– Men det betyr ikke at landbasert ikke er interessant. Vi produserer allerede mye stor smolt på land, og vi har stamfisk som blir over 10 kilo på land, sier Cermaq-sjef Geir Molvik til IntraFish.
Usikker på om det er lønnsomt
Molvik mener at det fortsatt gjenstår å se om det blir økonomisk interessant å produsere laks på land.
– Blant annet er en nøkkel for å få god økonomi å ha stor nok tetthet, men høy tetthet utfordrer anleggene veldig. Tåler teknologien den enorme belastningen det er av å produsere mye laks med høy tetthet uten uhell, sier Molvik.
Han har mange tiårs erfaring med lakseoppdrett, og sier at forsøk med produksjon på land langt fra er noe nytt.
– Dette er noe som går i bølger.
Drev selv på land, men det «gikk åt skogen»
Norsk oppdrettsnæring var på 1980-tallet plaget av den såkalte Hitra-sjuken som førte til høy dødelighet, og høy bruk av antibiotika.
– Da var det mange som hevdet av næringen måtte på land. Industrieieren Erik Sande etablerte Noraqua som skulle bygge landbaserte anlegg i betong.
Molvik jobbet selv i dette selskapet.
– Vi hadde prosjekter på Island, i Spania og i Nova Scotia i Canada. I tillegg var det anlegg i Nord-Norge, på Frøya, på Nordmøre og i Ryfylke. Det gikk åt skogen med dem alle.
Anleggene som ble bygget da var såkalt gjennomstrømmingsanlegg. Selskap som Andfjord Salmon og Salmon Evolution bygger denne typen anlegg i Norge i dag, om enn ikke sammenlignbare, mens Atlantic Sapphire og andre som bygger i utlandet vanligvis bygger resirkuleringsanlegg (RAS).
– Selv om det er mer kunnskap nå enn vi hadde i Noraqua, vil noen av dem som bygger anlegg i dag få seg overraskelser og tilbakeslag. Dette må man ta høyde for, slik vi også må i tradisjonelt oppdrett. Det går heller ikke smertefritt alltid, sier laksesjefen.
Hjulet er fortsatt rundt
Molvik har stor tro på at det meste av lakseoppdrett fortsatt vil skje i åpne merder i sjø.
– Som andre steder er det behov for forbedring, men prinsippet er veldig godt. Hjulet er fortsatt rundt flere tusen år etter det ble funnet opp, selv om det skjer utvikling rundt det også.
Enorm vannutskiftning og lav konsentrasjon av patogener (virus, bakterier, lakselus etc.) er de største fordelene med å produsere laks i merder, mener han og trekker frem Cermaq egne prosjekter Ifarm og Flexifarm som eksempler på viktige teknologiutvikling for kystnært oppdrett.
– Hvorfor går ikke etablerte lakseprodusenter inn i landbasert produksjon?
– Alle etablerte oppdrettere ønsker å vokse. De har god likviditet, og store ressurser. Vekstmuligheter på sjø er begrenset. Likevel har få eller ingen etablerte aktører gått inn i landbasert. Det bør være et tankekors, mener Molvik.
Intervjuet med Molvik ble gjennomført rett før det ble offentlig kjent at Kvarøy Fiskeoppdrett investerer i Arctic Seafarm i Nordland.
- Verdens nest største lakseprodusent, med produksjon i Norge, Canada og Chile
- Har hovedkontor i Oslo, mens den norske virksomheten har produksjon i Nordland og Finnmark
- Var tidligere børsnotert i Oslo, med staten som største eier, men ble i 2014 solgt til japanske Mitsubishi Corp. for nær 9 milliarder kroner
Les flere saker fra IntraFish:
Skretting: Det trengs 1 million tonn fôr for å dekke etterspørselen fra landbaserte anlegg
Hofseth vurderer storsatsing på landbasert oppdrett
For første gang vil et etablert lakseselskap produsere fisken på land
