- Det er like naturlig å drive produksjon av kyr til havs som å produsere laks på land, sier han til IntraFish.

Wenberg er konsernsjef i oppdrettsaktøren Salten Aqua. Han er samtidig styreleder i familieselskapet Wenberg Fiskeoppdrett og styremedlem i Edelfisk, begge lakseprodusenter i regionen Salten i Nordland.

Wenberg Fiskeoppdrett og Edelfisk har søkt ti utviklingstillatelser til et konsept de kaller OceanTECH.

zoomTROIKAEN: TechnipFMCs Idar Lindanger (t.v.), BioVivos Kjetil Korsnes og Salten-oppdretter Geir Wenberg.
TROIKAEN: TechnipFMCs Idar Lindanger (t.v.), BioVivos Kjetil Korsnes og Salten-oppdretter Geir Wenberg.

Tre partnere

Samarbeidspartnere er et lite Bodø-firma, BioVivo Technologies, som har spesialisert seg på fiskehelse. Det samarbeider med forskningsmiljøer landet rundt. BioVivo er ledet av en bergenser, Kjetil Korsnes, som har tittelen FoU-ansvarlig.

Den tredje partner er oljeservice-giganten TechnipFMC. I Norge er selskapet størst på oljeservice. Den norske virksomheten inngår i et globalt konsern med over 37.000 ansatte i 48 land, med hovedkontor i oljemetropolen Houston i Texas.

En del av den norske virksomheten foregår i innlandsbyen Kongsberg der TechnipFMC har over 40 års erfaring med forskning og utvikling innen olje og gass. 

En liten avdeling i konsernet satser på ny teknologi for akvakultur, basert på over 100 års teknologierfaring, og over 40 års spesialisering på industrivirksomhet i havrommet.

- For små karer som oss åpner samarbeidet med giganten TechnipFMC en helt ny verden, sa Wenberg på en pressekonferanse nylig.

- Verdens beste oppdretter

De tre aktørene skal danne et prosjektselskap sammen. Men eiendomsretten til laksekonsesjonene, hvis den tid kommer om ti år, får de to oppdrettsselskapene.

Troikaen har allerede bygd et lite landbasert pilotanlegg, et rørsystem, med 9.000 fisk i Breivika i Salten.

- Vi har kompetanse og teknologi som kan brukes også innen akvakultur. Derfor har vi valgt verdens beste oppdretter som partner, sa TechnipFMCs Idar Lindanger, og nikket mot Wenberg. Lindanger er direktør for OceanTECH-prosjektet.

Trangt nåløye

- Vi er likevel litt bekymret over om vi får utviklingstillatelsene som vi har søkt på. Nåløyet er trangt, og mange søkere har allerede fått avslag. Vi håper på svar rundt årsskiftet. Og vi er sterke i trua, sa han.

Troikaen søkte innen fristen i november i fjor. De er nå nummer 19 i køen av rundt 100 søkere. Fiskeridirektoratet jobber på spreng for å vurdere søknadene.

På pressekonferansen reklamerte Lindanger for det spesielle konseptet, et semilukket sjøanlegg.

zoomTechnipFMCs Idar Lindanger er direktør for OceanTECH-prosjektet.
TechnipFMCs Idar Lindanger er direktør for OceanTECH-prosjektet.

- Vårt prosjekt er modulbasert. Delene kan bygges her i Norge. Man trenger ikke slepe en gigant-konstruksjon fra Kina. Et lukket anlegg gir muligheter for fôroptimalisering. Dessuten skal alt slam tas vare på for gjenbruk. I framtida vil det ligge penger i det, reklamerte han.

Da IntraFish presenterte prosjektet første gang, ble det meldt at den semi-lukkete mæra skulle bygges i betong. På pressekonferansen presiserte Lindanger at de nå også vurderer andre materialer som glassfiber og aluminium.

Et kvantesprang innen teknologisk utvikling

I sitt innlegg snakket Wenberg om Salten-regionen hvor oppdretterne hadde brukt de siste 30 år til å finne de beste lokalitetene for lakseproduksjon. Lokalitetene er ikke bare gode på grunn av forhold som vær, vind, salinitet og straum, men også på grunn av logistikk som nærhet til vei, bane og flyplass, og tilgang på arbeidskraft. I regionens åtte kommuner bor 75.000 mennesker. Det er flere enn i Finnmark fylke.

zoom
Lakseoppdrett i Salten i Nordland. Der er flere aktører.

- Vekst i Norges lakseproduksjon, og vi snakker kanskje om en femdobling innen 2050, kan ikke skje på den måten vi gjør i dag. Men jeg vil avkrefte at størstedelen av veksten vil komme på land eller til havs. Det er ikke realistisk. Men vi trenger et kvantesprang innen teknologisk utvikling for å øke produksjonen der vi driver i dag. Vi må derfor løse alle utfordringene som næringa sliter med. Vi vil heller ikke få veldig mye nytt areal tilgjengelig på grunn av arealkonflikter med andre interessenter. Her i Bodø har vi et stort hotell, Radisson Blue. Det er på størrelse med ei enkelt laksemær. Vi må derfor finne løsninger der vi får til vekst på eksisterende lokaliteter, sa Wenberg.

Han røpet at de allerede har brukt «noen millioner kroner», uten å ville presisere nærmere. Og det før utviklingstillatelsene er innvilget.

- Vi har tatt sjansen, sa Wenberg, men skrøt samtidig av støtte fra Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune

Satser på fiskevelferd

Korsnes i BioVivo sa at prosjektet adresserer problemer som fiskevelferd, fiskehelse, genetikk og fôr.

- Vi skal ikke spille hasard med fiskens helse, slik som man gjorde med triploid laks. Myndighetene ga en tillatelse for en produksjon som ikke var skikkelig testet ut på forhand og som derfor måtte stoppes i etterkant. Vi skal bygge noe som vi vet virker, ikke noe som «kanskje» virker. Vi skal bidra til å løfte næringa, noe som vil bringe den i et annet spor, sa Korsnes.

zoomBergenser i Bodø: FoU-ansvarlig Kjetil Korsnes i BioVivo Technologies.
Bergenser i Bodø: FoU-ansvarlig Kjetil Korsnes i BioVivo Technologies.

Han mener at framtidas systemer blir lukkete eller semilukkete. Island har allerede stengt 80 prosent av fjordene sine for åpent oppdrett.

- Vi trenger de ti tillatelsene som vi har søkt på for å kunne gjøre jobben. Vi skal drive utvikling og ikke uttesting av teknologi. Nordlaks fikk innvilget 21 utviklingskonsesjoner. Vi trenger bare ti for å få dette til å gå rundt. I et semilukket system som vårt vil vi ha full kontroll på alle parameterne, sa han.

IntraFish spurte Wenberg om når den første fisken blir slaktet hvis de får utviklingstillatelsene i januar.

- Det er for tidlig å si, men det vil gå mange år før vi får utviklet de ti konsesjonene for fullt. Inntjeningen før det kommer til å gå til å utvikle teknologien. Dette blir både artig og spennende. Og vi vil utvikle teknologi som kan brukes av hele norsk oppdrettsnæring, sjøl om der alltid vil være lokale tilpasninger. Det er ikke sikkert at identiske systemer alltid vil fungere like godt i Finnmark som i Sogn og Fjordane, sa han. 

I dag har Wenberg Fiskeoppdrett og Edelfarm fem konsesjoner og produserer rundt 6.000 tonn fisk i Skjærstadfjorden som skjærer seg inn i landet fra Bodø.

Ti nye utviklingskonsesjoner vil gi en produksjon på ytterligere 12.000 tonn.

zoomStyreleder Geir Wenberg i Wenberg Fiskeoppdrett og styremedlem i Edelfarm (Edelfisk).
Styreleder Geir Wenberg i Wenberg Fiskeoppdrett og styremedlem i Edelfarm (Edelfisk).

Fakta om utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no