I alle fall når fôringen skal skje automatisk, og store mengder mat skal fordeles ut over et døgn.

Nå skal forskerne lære å forstå oppdrettslaksen bedre. Et tverrfaglig forskningsprosjekt kalt «Appetittstyrt fôringskontroll i oppdrett av laks» tar mål av seg til å finne ut når fisken er sulten, og sørge for at fôring kan avbrytes når den er mett.

Vil tenke behov før gjennomsnitt

– Mye av tankegangen i næringen har dreid seg om biomasse. Da regnes det ut hvor mye en bestemt mengde fisk skal spise, og automaten sprer maten jevnt ut over merden dagen gjennom, sier Sigurd O. Handeland til Tekfisk.

Han er professor ved Universitetet i Bergen, og håper at seks millioner kroner i prosjektstøtte fra Forskningsrådet kan gi mindre matsvinn i havbruksnæringen.

I september ble rundt 400 millioner kroner delt ut til forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. 12 slike prosjekter i havnæringene fikk til sammen 126 millioner kroner.

Sigurd Handeland er forsker i Uni Research, og ansatt ved Universitetet i Bergen. Foto: Andreas R. Graven, Uni Research

Et år med overvåking

I løpet av hele 2021 skal et anlegg ved Lingalaks i Øystese i Hardanger overvåkes. Hydrofoner – ekkolodd – skal registrere hvor fisken står i noten, og hvordan den responderer på ytre stimuli.

Et signal for når fisken er sulten og vil ha mat er typisk når den trekker oppover i vannsøylen. Helt så enkelt er imidlertid ikke naturen skrudd sammen. Både sollys og temperatur er faktorer som påvirker fisken. Også endringer i miljøet rundt vil derfor bli overvåket.

– En utfordring er også om fisken er syk, forteller daglig leder Kristian Botnen i Lingalaks til Tekfisk.

PD, pankreassykdom, vil for eksempel gjøre at fisken står passiv i vannet, forteller han.

Et fullautomatisert anlegg vil lett kunne feiltolke signalene fra fisken.

Nedskalerte forsøk bygger algoritmer

Samtidig med at fisken overvåkes og kartlegges ved Lingalaks i Hardanger, vil forskere ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre gjøre nedskalerte forsøk på hvordan fiskens appetitt påvirkes av endringer i miljø og fiskehelse.

– Forandringer i oksygen og temperatur og måten laksen responderer, vil danne grunnlaget for algoritmer og videre maskinlæring, forteller professor Handeland.

Prosjektet er nemlig i alle høyeste grad digitalisert. Går det etter forskernes plan, vil kunstig intelligens og selvlært datakraft i løpet av året bli flinkere og flinkere til å tilpasse utfôringen.

Kristian Botnen er daglig leder i Lingalaks. Foto: Privat

Teknologien er på plass

Det er imidlertid mye som må på plass før startskuddet går.

– Dette er helt klart et tidkrevende prosjekt, sier Botnen i Lingalaks.

I første omgang må oppdrettsselskapet finne en egnet lokalitet, der uttestingen kan følge minst en produksjonssyklus. Deler av teknologien som ligger i bunn er allerede på plass.

– Det er snakk om videreføring av tanker vi allerede har, forteller han.

Lingalaks har tidligere investert i såkalt ekko-feeding, altså ekkolodd i merd som registrerer tetthet og relativ plassering av fisken. Sonaren treffer fiskeblæren, og brukes til å tolke bevegelser i stimen. Denne informasjonen er verdifull for forskerne.

Faglig prosjektleder fra universitetet blir Ivar Rønnestad, og ansvarlig forsker blir nyansatte Floriana Lai.

Går mot helautomatisering

På sikt vil nok fôring kunne helautomatiseres, tror Botnen.

– Alle dyr er vanedyr, og går tilbake til der det er mat.

Før den tid må imidlertid laksens behov og vaner grundig kartlegges.

Så tidlig i prosjektet er mye ennå uklart, også hvordan forskerne skal håndtere informasjonen fra Lingalaks. Professor Handeland tror at prosjektet nok vil ta i bruk oppdaterte versjoner av ekkoloddet der.

Stor datamengde

Datamengden vil også kreve langt kraftigere maskinvare enn professorens laptop kan hanskes med.

– Vi kan ikke overvåke alt, datamengden blir helt enorm! sier han.

Regnekraft er det imidlertid Cageeye som vil stå for. Selskapet leverer allerede løsninger for appetittstyring, og installerte sin egen ekkoloddløsning hos Lingalaks tilbake i 2018.

Etter et år med overvåking i Hardanger og mindre forsøk i Matre, vil forskernes algoritmer bli testet i en større pilotprosjekt.

– I den fasen vil vi rette opp feil, og se hvordan maskinlæringen fungerer i virkeligheten, sier Handeland.

Koronasituasjon gjør det meste usikkert

Når Tekfisk snakker med ham, har Bergen kommune akkurat strammet inn koronatiltakene i kommunen. Universitetet følger etter, med de følger det får for både forskning og laboratoriedrift.

Hvilke direkte konsekvenser som rammer prosjektet «Appetittstyrt fôringskontroll i oppdrett av laks», er for tidlig å si, mener Handeland.

– Vi starter opp, men ser at aktiviteter kan bli utsatt. Kovid er i det hele tatt forbaska irriterende, supplerer han.

Prosjektgruppen er i en fase der avtaler og dokumenter gjennomgås og revideres før formell oppstart. «Operativ fase» er tenkt på nyåret 2021.

Godt samarbeid med næringen

Handeland skryter av samarbeidet universitetet opplever i møte med næringen. Forskningsprosjektet som starter til neste år omfatter prosjekteier Lingalaks og utstyrsleverandøren Cageeye, forskere fra Universitetet og Havforskningsinstituttet i Bergen i tillegg til japanske National Research Institute of Aquaculture og University of Stirling i Skottland.

Prosjektet med Lingalaks er jobbet frem gjennom et samspill mellom Kabis og Mobiliseringsaktiviteten i Forskningsrådets program Forregion.

Mer midler er lovet

Kabis er kortnavn for en seksårig storsatsing kalt «Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon», som omfatter mange underprosjekter.

– Kabis skal bidra til økt bærekraft i næringen, lover Handeland.

Han røper at hele prosjektet er lovet mer midler fra Forskningsrådet

«Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon» har pågått i tre år, og skal knytte akademia og havbruksnæring sammen for at forskning skal tas i bruk i næringen og sikre vekst. «Appetittstyrt fôringskontroll i oppdrett av laks» hører til Kabis-prosjektets NoFood2Waste-gren.