Rett før jul i fjor ble det klart at Salaks fikk seks utviklingstillatelser til konseptet Fjordmax, etter at de opprinnelig fikk nei fra Fiskeridirektoratet.

– Vi estimerer en produksjonsøkning på 80 prosent med Fjordmax og ti-tolv nye arbeidsplasser. I tillegg kommer arbeidsplasser i tilstøtende virksomhet, slik som smoltproduksjon, brønnbåt og slakteri. Totalt vil det være snakk om flere titalls arbeidsplasser, sier prosjektleder Karl Eirik Bekkeli til Fiskeribladet som har vært på besøk hos oppdrettsselskapet i Salangaen kommune i Sør-Troms.

Karl Eirik Bekkeli er sønn av Odd Bekkeli som startet Salangfisk/Salaks AS i 1979, og som har tre av sine fire barn ansatt i bedriften, samt en brorsønn og flere barnebarn.

Driftssjef Terje Bertheussen, prosjektleder Karl Erik Bekkeli og kvalitetsskoordinator Synne Madsen i Salaks ser ferm til å teste ut Fjordmax. Foto: Jørn Mikael Hagen

Åpen og i sjø

Fjordmax er en fast forankret oppdrettsplattform med bærende stålkonstruksjon. Den er triangulær med tre produksjonsenheter. Hver enhet består av en not, luseskjørt, rømningsnett og en integrert enhet for oppsamling av slam.

Produksjonen overvåkes og styres fra et kontrollrom sentralt på plattformen.

Løsingen er verken lukket eller plassert på land, men en løsning som bedre nyttiggjør seg av naturens gratis tilførsel av friskt vann på en bærekraftig måte. Opp mot 90 prosent av fiskens avføring og eventuelt fôrspill samles opp ved hjelp av store trakter med pumpesystemer montert i bunnen av merdene.

– Naturen har gitt oss en helt gratis pumpeløsning som gir laksen akkurat det den trenger. Ved å bruke denne ressursen sparer man mye energi kontra det å lukke anleggene helt. Det er enorme vannvolumer som må skiftes ut og filtreres med energi- og kostnadskrevende pumpeløsninger, forteller Bekkeli.

Slik vil kontrollrommet til Fjordmax bli seende ut. Foto: NSK Ship Design

Tar lite areal

Han fremhever også at Fjordmax er arealeffektiv. Plattformen opptar for eksempel bare en fjerdedel av arealet de i dag bruker på en lokalitet Storvika.

– Der har vi inntil 18 tradisjonelle plastmerder for opptil 4500 tonn laks. Dette anlegget opptar 77.000 kvadratmeter i overflaten, mens Fjordmax vil klare seg med drøye 18.000 kvadratmeter, sier Bekkeli.

Salaks har til samme åtte lokaliteter fordelt på kommunene Dyrøy, Lavangen, Salangen, Sørreisa og Harstad. Til sammen har konsernet cirka 100 ansatte.

Se videoen Salaks har laget om utviklingskonseptet:

Kunne vært verre

2019 bød på dødsalger, jordras, giftgass og ILA. Algeinvasjonen tok livet av 425.000 fisk. Hydrogensulfid-utvikling i flere kar endte med 600.000 død stor-smolt.

Dramatisk, til tross. Hos Salaks og Salangfisk tenker de at de slapp relativt «billig» unna, sammenlignet med andre oppdrettsaktører. Samt at de maktet å komme seg gjennom algekrisa med egne ressurser.

– Det var mye «armer og bein», men andre hadde det langt verre enn oss. Men når årets vår kom så fulgte vi ekstra godt med, sier driftssjef Terje Bertheussen.

Deler av tapet hentet bedriften inn ved å kompensere med smolt og en høyere snittvekt ved slakting.

Rune Gjertsen og Tom Andre Kristoffersen fôrer laksen i merdene. Foto: Jørn Mikael Hagen

Fisk i Fjordmax i 2023

– Med et dramatisk 2019 lagt bak seg. Hva tenkte dere da koronapandemien inntok Norge?

– Nasjonen ble jo forelagt et ganske dramatisk scenario. Men vi innså heldigvis raskt at den ikke ble å påvirke oss i stor grad. Vi har driftet som normalt under hele perioden, svarer Bertheussen.

Like fullt har de uforutsette hendelsene fra 2019 gjort at realiseringen av Fjordmax ligger litt etter tidsskjema. Og heller ikke 2020 blir noe godt år for bedriften med et slaktevolum bare halvparten så stort som ønsket.

– Fra mai 2021 ser vi for oss at vi er på ønsket nivå igjen og fra 2023 håper vi å kunne teste ut Fjordmax i Astafjorden, sier Bekkeli.