Simon Nesse Økland har nettopp hatt selveste statisministeren på virtuell snorklipping av verdens første helelektriske oppdrettslokalitet. Det meste handler om hav for bømlingen, som også legger familieferien til det kystnære.

– Hvilket prosjekt er viktig for dere akkurat nå?

– Vi holder jo på med helelektrifiseringsprosjektet, som vi snakket om sist. Der er vi egentlig ferdige, og holder på å høste ut denne generasjonen laks på lokaliteten. Vi lærer av pilotperosjektet, og vil få orden på alle barnesykdommer til vårutsettet. Men det er jo mye annet vi holder på med. Akkurat nå har vi innført Workplace i bedriften, altså Facebook for bedrift. Vi er snart 500 i konsernet, og det er så viktig at alle kan lære av hverandre og om verdikjeden. Kulturbygging og samhold er bare positivt. Vi må være flinke å legge ut innhold om alt det spennende som skjer på sjø og land.

– Hva fikk deg inn i havbruksnæringen?

– Jeg bestemte meg tidlig at jeg ville utdanne meg innen noe som hadde med hav å gjøre. Jeg ble den aller siste som ble uteksaminert som sivilingeniør havbruk ved NTH/NTNU i Trondheim. Etter det tok de en tyve års pause før de begynte på igjen! Jeg var heldig, og fikk jobb i et fellesprosjekt i Espevær laks, Brandasund fiskeforedling og Bremnes Seashore. Deretter ble det Bremnes Seashore, der jeg har vært i nesten tyve år i ulike roller. Jeg er jo bømling, og er interessert i livet i fjæresteinene. Det er jo nesten barnedrømmen, dette.

– Hvordan blir sommeren 2020?

– Den blir ikke så annerledes. Min kone er fra Sørlandet, så det blir ferie der og på vestsiden av Bømlo. Det er vår måte å feriere på.

Økland ville kanskje aller helst vært en avslappet flatøsters. Foto: Havforskningsinstituttet

– Hvilken fisk ville du vært og hvorfor?

– Må jeg være en fisk?

– Du kan være et bløtdyr?

– Da vil jeg være en norske flatøsters, ikke en sånn invaderende og irriterende stillehavsøsters. Bare slappe av, nyte havet, og ikke si så mye ... Jeg driver faktisk med østers på si, i gründerbedriften Vest i havet! Det vil si, vi kaller østers for «Vesters», da. Det er ikke så mange som baler med det. De få som gjør det er kulturbærere, vil jeg si. Jeg kunne godt ønsket at statusen ble hevet litt, og at vi bevarte den norske, naturlige østersen. Det er utrolig god smak. Jeg ønsker like mye positiv oppmerksomhet rundt den norske flatøstersen, som stillehavsøstersen har fått negativt.

– Hvem inspirerer deg?

– Jeg kunne nevnt mange. Men så hadde jeg sikker glemt noen, og da ville de blitt fornærmet. Nei, jeg velger min gamle veileder på NTH/NTNU, Arne Jensen. Linjen ble jo lagt ned da jeg skulle spesialisere meg, og han tok meg under sine vinger selv om han ble pensjonist. Han reddet meg fra oljebransjen. Ja, og så foreldrene mine ...

– Ja, det er lov å si.

- ...og så har jeg en fantastisk kone ...

– Vi stopper der. Hvordan har korona påvirket Bremnes Seashore?

– Da korona traff, tok vi ned aktiviteten på det som ikke var driftskritisk. Det ble pause på reiseaktivitet – og vi ble knallgode på Teams og slike verktøy. Akkurat det har nok ført til en varig endring hos oss. Det er jo gode måter å samarbeide på. Det er jo sånn med kriser, når du blir tvunget til å gjøre en endring, da snur en og får det til. Med én gang. Akkurat det har vært både interessant og hektisk å følge med på.

– Hva er det flaueste som har skjedd deg på jobb?

– Vi har jo produsert Salma i en del år, og helt i startfasen skulle vi ha en journalist på besøk i produksjonen. Da fisken kom inn, ville ikke de som stod i linjene lage Salma av den. Kvaliteten var for dårlig. Jeg ble flau der og da, men i ettertid føler jeg stolthet over at folkene våre allerede da hadde kvalitetstanken i ryggmargen.

– Hva er de største utfordringene til oppdrettsnæringen?

– Alle er enige om at vi skal ha vekst, men samtidig er det utfordringer som må løses. Oppdrett handler først og fremst om biologi. De som driver butikk må skjønne at oppdrett ikke bare handler om regneark. God biologi og drift innenfor naturen sin bæreevne gir gode resultater, mener jeg.

– Hvordan kan forskning og teknologi bidra? 

– Jeg er så heldig at jeg kan jobbe for et selskap som satser mye på forskning og innovasjon. Nasjonale satsinger, samarbeid i næringen og internt utviklingsarbeid har ført oss dit vi er i dag. Nå handler det om å få gjennomført digitalisering av læringsprosessene. På den måten kan man forstå mer av biologien og ta kunnskapsbaserte valg. Sensorer, kunstig intelligens og slikt er viktige verktøy for å få nødvendige tiltak og for å få bedre fiskehelse. Da kan vi rigge oss for vekst på naturen sine premisser.

– Hva er du mest stolt over at du har oppnådd så langt i karrièren?

– Salma, uten tvil. Salma-eventyret, det er det jeg er mest stolt av.

Her kan du lese flere sommerintervjuer: