Seabee er et nasjonalt dronesenter som etableres i Oslo og Trondheim. Prosjektet startet 1. april i år, men det offisielle startskuddet gikk av i juni da rundt 40 personer samlet seg til oppstartsmøte.

– Dette trengs for å gjøre forskning på og forvaltning av kystsonen billigere og mer effektivt enn i dag, sier Kasper Hancke, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og leder for Seabee.

Droner er allerede mye brukt av aktørene i prosjektet og mange andre langs kysten i Norge. Det Seabee skal gjøre er å samle innsats og krefter.

To droneverksteder

Seabee er et såkalt infrastrukturprosjekt, finansiert med 60 millioner kroner fra Norges forskningsråd. I praksis vil det nå etableres to verksted, et i Oslo hos Niva og ett ved NTNU i Trondheim.

Der skal det bygges opp en park av droner, kameraer og andre sensorer som kan brukes til forskning og overvåkning. Dette skal kombineres med analyseverktøy, bygget på maskinlæring, med bildebehandling og dataanalyse.

Enkelt sagt koker dette igjen ned til en webportal der informasjonen blir tilgjengelig for den som skulle være interessert.

I og med at prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, er utgangspunktet at all data og informasjon fra dronene skal være åpne og tilgjengelige.

– Men vi har diskutert noen scenarioer man kan tenke seg noen unntak, sier prosjektlederen.

Kasper Hancke inspiserer en M600-drone fra DJI. Den kartla habitater i Sandvikbukta og Oslofjorden i 2017. Foto: Eli Rinde/Niva

Deler erfaring og analyser

Dette er et samarbeid mellom Niva, NTNU, Norsk Regnesentral, Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet og miljøsenteret GRID-Arendal. Andøya Space Center og Spectrofly er med som industripartnere.

– Vi deler på bruken og slipper å kjøpe hver våre droner. Men vel så viktig er at vi deler på erfaringer og dataanalysene, sier Hancke.

Dronene i seg selv er ganske billige. Sensorene kan gjerne koste mer. Men ikke minst er teknologien for å gjøre data om til informasjon kostnadskrevende.

Maskinlæring

For det aller viktigste er systemene som kan kverne og knuse dataene.

– Det er ingen som har bruk for en terabyte med data. Vi skal utvikle programvaren som skal behandle dem til noe vi kan bruke, sier Hancke.

Der skal de ta i bruk maskinlæring.

– Vi bygger videre på det som finnes, vi utvikler ikke nye programvarer. Norsk Regnesentral er langt fremme på det, sier Hancke.

Kasper Hancke, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) og leder for Seabee, her på feltarbeid i Oslofjorden. Foto: Robert Poulsen/Niva

Ulike droner

Hancke viser til at Niva, Nina og Havforskningsinstituttet ofte bruker båter eller også fly til mange av oppgavene de nå håper dronene skal overta.

– Å bruke båter er dyrt, det krever mannskap og tar lang tid. Dronene er bare en ny type plattform for å frembringe data på kysten.

– Dronene vil ikke ta over for satellitt, men være et supplement. Dronene bidrar med høyere oppløsning, de kan flys når og hvor man har lyst og gir informasjon også når det er overskyet.

De skal kombinere ulike typer droner. Det vil først og fremst være snakk om flyvende droner, men også noen som går i havoverflaten og noen undervannsdroner.

– Vi har klassiske rotordroner, slike du kjenner fra lekebutikken bare i litt større format. Vi flyr også med fastvingedroner og noen autonome fly. De er veldig stille og kan dekke store områder på kort tid. Dronene kan fly i ulike høyder, fra 50 meter til et par kilometers høyde, avhengig av formålet.

Dronene i vann skal primært brukes til å verifisere dataene fra de flyvende dronene, men også for å detaljstudere områder med bedre oppløsning og mer informasjon enn det som er mulig fra luften.

Utsikten til DJI drone M600. Foto: Kasper Hancke/Niva

Fire områder i første omgang

I første omgang ser de rundt 40 personene i prosjektgruppa på fire applikasjoner:

  • Kartlegging av habitat i kystsonen.
  • Telling av sjøfugler.
  • Telling av sjøpattedyr, spesielt sel, men også hval.
  • Overvåkning av vannmiljø og -kvalitet.

Dette siste kan blant annet innebære bedre varslingssystemer for algeforekomster og -oppblomstringer fremover, mener Hancke. Noe som helt klart vil komme oppdrettere til gode, fjorårets algeinvasjon tatt i betraktning.

Prototype om tre år

18 millioner kroner skal går til innkjøp av droner, sensorer, kameraer og annen teknologi.

Deretter er det dronepilottrening og testflyvning som står på programmet. Våren 2021 skal de starte med oppgaver i felt.

Om tre år håper de å ha på plass en prototype for verktøykassen som altså er målet for prosjektet.

– Jeg tror at Seabee har en rekkevidde langt utover det vi har satt opp foreløpig, sier Hancke.