Det utvikles sensorer, vi analyserer bilder, vi sender data opp i skyen og vi sporer fisken hjem til kjøkkenet. Ved hjelp av digitalisering skal vi knekke lusa, bedre velferden og fôre mer effektivt.

Samler enorme mengder data

Er det mer maskinkraft, store datalagre og kunstig intelligens som skal gi svar på de spørsmål vi ønsker å løse? Det er i alle fall slik det kan se ut med alle ulike digitale initiativ fra nye start-ups, den etablerte leverandørnæringen, de digitale gigantene, havbruksbedriftene selv, næringsorganisasjoner og myndigheter.

Dr. Einar Wathne, styreleder for NCE Seafood Innovation. Foto: Hatch
Jørn Torsvik, prosjektleder for AquaCloud. Foto: Privat

Vi er ikke uenige i at vi gjennom data kan bringe frem mer kunnskap, kommunisere bedre med markedet, forenkle hverdagen og ta bedre beslutninger. Samtidig er vi såre klar over at mange av de digitale problemstillingene vi sliter med i hverdagen er så basale at vi nesten ikke vil snakke høyt om dem.

Vi puncher manuelle registreringer, vi rapporterer de samme tall i mange format og kanaler og vi samler enorme mengder av sensordata som vi ikke helt vet hvordan skal komme til nytte.

Felles organisasjoner

Noen bransjer har løpt foran og vist vei når det gjelder digitalisering. Vi har en banknæring i verdenstoppen med enkle, trygge og effektive betalingstjenester. Har de hatt tilgang til unik teknologi, eller finner man kanskje svaret på et helt annet plan?

Vi tror at bak suksessen står kloke bankledere som har forstått at det er grunnleggende å først definere hva man ønsker å få ut av teknologien og i hvilken rekkefølge. Det har bankene vist med fokus på effektive pengetransaksjoner på tvers av ulike banker og datasentraler, og i den senere tid målrettet arbeid for å bedre brukeropplevelsen, slik vi ser det i Vipps.

Men ikke nok med det, det andre kriteriet for suksessen er hvordan de har organisert digitaliseringen i næringen. Ut fra erkjennelsen om at hver bank vil tjene på en felles infrastruktur, spesielt i konkurransen med daværende Postgiro, etablerte man felles organisasjoner for å styre utviklingen.

Felles standarder

Sentral var Bankenes Standardiseringskontor (BSK) som forvalter norske bankstandarder og drifter bankenes felles avregningssystem. I 2016 ble BSK skilt ut fra Finans Norge i selskapet BITS AS som styres direkte av bankene.

Dette ble gjort for å sikre fortsatt handlekraft i en stadig raskere digitaliseringstakt. Det direkte engasjementet fra bankene bidrar også til at selskapenes interesser gir tydelige prioriteringer i felles prosjekter med det offentlige.

Vår lærdom bør være at vi prioriterer områdene vi vil digitalisere først, og så ser på hva som best løses innen egen bedrift, og hvor man trenger et større fellesskap, innen konkurranselovgivningens rammer.

Vi tror at en digital strategi for næringen bør handle om å sikre felles standarder for definering, måling og utveksling av data. Videre bør det bygges en sikker, felles infrastruktur som gjør det enkelt å utveksle informasjon og gjøre data tilgjengelig for rapportering, forskning og utvikling av nye innovative tjenester.

Laksens folkeregister

Når man er enige om hva, bør man se på hvordan. Bankene plasserte viktige digitaliseringsinitiativ i felles eierstyrte selskap som BITS, BankAxept og Vipps. Kanskje er dette en modell som også kan fungere i havbruksnæringen.

Et flaggprosjekt, og en mulig start for havbruksnæringens digitale infrastrukturselskap, kunne være å utvikle næringens ID-system for full kjedesporing, et laksens folkeregister, slik at både forbrukere og forskere kan spore individet helt tilbake til sin start og sine forfedre, noe som ikke er mulig i dag.

Etablering av et slikt selskap vil gi bedriftene eierskap til hva man løser i fellesskap, og vi får ikke tredd ned over oss løsninger skapt av byråkrater eller «forståsegpåere». Vi vil mobilisere og engasjere bedriftslederne, og selskapet vil kunne bli en motor for å styrke anvendelse av ny digital teknologi for økt verdiskaping i næringen.

Les flere kommentarer her: