Da FoU-ansvarlig Asbjørn Dyrkorn Løland tidligere i år fortalte Tekfisks lesere og lyttere om det landbaserte anlegget, håpet han å ha fisk i anlegget allerede til høsten.

Nå er det neste høst de satser på oppstart, åtte meter under havnivå i en tørr byggegrop på Bulandet i Askvoll kommune.

– Vi kom i koronaskvis, sier daglig leder Haddal til Tekfisk.

I tillegg avdekket prosjekteringen at der var behov for mer kapital.

– Av og til må en bare bestemme seg for å legge seg på været til det løyer, sier Haddal.

Hør Asbjørn Dyrkorn Løland snakke om Bulandet miljøfisk i denne podkasten fra Tekfisk:

Potensielt farlig

Langt vest i havgapet, på en liten øygruppe med rundt 600 innbyggere mellom storhavet og landemerket Norskehesten, ble det for mange hensyn å ta. Byggestart og oppstart med 20 til 30 arbeidere i turnus ble potensielt farlig for det lille samfunnet.

– Vi vurderte det som en stor risiko. Og det er jo ikke kjekt å være den som bringer smitten ut, sier Haddal.

Også kostnadene forbundet med et mulig driftsavbrudd ville være store. Askvoll-området har frem til nylig vært forskånet fra både smitte og dødsfall knyttet til epidemien, kanskje også takket være denne typen tankegang. Et lokalt utbrudd på et skipsverft i Hyllestad viser hvor sårbart et lokalsamfunn er.

– Mye tyder vel på at vi dessverre må leve med usikkerheten en god stund fremover også.

Gründere Hans Haddal (venstre), Oddmund Storesund (i midten), og grunneier Ann-Margrethe Grepstad på tomten. Foto: Bulandet Miljøfisk

Grunnarbeidene i havn

I vår var grunnarbeidene i gang, og Haddal forteller at dette arbeidet er sluttført. Alt verktøy er likevel ikke lagt ned. Støping av bunnplater og produksjon av karelementer fortsetter. Inntaks- og avløpsrør er også fraktet til Bulandet, slik at sjøarbeidet kan gjennomføres til våren.

Konsesjon fikk de allerede i 2017, etter å ha jobbet målrettet fra 2015 med regulering og tillatelser.

– Vi har hatt god oppmerksomhet på å kartlegge både natur og miljø. Det har gitt et godt samarbeid med både kommune og fylkesmann, sier Haddal.

Et åpenbart valg

Et landbasert gjennomstrømningsanlegg har store fordeler der det inntil nå har vært naturlig med tradisjonell oppdrett. Tilgang på vann av rett kvalitet, temperatur og saltinnhold gjør den norske kysten til et åpenbart valg.

– Bulandet-modellen er det naturlige steget opp på land, det å beholde mange av fordelene fra sjø og samtidig redusere noen av ulempene, sier daglig leder.

Hør FoU-ansvarlig Asbjørn Dyrkorn Løland i Tekfisk-debatt om fremtiden for landbasert oppdrett sammen med forskningsleder Åsa Espmark i CtrlAqua, seniorrådgiver Henrik Rye Jakobsen i Fiskeridirektoratet og prosjektleder Yngve Hjertenes i OFS Måløy:

Idéen til anlegget er basert på Ola Sveen sine idéer og konsept for lukket oppdrett. Sveen er, som Haddal sier, «en av få som kan si at han har gjort det».

– Der han brukte en ombygget kornlekter utenfor Frankrike, har han og resten av prosjekteringsteamet nå brukt mulighetene i å utvikle et system fra bunnen av, og ikke i konvertering av båt, ler han.

Pilotanlegg på 14.000 kubikkmeter

Pilotanlegget som nå blir utsatt, vil ha en kapasitet på 14.000 kubikkmeter, fordelt på fire kar i en gruppe. I pilotfasen er målet å finne optimal tetthet. Haddal tror den ligger på mellom 50 og 75 kilo per kubikk. Her vil ulike størrelser fisk vokse opp, og målet er fisk med ferdig slaktevekt på fem kilo.

– Hvordan vil et oppskalert Bulandet miljøfisk se ut?

– Vi har selvsagt konkrete tanker rundt dette. Pilotfasen skal likevel først gi oss nødvendig driftserfaring, før vi tenker altfor detaljert rundt konkrete løsninger, sier daglig leder.

Mye av grunnen er at gründerne ønsker å være sikre på at de jobber med optimale løsninger. Ulempen med landbaserte løsninger er at det er vanskelig å endre det som blir bygget.

Det er i første omgang pilotanlegget til høyre som skal bygges. Nå er oppstarten utsatt til neste høst. Foto: Illustrasjon Bulandet Miljøfisk

Lokalt samarbeid

Et samarbeid med naboene i Landøy fiskeoppdrett gir Bulandet miljøfisk erfaring, og fiskeoppdretterne etter hvert tilgang på postsmolt. Gründerne ønsker å være en postsmoltressurs for bedriftene i nærområdet.

– Visjonen vår rundt dette kaller vi «Sunnfjordmodellen».

Anlegget har en produksjonsramme på 5.500 tonn, og Haddal forteller at de vil søke om utvidelser utover dette, etter hvert som alle brikker faller på plass.

– Kravene til utslipp var jo liberale i starten, men utvikling ut over dagens produksjonsbegrensning er avhengig av gode renseløsninger.

Tilsvarende prosjekt i nord

Også Andfjord Salmon på Andøy er i gang med et tilsvarende prosjekt. Anlegget er inntil videre skalert til 1.000 tonn laks i ett basseng. Med tiden tar selskapet sikte på å produsere 10.000 tonn laks i 20 meter dype brønner. Første byggetrinn skal etter planen ferdigstilles i år.

Selv om erfaringene fra norske gjennomstrømningsanlegg godt kan replikeres utenlands, tror ikke Haddal at det blir noe stort problem.

– Det er jo ikke tilfeldig at laksen velger norskekysten når den får velge selv.

Han tror at et samarbeid mellom ulike typer kompetanse, og driftsmodeller der en kombinerer åpne og mer lukkede anlegg vil gi et enormt konkurransefortrinn.

– Det er jo eventuelt RAS-teknologien som er enklest å ta ut av landet, siden den godt kan etableres langt fra kysten.

Han er likevel ikke bekymret for kapasitet og konkurranseevne til den norske akvakulturnæringen.

– Offentlig og sivilt samarbeid, marin forskning i verdensklasse og verdens største og mest komplette næringsklynge er ikke lett å kopiere og utkonkurrere, poengterer Haddal.

Mindre løftehøyde

RAS-teknologien vil være dyrere og mer kraftkrevende enn et gjennomstrømningsanlegg, som opererer med lang mindre løftehøyde for vannet. Haddal tror derfor at det er viktig at den norske næringen har «hånden på rattet» fremover i utviklingen av lukkede og semilukkede anlegg. Det krever også gode rammevilkår, mener han.

På Bulandet står nå tørr, utsprengt byggeplass i fjell klart for en kargruppe på fire kar. Karene går åtte meter ned, og fem meter under havoverflaten, og har avskjæringsvegger for innløp og utløp.

Detaljplanleggingen er også unnagjort, og gründerne forsøker å finne den rette balansen i fremdriften. Det betyr et litt roligere tempo, og færre folk på byggeplassen.

Støtten fra Innovasjon Norge på 23 millioner kroner står ved lag, men er særlig knyttet til oppstart og drift. Selskapet har også fått 20 millioner kroner i innovasjonslån.

– Vi har fått støtte for å utvikle miljøteknologi og utvikle en protokoll for drift i lukkede anlegg etter Bulandet-modellen. Det er samhandlingen mellom teknologi og kompetente mennesker som skaper «innovasjon i driftsmodellen», utdyper daglig leder.

Slik tenker gründerne å gjennomføre slamutskillelse i anlegget på Bulandet. Foto: Illustrasjon Bulandet miljøfisk

50 prosent gjenvinning

Det innebærer også et samarbeid med Norce og Universitetet i Bergen. Sammen skal partene finne gode løsninger for gjenvinning av vann. Målet er minst 50 prosent resirkulering.

– Bulandet Miljøfisk sitt pilotanlegg representerer en unik mulighet til å dokumentere en ny oppdrettsmodell basert på norske fortrinn. Sammen med Akvahub skal vi dokumentere fiskevelferd og utarbeide en driftsprotokoll for produksjon av en svært robust postsmolt og matfisk, uttalte Sigurd Handeland, amanuensis ved Universitetet i Bergen i en pressemelding i 2019.

Unngår bio-filter

Oppdretterne har kalt teknologien for Siras, som står for semi-intensiv resirkulering. Den tar utgangspunkt i kjente og robuste løsninger fra rene gjennomstrømningsanlegg, og er videreutviklet med egne løsninger.

– Målet vårt er å skape et mest mulig optimalt oppvekstmiljø for fisken og effektiv oppsamling av slam, samtidig som man slipper å være avhengig av sjø-RAS-anleggenes potensielt problematiske bio-filter.

Slambehandlingen ligger litt på utsiden av pilotprosjektet, siden det i første omgang bare vil bli produsert 15 til 20 prosent av konsesjonsvolumet.

– Også her ønsker vi å jobbe faglig og grundig med aktuelle leverandører og myndigheter, slik at vi kan få frem noe bra, sier Haddal.