Et av de store stridstemaene rundt oppdrett er rømt fisk som blander seg med villaks.
Steril laks som ikke søker seg til elvene kan langt på vei fjerne denne trusselen mot naturens genbank. Men hvordan kan steril fisk formere seg?
For fire år siden startet forskere ved Havforskningsinstituttet et prosjekt for å kunne produsere steril oppdrettslaks. Det vil si, nok et prosjekt.
– Vi prøver på alle mulige måter! ler Anna Wargelius.
Les også: Hva hvis genforskning kan bidra til å mette flere folk med fisk?
Steril og kjønnsmoden
Wargelius er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, utdannet molekylærbiolog, og har vært ved instituttet siden 2002. Virgin-prosjektet som hun startet i 2016 har i disse dager nådd en viktig milepæl.
– Først nå er stamfisken ferdig. Det går ikke så fort med fisk, sier forskeren.
I morgen skal hun krysse ut fisk som er genetisk steril fisk, men som har kjønnsceller.
Det er her Tekfisk må be om en ekstra forklaring på den patenterte løsningen.
– Det vi gjør er at vi tilsetter proteiner vi tok bort tidlig i prosessen, slik at stamfisken utvikler kjønnsceller og blir kjønnsmoden, men at den ikke gir denne muligheten videre til neste generasjon.
Klipp- og lim-teknologien Crispr
Teknologien som gjorde det mulig, har gitt skaperne Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna årets nobelpris i kjemi.
Ordet revolusjon er det Nobelinstituttet selv som bruker om «gensaksen» Crispr. I den har forskerne et svært nøyaktig verktøy til å endre arvematerialet i dyr, planter og mikroorganismer. Bruksområdet er nær sagt uendelig. Medisinsk behandling, matproduksjon, genetiske sykdommer.
Og til å gi fisken en kledelig gulfarge.
– Vi bruker gul markør for å bruke så lite forsøksfisk som mulig, forteller hun.
Det er dyrt å screen mange forsøksdyr, og fargen muliggjør å kutte antall individer.
– Etikk. Færre dyr i forsøket, utdyper hun.
Se forskernes video av metoden:
Nordmenn tidlig ute
I Norge var forskerne ved Havforskningsinstituttet blant de første i Norge til å ta i bruk Crispr.
Crispr – uttales krisper – står for clustered regularly interspaced short palindromic repeats.
Metoden gjør bruk av enzymet Cas9, som angriper fremmed DNA. Cas9 kan «programmeres» med RNA, eller ribonukleinsyre på norsk. RNA styrer Cas9-proteinet, som i sin tur «klipper» DNA-et i et befruktet lakseembryo i to.
Selv om proteinet fjerner bestemte gener, vil DNA-et fungere som før, bare med genet avslått.
– Det er altså cellene selv som gjør mutasjonen når de reparerer seg selv. Crispr gjør at vi kan designe et RNA som binder presist der vi har bestemt på genet, sier Wargelius.
Wargelius forteller om flere ulike løp med samme mål. Prosjektet Salmo Sterile i 2012 satte seg fore å finne proteiner som var viktige for danning av kjønnsceller. Proteinene var derfor kandidater for en vaksine til å slå ut kjønnscellene. Et annet prosjekt, Stermfesal, bruker vaksinering for å sterilisere gjennom proteiner på utsiden av cellene. Dette prosjektet er ennå ikke konkludert.
Les også: – Utfordringer i lakseoppdrett kan løses ved genteknologi
Enorme potensial
Crispr-metoden fungerer på alle levende organismer, og har et enormt potensial, forteller forskningssjefen. Enzymet Cas9 stammer fra bakterier, og har gjort genendringer både enklere og langt rimeligere. Hun forteller at prosedyren ikke er så avansert i seg selv, men at den gjør det langt enklere for forskerne.
– Vi kunne gjort det samme med gammeldags teknologi, forteller hun.
Med det mener hun tradisjonelle avlsteknikker og kjemiske løsninger. Denne typen metode er også lovlig og akseptert i matvareindustrien, men langt mer omfattende og krevende.
– Problemet er at det vi gjør er en mutasjon, og derfor faller inn under GMO-lovgivingen.
Norge forholder seg nemlig til EUs svært restriktive regelverk overfor genmodifisert mat. Det kan gjøre det vanskelig for oppdrettere som vil søke om dispensasjon fra reglene.
Skal se på regelverket
Wargelius kommer rett fra kick-off i et regjeringsutvalg hun skal lede. Utredningsutvalget skal se på nettopp regelverket rundt denne typen ny teknologi.
Hun understreker at det ikke er forskerne som skal ta de etiske valgene rundt genmanipulasjon, men at der helt klart er store fordeler å hente både for miljø og i samfunnsnytte.
– Sterile fisk vil ikke påvirke villfisk slik vi opplever i dag. Kanskje kan det gjøre at man ser annerledes på GMO, sier hun.
I mellomtiden hjelper Crispr forskerne med å forstå biologien til laksen.
– Hvordan påvirker genmodifisering kvalitet og helse hos laksen?
– Det har vi faktisk et eget prosjekt på, røper Wargelius.
Sterwell, som det pågående prosjektet heter, har ikke funnet egenskaper som skiller laksen fra annen laks. Det at den ikke blir kjønnsmoden, er faktisk en fordel, forteller hun.
– Kjønnsmoden laks i sjøvann er mer mottagelig for sykdom, og vokser ikke like bra.
Når en villaks blir kjønnsmoden, trekker den inn mot elvene. Blant oppdrettslaksen er det bare kjønnsmoden, rømt fisk som får den sjansen. Steril laks kan ikke formere seg, og vil trolig heller ikke søke mot ferskvann.
Les også: Rapport: Vårutsatt steril laks har det best
