Så er de heller ikke C-Feed, Trøndelag-selskapet med utspring i det som i startåret het Sintef. Selskapet teller 11 ansatte, og har hovedkontor i Vanviken tvers over fjorden fra Trondheim. De har siden 2014 satset på oppdrett av levendefôr til blant annet rensefisk og torsk. Produktet er klekkeklare egg av copepoder, eller hoppekreps på norsk.

Mye har skjedd siden 2019

Planktonet hoppekreps har et større marked i utlandet enn hjemme, men nå er ting i ferd med å endre seg på hjemmebane.

Tore M. Remman er daglig leder i C-Feed. Da Tekfisk snakket med ham i 2019, var han litt usikker på det norske markedet. Torskeoppdrett var ikke det heteste, og satsingen på berggylt hadde ennå ikke tatt av.

Siden den tid har mye skjedd. Også covid-19.

– Vi har hatt et litt vanskelig år, medgir Remman.

Først og fremst er det distribusjon som har lidd under restriksjonene.

Tore Remman er daglig leder i C-Feed. Foto: Vegard Solsletten

Morsmelk for fisk

At han likevel er en «absolutt optimist», skyldes et voksende norsk marked for både rensefisk og oppdrett av torsk, i tillegg til økende etterspørsel globalt.

– Hva er så spesielt med hoppekreps?

– Dette er morsmelk for fisk! Det er i starten grunnlaget for senere ernæring legges.

Den vesle hoppekrepsen er en type fôr som alle marine arter kan spise helt fra starten av. Daglig leder sammenligner med det ernæringsforskning hos mennesker viser, nemlig at de første 1000 dagene i barnets liv er svært viktige for videre helse, vekst og næringsopptak.

Ikke aktuell for laksefisk

På de fleste arter av fisk som er testet er overlevelsen mangedoblet. Remman forteller om dokumentert, økt slaktevekt på 15 til 20 prosent på torsk som har spist hoppekreps de første kritiske ukene.

– Men laks, da?

– Laks kunne spist det, men lakseyngelen er stor når den fødes, og foretrekker formulert fôr som pellets.


Les også: Mener Norge har et unikt utgangspunkt for å oppdrette nye arter


Det er med andre ord størrelse og biologi som bestemmer markedet. Rensefisken berggylt kan for eksempel nyttiggjøre seg av den naturlige maten helt fra den kommer ut av plommesekken. Berggylt er et populært supplement til rognkjeks, og tåler høyere temperaturer og spiser mer lus en «konkurrenten». Da selskapet startet opp, var der bare en håndfull leverandører av berggylt. I dag nærmer tallet seg 15, i et stadig voksende marked.

– Og vi er del av løsningen, sier han.

Hør Tore Remman fortelle om C-Feed i en Tekfisk-podkast fra 2019:

Innenlandsmarkedet har reddet koronaåret

Kveite og spesielt torsk er også voksende markeder for copepodene. Det er innenlandsmarkedet som har reddet koronaåret for trønderne. I 2019 hadde selskapet en omsetning på 8,3 millioner kroner, en mangedobling siden 2017. 2020 «vil bli langt bedre», forteller Remman, som i starten av året hadde sett for seg en skarpere kurve oppover.

– Året som kommer, og neste år kommer til å ta av, spår han.

Fjoråret har nemlig blitt brukt til å doble produksjon og kapasitet, og til å komme seg videre fra det som var et pilotanlegg for hoppekrepsproduksjon. Remman tror de store markedene er i ferd med å våkne nå.

– Riktig ernæring i starten betyr redusert fôrfaktor for slaktefisken.

Dette betyr reduserte kostnader for oppdretter, men må også ses i sammenheng med økt bærekraft og utnyttelse av proteinressurser.

– Dette er nøkkelen for å kunne produsere mer mat fra havene til en økende befolkning.


Les også: Nortuna har avtale med varme Kapp Verde om tunfiskoppdrett. Kalde Norge kan stå for tur.


Vil utvikle «større» fôr

Ikke alt er smått i Trøndelag. Remman røper at de ønsker å utvikle også større typer fôr, basert på det samme konseptet med levende fôr.

– Det blir trolig en avart av hoppekrepsen, eller en annen art.

Selv om selskapet fremdeles samarbeider med Sintef Ocean, har de ikke sterkere bindinger enn en eierandel.

– Vi jobber med både nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og selskap, ikke bare med Sintef.

Selskapets forretningsidé er distribusjon av hoppekrepsegg i små flasker til både lokale og globale kunder. Én flaske inneholder 100 millioner egg. Selve klekkingen skjer hos kunde i allerede etablerte løsninger.

– Det norske markedet er i ferd med å lære seg dette. Vi bistår med hjelp til å designe nye klekkeri, og modifisere eksisterende produksjonsfasiliteter, både nasjonalt og internasjonalt.


Les også: Fersk rapport vurderer 30 oppdrettsarter som aktuelle for Norge


Asiatiske fiskeslag

Konkurrenter med løsning fra dag én, finnes ikke. De etablerte løsningene, basert på to ulike typer fôr – rotatorier og artemia – i de forskjellige vekstfasene, er mindre effektive som næring, sier daglig leder.

Nå er selskapet i full gang med å etablere seg i markedene i blant annet Singapore og Thailand, der mer eksotiske fiskeslag som seriola, grouper, barramundi og seabream, kan ha hoppekreps på menyen.

Tunfiskoppdrettere, slik som norske Jan-Helge Dahl og hans Nortuna på Kapp Verde nyttiggjør seg også av hoppekreps som næringskilde. Nortuna starter produksjon av tunfisk til sommeren, og C-Feed er leverandør.

Også norske Planktonic satser på produksjon av levendefôr. Trondheimssfirmaet satser på rur, et krepsdyr som til forveksling ser ut som skjell.


Les også: Mye av forskningen på norske hoppekrepser er hundre år gammel. Det skal hun gjøre noe med.


Fôr til fôret

Det er mye forskning som ligger bak selve eggproduksjonen, og som i all oppdrett er kosthold viktig. Fôret til fôret er mikroalger, som forskerne har klart å dyrke frem i stor skala. Det å produsere et plankton i tette konsentrasjoner er suksesshistorien til trønderne.

I 2016 åpnet C-Feed det første kommersielle anlegget for kommersiell produksjon av hoppekreps. Virksomheten dreier seg rundt produksjon, konservering og distribusjon. Nøkkelen ligger i effektiv drift.

– Måten vi produserer copepodene på, gjør at de vokser tettere enn de gjør i naturen. Og så er det så bærekraftig! Vi bruker stort sett bare CO2 og lys som innsatsmidler. Vi høster ikke fra havene, vi produserer alt på land i en kontrollert prosess, og bidrar til langt bedre ressursutnyttelse for oppdrett av fisk.

– Kan copepoder være en mulig proteinkilde for mennesker?

– Aldri si aldri. Remman trekker på det.

– Produktet har veldig gode fettsyrer, men jeg har mer tro på at vi kan produsere våre mikroalger til menneskeføde, eller som ingrediens i fôr. Det er ansett som en god erstatning.