– Mekanisk behandling kan skape sår, og bakterien Moritella kan da lettere få fotfeste. De siste tre årene har mekanisk lusebehandling blitt omtrent tredoblet i omfang, og det er spesielt på senhøstes og tidlig vinter man har sett denne økningen. Det er en kjensgjerning at håndtering under kalde temperaturer, eller ved inngangen til vinteren, er en risikofaktor for sårutvikling, sier veterinær og teknisk sjef Lene Høgset i MSD Animal Health Norge til IntraFish.

Antall mekaniske behandlinger per år har økt fra 279 i 2017 til 734 behandlinger i 2019.På samme tid har antall termiske behandlinger økt fra 1247 til 1451 per år.

Kilde: Barentswatch-fiskehelse (datasett «tiltak mot lakselus», filterert på mekanisk behandlinger, fra uke 1 2017 til og med uke 33 år 2020)

– Hva er det største problemet–verditap i produksjonen eller fiskevelferd?

– Begge deler er en utfordring. Verditapet er betydelig for næringen og selvsagt ikke ønskelig. Både næringen og MSD Animal Health har fiskevelferd som en høy prioritet. Laksen skal ikke oppleve unødig ubehag. Dyrevelferd står i høysete både ved håndteringsoperasjoner, hvor man kan redusere stress ved hjelp av sederingsmidler, og ved bruk av vaksiner for å forebygge sår, sier Høgset.

Gir lavere driftsresultat

Det er et par tiår siden vintersår var et stort problem i norsk oppdrett, men i løpet av de de seneste årene er sykdommen igjen kommet på agendaen.

Spesielt første kvartal 2020 rapporterte de fleste børsnoterte oppdrettsselskapene at sår var en viktig del av forklaringen til lavere driftsresultat.

– Kan du kvantifisere tapet?

– Det er betydelig, men å sette et konkret tall på det er ikke lett. Oppdrettsselskapene som er børsnoterte, har gjerne estimert inntektstap i sine års- eller kvartalsrapporter. Enkelte selskap klarer seg helt uten å få sår på fisken, og klarer å gjenta slike gode resultat år etter år, sier hun.

Nedklassing gir verditap

Mattilsynet får rapporter fra lakseslakteriene med informasjon om hva som er hovedårsaken til nedklassing fra superior kvalitet til produksjonsfisk (prodfisk). Andelen slakteri som forteller om sår som hovednedklassingsårsak, er økende. De største økonomiske konsekvensene er trolig nedklassing på slaktelinje, der lavere kvalitet normalt gir 5–15 kroner mindre i inntekt per kilo for sårfisk sammenlignet med superior klassifisert fisk.

Høgset sier at norske fagfolk tidligere har uttalt at vintersår i Norge koster et tresifret antall millioner kroner årlig.

Vintersår. Foto: MSD Animal Health Norge

-Finnes det en hovedårsak?

– Det er i hovedsak sår forårsaket av håndtering og ytre påkjenninger som kan skape skader i hud- og slimlag, som i kombinasjon med stress og bakterier i vannet gir opphav til sårutvikling. Ved kalde temperaturer vil det ta lengre tid før små sår og skader gror, både fordi fisken er vekselvarm, slik at sårlegningen går saktere når det er kaldt, og fordi vintersår-bakterien trives godt og formerer seg raskt når det er kalde sjøtemperaturer.

HVA ER PRODUKSJONSFISK?
  • Norsk oppdrettslaks graderes av bransjen selv, etter en felles bransjestandard (NBS 10-01) fra 1999.
  • Klassene er superior, ordinær og produksjon. Det aller meste av fisken, typisk over 90 prosent, er superior. Andelen kan variere noe fra årstid til årstid, og landsdel til landsdel.
  • Det er objektive krav til fisk i hver klasse, som blant annet går på farge, flekker, sår, fasthet, skader, blødninger og form.
  • Beskrivelsen av superior er «et førsteklasses produkt med egenskaper som gjør det velegnet til alle formål. Produktet er uten betydelige feil, skader eller mangler og har et positivt helhetsinntrykk».
  • Den dårligste fisken, produksjon, kan ikke eksporteres ut av EØS. Typiske tegn for denne kan være kjønnsmodning, sår, misdannelser eller «grove behandlingsfeil».
  • Det er ingen offisiell eller uavhengig tredjepart som bedømmer fisken (foruten i spesielle tilfeller hvor Mattilsynet kan stoppe eksport av produksjonsfisk).

Kilder: NBS 10–01 samt ulike industriaktører.

– Skyldes vintersår kun én type bakterie?

– Vintersår kan skyldes flere typer bakterier. Moritella, den vanligste bakterien som forårsaker vintersår, trives best i temperaturer lavere enn 8 grader. Det kan også påvises andre bakterier i sårene, slik som Vibrio-arter eller Tenacibaculum. Mange Vibrio-bakterier trives ved høyere temperaturer enn moritella-bakterier, og vi ser oftere Vibrio-forårsakede sår på sommer og høst. Tenacibaculum blir mer og mer vanlig over hele landet; først ble den kjent fra de nordligste fylkene, men nå påvises den også på Vestlandet titt og ofte. Ofte kan det starte med en mekanisk skade på hud og slimlag som gjør at bakterier får feste og sår utvikles.

Bakterien endrer seg

– Hvor lang tid tar det før bakterien muterer?

– Moritella-bakteriene er ikke helt ensartet genetisk. Selv om de har samme navn, kan de genetisk deles inn i ulike grupper, såkalte klonale cluster. Dette har blant annet Veterinærinstituttet studert nærmere. De kan altså endre seg, men dette tar flere tiår. Det ser ut til at det er en atypisk variant som har vært årsak til noen av problemene hos noen oppdrettere, men denne ser ut til å ha vært til stede helt siden 2011 og er sånn sett ikke helt ny. Hvorfor disse endringene skjer, er nok en del av evolusjonen som oppstår både hos bakterier, virus, i planteriket og i dyreriket. Artene tilpasser seg for bedre overlevelse, sier Høgset.

I Skottland er det den atypiske varianten av Moritella-bakterien som forårsaker vintersår.

– Det er også vanlig med sår i Chile, og her er Tenicibaculum en viktig årsak. I Nord Amerika er sommersår hovedproblem, og det forårsakes av et kompleks av ulike bakterier, sier hun.

Teknisk sjef Lene Høgset i MSD Animal Health i Norge. Foto: Bent-Are Jensen

Bruker ikke antibiotika

– Hva kan oppdrettsselskapene gjøre for å redusere omfanget av sårskader?

– Vintersår kan forebygges ved å redusere risikoen for ytre skader og sår gjennom skånsom håndtering, og i tillegg forebygges med korrekt vaksinering. Når man først har fått utbrudd, er det mulig å benytte antibiotika, men antibiotika brukes i praksis ikke i norsk oppdrettsnæring, fordi det er bedre å forebygge med vaksinering enn å behandle i ettertid. Å vaksinere mot bakteriesykdommer er en mer bærekraftig løsning, sier Høgset.

I Norge er det tre legemiddelselskaper som har utviklet til sammen fem multivaksiner med komponent mot vintersår.

– Venter man på nye og bedre vaksiner?

– Vi i MSD Animal Health kom med en ny og forbedret vaksine i 2015, og våre erfaringer viser at våre nyeste multivaksiner er spesielt gode mot vintersår. Vi arbeider kontinuerlig med forskning for å øke forståelsen av vintersår og forebygge sårutvikling generelt. Å fortløpende vurdere behovet for nye vaksiner inngår i forskningen, sier Høgset.

Veterinær og teknisk sjef Lene Høgset i MSD Animal Health Norge og kollega Ole Høstmark. Foto: MSD
MSD
  • er ett av verdens største farmasøytiske selskaper, med hovedkontor i delstaten New Jersey i USA
  • Konsernet har rundt 70.000 ansatte i 120 land og 31 fabrikker
  • Det multinasjonale konsernet driver både innen human- og veterinærmedisin, og det har mange datterselskaper
  • I Norge ligger hovedkontoret for fiskehelse i Bergen. Det har 23 ansatte i salgs- og markedsavdelingen (MSD Animal Health Norge AS)
  • I Norge er forskningsavdelingen, MSD Animal Health Innovation, også lokalisert i Bergen med 19 ansatte lokalt, men har tilknytning til forskningsavdelinger globalt i MSD
  • MSD Animal Health Norge driver innen akvakultur, produksjonsdyr på land og kjæledyr
  • Du finner selskapets norske nettside HER og omtale på norsk Wikipedia HER