I oversikten til Fiskeridirektorat over utviklingstillatelser, er det syv konsepter som er i kategorien «Innenfor ordningen – pågående avklaringer». De fleste har fått tilbakemelding fra direktoratet om at de ikke vil få det antall tillatelser de har søkt om.

Mer venting

Stadion Laks, som blant annet Lingalaks står bak, søkte om 15 tillatelser (11.700 tonn) til konseptet «Stadionbassenget». Fiskeridirektoratet innstilte i første omgang på at selskapet skulle få inntil 2,5 tillatelser (1.849 tonn). Nå har direktoratet foretatt en ny vurdering og

med sikte på å tildele inntil 3,5 tillatelser (2.748 tonn).

Det betyr mer ventetid for Stadion Laks før en får en endelig avklaring.

zoomStadion Laks har søkt om utviklingstillatelser for konseptet «Stadionbasseng».
Stadion Laks har søkt om utviklingstillatelser for konseptet «Stadionbasseng».

«Stadionbasseng» er en semi-lukket produksjonsenhet i betong. Det er utformet som en halvsylinder med en kvart kule i hver ende og med halvsirkelformet tverrsnitt. Det skal være innløp og utløp for vann begge ender, og to utløp for slam i bunnen.

Selskapet har tidligere spilt inn til direktoratet at de ønsker å få litt mer risikoavlastning, og dermed flere tillatelser enn de ble forespeilet i første omgang. Stadion Laks har kommunisert at en ønsker å utvikle et fullt konsept, ikke bare delvis.

– Direktoratet øker noe, men er det tilstrekkelig for dere til å få testet ut teknologien deres?

– Vi får nå to basseng, og maksimal tillatt biomasse (MTB) til det første. Vi må se på dette om det er mulig å teste ut nok, sier daglig leder Erlend Haugarvoll i Lingalaks til Tekfisk.

Selskapet vil nå bruke litt tid på å vurdere om den rammen direktoratet skisserer er gjennomførbar.

– Nå utarbeider vi mer detaljert design på konseptet, slik at vi kan komme i gang om vi får tilstrekkelig antall konsesjoner. Det blir ingen bygging før vi får en endelig avklaring, påpeker Haugarvoll.

Tekfisk har tidligere omtalt at en modell av Stadionbassenget er

på Askøy utenfor Bergen.

Trenger 10 tillatelser

Cermaq søkte om 10 tillatelser til konseptet «iFarm». Fiskeridirektoratet har foreløpig innstilt på at selskapet får inntil fire tillatelser til å teste ut konseptet.

zoomCermaqs konsept «iFarm».
Cermaqs konsept «iFarm».

iFarm går blant annet ut på bruk av unik teknologi med bildegjenkjenning i et sorteringskammer i laksemerden som muliggjør at hver enkelt fisk i anlegget får tilrettelagt helseoppfølging.

Fiskeridirektoratet behandler fortsatt søknaden fra Cermaq.

– Vi tror og håper vi kan vente et svar snart, men har ikke fått konkret signal om når, sier Lise Bergan i Cermaq til Tekfisk. Hun sier at selskapet har hatt kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet etter at klagen ble sendt til departementet.

Bergan sier at det for tiden foregår noe småskalatesting knyttet til fiskeadferd tilknyttet prosjektet.

– Er endelig antall tillatelser avgjørende for om dere vil teste ut konseptet?

– Ja, vi trenger 10 konsesjoner for å gjennomføre det planlagte utviklingsløpet, påpeker Bergan.

Cermaq har uttrykt overraskelse og skuffelse over at Fiskeridirektoratet ikke ser behovet for antall tillatelser for digitaliseringsløpet i iFarm. Selskapet påpeker at det er store kostnader forbundet med utviklingen av iFarm, men at løsningen når den er ferdig utviklet vil være kostnadseffektiv å ta i bruk for hele næringen.

Bygger Fishglobe

Det Rogaland-baserte selskapet FishGLOBE AS søkte om tre utviklingstillatelser til konseptet «FishGLOBE V6». Fiskeridirektoratet har gitt tilbakemelding om at

, og at søknaden behandles videre med hensikt på å tildele en eller flere tillatelser.

zoomBildet viser prototyp som har vært testet i Lysefjorden.
Bildet viser prototyp som har vært testet i Lysefjorden.

FishGLOBE V6 er et globeformet flytende lukket anlegg. FishGLOBE V6 er en autonom enhet som også har plass til fôr og alt utstyr som trengs på innsiden av globen.

Versjon 5 (V5) av anlegget skal bygges først, og er et postsmoltanlegg. FishGLOBE versjon 6 (V6) er et matfiskanlegg, som skal bygge på erfaringene fra versjon 5.

– V5 er nå under bygging i Finland, hvor det lages prefabrikat. Endelig montering av anlegget vil skje i Norge. Dette er et anlegg på 3.500 kubikk hvor det skal produseres postsmolt på 100 gram til 1 kilo. Anlegget skal være klart til sommeren, og vi vil sette ut fisk i dette til høsten, sier daglig leder Tor Hellestøl i FishGLOBE til Tekfisk.

Han opplyser at selskapet også holder på med design av versjon 6. Dette er som nevnt et matfiskanlegg som er på 31.000 kubikk, og en maksimal biomasse på 2.235 tonn.

De tidligere versjonene av FishGLOBE er prototyper.

– Når det gjelder den videre behandling av søknaden hos direktoratet, så vet vi ikke når vi kan vente svar. Vi avventer en tilbakemelding fra direktoratet, sier Hellestøl.

Han sier at selskapet er avhengig av å få tilsagn om alle tre utviklingstillatelsene de har søkt om for å få testet ut konseptet.

– Uten tre tillatelser er det ikke mulig å gjennomføre fullskalatesting med den fisketetthet anlegget er dimensjonert for, sier han.

Selskapet har fått

, Oanes Sjø, i Forsand kommune i Rogaland. Denne er på 780 tonn.

– Det er på denne lokaliteten vi skal ha V5. Det er plass til tre V5 på denne lokaliteten. I første omgang bygger vi ett anlegg. Når dette er dokumentert, vil vi bygge to til, opplyser Hellestøl.

Fiskeridirektoratet er jokeren

Mariculture søkte om 16 utviklingstillatelser til konseptet «

», og har fått tilbakemelding om at konseptet er vurdert å være innenfor ordningen for utviklingstillatelser. Det er imidlertid ikke antydet fra direktoratet hvor mange tillatelser de ser for seg å tildele selskapet.

zoomIllustrasjon av Smart Fish Farm.
Illustrasjon av Smart Fish Farm.

Konseptet er en helhetlig løsning for åpent hav, altså helt utenskjærs. Det skal være en stor flytende åpen merd, inndelt i åtte kammer. Anlegget kan minne om en større versjon av Salmars havmerd.

– Vi venter i spenning på endelig avklaring fra Fiskeridirektoratet, det er de som er jokeren her. Vi har ikke hatt noen dialog om innholdet i søknaden med direktoratet ut over at vi har svart på en del spørsmål de har stilt om konseptet, sier daglig leder Jan Vatsvåg i Mariculture til Tekfisk.

Han sier at en har gjennomført modellforsøk i Trondheim og jobber med tekniske løsninger for konseptet.

– I tillegg jobber vi med prosjektering av anlegget og en ny revidering av anbudspakken som skal sendes til verft. Vi har justert prisen så vi kan sette i gang når så langt kommer, forutsatt at søknaden om 16 tillatelser blir innvilget. Vi jobber på for fullt med prosjektet, påpeker han.

Det er så langt ikke inngått noen kontrakter, og Vatsvåg sier at en vil vente med det til en har tillatelsene på plass.

– Vi kommer nok ut i 2019 før vi kan få avtaler på plass. Samtidig er det viktig å ikke være for sent ute. Oljenæringen er på vei opp, og da fylles det på verftene. Det fører til at prisene stiger, sier han.

– Vil prosjektet bli gjennomført dersom dere får færre tillatelser enn dere har søkt om?

– 16 tillatelser er nødvendig for å teste ut om anlegget er i tråd med sitt design. Anlegget er konstruert for at det skal være fisk tilsvarende 16 tillatelser. Blir det færre, så blir fisketettheten lavere. I og med at anlegget skal ligge utenskjærs, så må det ha en viss størrelse og robusthet. Det skal tåle en bølgehøyde på 30 meter. Derfor må anlegget være så stort. Vi håper og tror derfor at vi får 16 tillatelser. Samtidig ser vi at direktoratet har satt opp prisen i beregningen av verdien av konsesjonene. Spørsmålet er hva en skal legge vekt på av vurderinger så langt frem i tid? Hvordan vil laksepris og fôrpriser utvikle seg? Er det riktig å se på situasjonen nå, eller heller så på historiske tall og vektlegge dem, spør Vatsvåg.

Tidligere i år

.

– Vi henter erfaringer fra SalMars havmerd i vårt arbeid. Det er det nærmeste en har av erfaringsgrunnlag for denne typen konstruksjon. Det er de som sitter med kompetansen og kunnskapen, og blant annet overvåker hvordan fisken har det i merden. Det er naturlig at vi nyttiggjør oss den kompetansen, sier Vatsvåg.

Usikker på veien videre

Nekst søkte om 16 tillatelser til å teste ut konseptet «Havliljen». Fiskeridirektoratet har gitt tilbakemelding om at de går videre med behandling av søknaden,

.

Det er langt færre tillatelser enn selskapet hadde håpet på.

zoomBilde

Nekst har i samarbeid med Marine Construction og ABB utviklet en patenterbar løsning hvor merdene med en dobbel not kan senkes under lusebeltet og bølgekreftene. Planen med konseptet er å sette ut fisk på 2,7 kilo for å redusere tiden fisken står i sjøen. Den korte driftstiden, i kombinasjon med de nedsenkbare merdene, vil så godt som eliminere behov for avlusing, samt sikre mot rømming.

Den store smolten skal etter planen produseres i det tilknyttede landbasert anlegget til selskapet.

– Når vi skal produsere fisk bare til en eller to tillatelser, så sier det seg selv at det vil bli dyrt. Det er ikke drivverdig i seg selv, har Kjell Audun Aasen i Nekst nylig uttalt til IntraFish.

Alternativt må selskapet kjøpe inn smolt for å sette ut i merdene.

– Men det er ingen som produserer så stor smolt, og med mindre fisk, vil fisken stå lenger i sjø. Da blir det en annen situasjon enn det konseptet vi har beskrevet, sa Aasen.

skal kunne komme frem til en løsning. Dersom det ikke fører frem, vil en vurdere å anke avslaget på 14 tillatelser fra direktoratet.

– Slik det ser ut i dag, så er ikke dette prosjektet realistisk, sa Aasen.

Dersom selskapet hadde fått innvilget alle 16 tillatelsene, kunne det utløst investeringer på rundt tre milliarder kroner i Sogn og Fjordane.

Venter på avklaring

Lerøy Seafood Group søkte om ni tillatelser til å utvikle konseptet «Pipefarm». Fiskeridirektoratet mener imidlertid at det er nok å tildele en tillatelse på 450 tonn slik at selskapet får prøvd ut konseptet.

Selskapet uttrykte overraskelse over konklusjonen til direktoratet.

zoom
Lerøy Seafood Group vil teste ut konseptet ’Pipefarm’ på tre ulike lokaliteter langs kysten. (Foto: Lerøy Seafood Group)

 «Pipefarm» er et lukket flytende lengdestrømsanlegg. 

– Vi avventer endelig beslutning om prosjektet til spørsmålet om utviklingskonsesjoner er avklart. I mellomtiden jobbes det med prosjektet slik at vi har et best mulig beslutningsgrunnlag når endelig avklaring i utviklingskonsesjonsspørsmålet foreligger, skriver samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy Seafood til Tekfisk.

Tekfisk har nylig omtalt at selskapet

.

Ikke fattet endelig vedtak

Marine Harvest søkte om åtte tillatelser til konseptet «Marine Donut».

zoomMarine Harvests konsept ’Marine Donut’.
Marine Harvests konsept ’Marine Donut’.

«Marine Donut» er en lukket, smultringformet merdkonstruksjon i sjø, og konseptet omfatter fem slike enheter. Fisk på tre kilo skal settes ut i anleggene og oppdrettes videre frem til slakt.

Fiskeridirektoratet har fattet vedtak vedrørende antall tillatelser som kan tildeles til prosjektet, men det er ikke fattet endelig vedtak for noen del av søknaden. Seniorrådgiver Karianne Torbjørnsen i Fiskeridirektoratet opplyser til Tekfisk at det er foretatt en vurdering av behovet for det omsøkte antall tillatelser

Direktoratet innstilte på at selskapet skulle få inntil 1100 tonn til å utvikle teknologien.

Marine Harvest påklaget vedtaket når det gjelder spørsmål om biomasse, og mener at det ikke er tildelt tilstrekkelig antall tillatelser ut fra det som er driftsmessig nødvendig for å gjennomføre prosjektet.

Videre vises det til at systemet med Marine Donut består av flere enheter og at det ikke er mulig å validere konseptet med én enhet. Selskapet anførte også at Fiskeridirektoratet ikke har tatt hensyn til den biologiske, tekniske og økonomiske risikoen i prosjektet.

– Vedtaket ble opprettholdt av Nærings- og fiskeridepartementet, og

. Det vil si at det er tatt endelig stilling til at det kan tildeles inntil 1100 tonn MTB til dette prosjektet, men det er ikke fattet endelig vedtak om tildeling, opplyser Torbjørnsen.

Det har ikke lykkes Tekfisk å få noen kommentar fra Marine Harvest om status på konseptet.

Ikke bindende tilsagn

Seniorrådgiver Karianne Torbjørnsen i Fiskeridirektoratet påpeker overfor Tekfisk at det i brevene til selskapene som vurderes å være «innenfor ordningen», blir presisert at det ikke er et bindende tilsagn.

I brevene står det også at «For at Fiskeridirektoratet skal treffe vedtak om tilsagn om en eller flere utviklingstillatelser må også den videre behandlingen støtte opp under at en realisering av prosjektet vil være i henhold til intensjonen med ordningen om utviklingstillatelser».