Selskapet Mohn Drilling søkte om seks utviklingstillatelser til konseptet «DigiFarm», men fikk avslag fra Fiskeridirektoratet i desember 2018. Avslaget ble påklaget og nå har Nærings- og fiskeridepartementet gjort sin endelige vurdering og vedtaket opprettholdes. Det viser dokumenter som IntraFish har fått innsyn i.

– Vi føler litt at de hadde allerede bestemt seg, at de har fått noen føringer på at det ikke skulle ut noen flere tillatelser. Vi føler at hverken direktoratet eller departementet har forstått eller ikke ville forstå det vi har kommet med. De kan bruke skjønn og det betyr at de er relativt uangripelige, sier Magnus Rogne Myklebost. Han er utviklingssjef i Mohn Technology, som er den delen av Mohn Drilling som driver utvikling og forskning på teknologi til havbruk og fiske.

Mohn-familien på eiersiden

Mohn Drilling er eid av deler av Mohn-familien, hvor Stein Mohn er styreleder.

– Når vi bruker mye tid på research av forskningsresultater og beregninger for å utvikle prosjekter vårt, og så sier de: «Vi tror det vil funke, men ikke nødvendigvis så bra som dere sier». Det har vært en ganske frustrerende prosess. Vi er ikke oppdrettere, men et teknologifirma som brenner for oppdrettsnæringen, og vi har brukt ganske mye tid og ressurser på konseptet, sier Myklebost videre.

Magnus Rogne Myklebost er utviklingssjef i Mohn Technology. Foto: Privat

Autonom drift

Mohn Drilling beskriver DigiFarm som et konsept for mer autonom drift av akvakulturanlegg. Det fremgår av søknaden at en målsetning for konseptet er å «utvikle en ny og enklere måte å drive oppdrett på med svært høy presisjon, som gir vesentlig bedre fiskevelferd, HMS og redusert rømningsfare gjennom et delvis autonomt, semilukket merdsystem».

Ifølge Mohn Drilling skal sentrale prosesser som fôring, etterfylling av fôr, overvåking av fiskevelferd, notvask og notinspeksjon være autonome.

Fiskeridirektoratet mente at konseptet DigiFarm innebærer forbedret produksjonsteknologi i form av automatisert fôringsanlegg og oppsamling av slam, fôr og dødsfisk.

Fiskeridirektoratet påpeker imidlertid at vilkåret om «betydelig innovasjon» innebærer en høy terskel. Etter en helhetsvurdering er det Fiskeridirektoratets vurdering at konseptet DigiFarm samlet sett ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon».

I vedtaket fra NFD står det blant annet:

«Departementet har etter dette i likhet med direktoratet kommet til at konseptet – etter en helhetsvurdering – ikke når opp til den høye terskelen for betydelig innovasjon.»

– Har ikke fått føringer

Fiskeridirektoratet skriver i en epost til IntraFish at de mottok mange og til dels omfattende og gjennomarbeidede søknader om utviklingstillatelser, og at de har forståelse for at søkerne blir skuffet av å få avslag på sin søknad.

– Fiskeridirektoratet har foretatt en grundig behandling av hver enkelt søknad om utviklingstillatelser. Alle søknadene er vurdert etter tildelingsvilkårene i laksetildelingsforskriften og tilhørende retningslinjer, og Fiskeridirektoratet har ikke fått noen føringer for antallet utviklingstillatelser som skulle tildeles, skriver seksjonssjef Anne B. Osland i kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.

Anne B. Osland, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet. Hun er ansvarlig for behandlingen av søknader om utviklingstillatelser. Foto: Camilla Aadland

Går vider med prosjektet

– Hva tenker dere å gjøre videre med prosjektet?

– Vi kommer til å gå videre med deler av prosjektet, men ikke i så stor skala og vi kommer ikke til å gjøre like mye forskningsarbeid som vi hadde gjort med en utviklingstillatelse. Det er dyrt å gjøre mange storskalaforsøk, men vi har en del potensielle samarbeidspartnere i bransjen som er veldig interessert i flere av konseptene, sier Rogne Myklebost.

Han oppfatter at hovedpoenget med ordningen skulle være å skape teknologi som blir brukt og kommer næringen til gode.

– Staten har ved ordningen mulighet til «gratis» teknologiutvikling for bransjen og landet. Støtteordninger som Innovasjon Norge og Forskningsrådet betaler ut penger til forskning og utvikling, ved utviklingstillatelser er det kun en reduksjon i potensielle inntekter. Vi har spilt på ting som gir Norge konkurransefortrinn, våre fine fjorder og teknologi som ikke direkte lar seg eksportere til Kina og USA.

Høy terskel for å få tillatelser

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) skriver i en epost til IntraFish at det er mange søkere som har lagt ned betydelige ressurser på sine søknader, og at Fiskeridirektoratet og NFD bruker betydelige saksbehandlingsressurser for at alle søknadene skal få en grundig behandling.

– Tillatelser til oppdrett av laks og ørret har stor verdi, slik auksjonen i august 2020 viser. En tillatelse som tildeles gjennom ordningen kan senere konverteres til en kommersiell matfisktillatelse for 10 millioner kroner (indeksregulert). Det er og bør være en høy terskel for å få tildelt utviklingstillatelser, men det medfører også at mange vil få avslag, skriver kommunikasjonsrådgiver i NFD, Lisa Nordøen, i eposten. Hun legger til:

– Det er også viktig å ha noen begrensninger for miljøets del. Før vi blir bedre til å håndtere de biologiske utfordringene som næringen har må vi anerkjenne at dagens miljøsituasjon tilsier at det må være begrensninger på antallet tillatelser som kan tildeles totalt i Norge.

Les flere saker fra IntraFish:

Wilsgård får lokalitet trukket tilbake – ønsker å bruke den til utviklingsprosjekt

Disse søknadene om utviklingstillatelser er fortsatt til klagebehandling

Departementet med fem vedtak om utviklingstillatelser