikke bare for å forske. Resultatene må være relevante for hva vi ser igjen når laksen slaktes, sier hun.

Letsea

Letsea ble etablert i 1996 og er i dag Norges største forsøk- og forskningssenter for havbruk.

Letsea er har to forskningsstasjoner i Dønna kommune på Helgeland.

Administrasjonen holder til i Sandnessjøen, en kort fergetur fra Dønna.

Selskapet har i dag 40 ansatte.

Letsea driver forsøk og forskning på flere oppdrettsarter, men laks er klart den viktigste.

Letsea holder til i et område med mye oppdrett. I regionen har Nova Sea, Mowi, Lovundlaks, Kvarøy Fiskeoppdrett, Selsøyvik Havbruk, Kobbvåglaks og Seløy Sjøfarm sine lokaliteter.

Johnsen sier at beliggenheten for en stor forskningsstasjon ikke kunne ha vært bedre.

- Det er helt optimalt å være her på Helgelandskysten, sier han.

Men kundene i dag kommer fra hele kysten og også fra utlandet, fortsetter han.

Mer landbasert

Det er det nordnorske investeringsfondet Kapnord som er hovedaksjonær i Letsea med 64 prosent.

Biomar har en eierpost på 34 prosent.

Johnsen sier at framover vil handle mye om å optimalisere driften på sjøanleggene på Solfjellsjøen, samt å utvide driften på land på Bjørn når den nye hallen der står ferdig.

- Næringen vil på land. Derfor ønsker vi å ruste oss for mer landbasert forskning. Men vi har ikke tro på at hele livssyklusen vil skje på land. Det går heller mot produksjon av stor smolt for å kunne redusere antall døgn i sjøen for laksen og dermed redusere risikoen med for eksempel lakselus og alger, sier han.