– Dette prosjektet ble til fordi vi i AquaGen har jobbet med genetikk og rødfarge i laksekjøtt over lang tid. Vi har et godt samarbeid med NMBU og flere publikasjoner sammen allerede, sier seniorforsker i Aquagen Jacob Seilø Torgersen til IntraFish om FHF-prosjektet«Rød laks – genetiske effekter».

Torgersen forteller at AquaGen i et annet prosjekt har laget såkalte CRISPR-linjer (CAS9) for å se nærmere på mekanismer og gener som styrer rødfarge i laksen,

- Men vi har ikke hatt prosjekter å bruke dem i. Så dermed søkte vi sammen til FHF for et nytt prosjekt.

Manglet prosjekt

Blek og ujevn rødfarge i laksemuskler er i økende grad blitt rapportert som et kvalitetsproblem for oppdrettslaksen.

CRISPR er den mest kjente metoden for å klippe og lime i gener til levende organismer. CRISPR-linjene forklarer mekanismene som bidrar til den sterke fargen på laksen som AquaGen har kalt QTL-innOva Red-laks.

I hver CRISPR-linje har de ødelagt funksjonen av et enkelt gen. Torgersen forklarer at de har gått etter tre gener som de antar styrer astaxantin-metabolismen i laks, og påvirker musklenes rødfarge.

– Et stort kvalitetsproblem

I prosjektet skal de se på hvordan hver av disse genene tre påvirker rødfargen samt kartlegge andre gener som er involvert i opptak og omsetting av astaxantin.

Utlysningen til FHF var innen «Fôr og mekanismer involvert i laksens rødfarge», og her kunne ikke genetikken ignoreres, ifølge Torgersen.

– Fôr og genetikk henger jo i hop, så her kan vi ikke bare fokusere på én faktor og ignorere den andre.

Torgersen legger til at det er mange som har lurt på om det faktisk stemmer at laksens kjøtt er blitt blekere med årene.

– Det er ikke mye publisert informasjon å finne rundt omkring bortsett fra en spørreundersøkelse utført av Nofima fra noen år tilbake som viser at rødfargen til laksen var et av de største kvalitetsproblemene hos norsk oppdrettslaks.

Stress og håndtering

«Pigmentnivået har vært jevnt avtagende de siste årene, og i 2020 er det oppdrettere som rapporterer om de laveste pigmentnivåene som er målt i norsk oppdrettslaks noensinne», heter det i prosjektbeskrivelsen på FHFs nettsider.

Rødfargen i laksekjøttet kommer fra astaxantin i fôret til laksen, og det antas at endringer i råvaresammensetningen til laksen, forklarer deler av den bleike fargen til laksekjøttet i dag.

Blekere farge på kjøttet settes også i sammenheng med utfordrende driftsforhold, økt håndtering av fisken og stress. Laksen responderer nemlig på stress ved å bruke astaxantin som antioksidant, for å reparere seg selv.

«For å løse pigmenteringsproblemet har fôrets innhold av astaxantin blitt økt, men på grunn av lavt opptak over tarmen har ikke dette resultert i tilstrekkelig forbedret muskelinnfarging», ifølge prosjektbeskrivelsen.

Genetikk ser ut til å være svært viktig

AquaGen har også utført flere slaktetester, som viser at genetikk er avgjørende for god innfarging. Arvbarheten ligger på omtrent 60 prosent:

«Dette betyr at 60 % av fargen styres av gener involvert i astaxanthinmetabolismen. Et samarbeid mellom AquaGen og CIGENE har identifisert tre quantitative trait locus (QTL)-er som kan øke mengden akkumulert astaxantin i muskel med 2 mg/kg», heter det i prosjektbeskrivelsen.

Der går det også frem at prosjektet vil kartlegge molekylære mekanismer som styrer opptak, transport og omsetning av astaxathin i laks. Med denne grunnleggende kunnskapen er nødvendig for å formulere et fôr som gir nok fargeintensitet i laksefileter.

Prosjektet «Rød laks – genetiske effekter» har fått 4 millioner kroner i støtte fra FHF.

Les mer fra IntraFish: