Koronapandemien har ført til større arbeidsledighet og en mer krevende økonomisk situasjon. Det er behov for nye satsninger som kan bidra til å skape arbeidsplasser, nye produkter og økt verdiskaping. Økt filetering av fisk i Norge kan bidra til dette.
Norsk sjømatnæring går godt og setter stadig nye rekorder. I 2019 ble det eksportert nesten tre millioner tonn sjømat til en verdi av over 100 milliarder kroner. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementets «Masterplan for marin forskning» er det en målsetning å øke bearbeidingsgraden og utnytte restråstoffet fra fisken i Norge.
Andelen av ubearbeidet fisk eksportert har økt de ti siste åra. I dag sendes syv av ti fisk ubearbeidet ut av landet. Norges sjømatråd hevder at norsk sjømatnæring kunne økt eksportverdien med
om norsk laks og torsk ble filetert innenlands. Økt grad av filetering vil dessuten skape mer restråstoff som kan bidra til økt verdiskaping også på andre måter.Margareth Kjerstad
- Margareth Kjerstad er forskningsleder for marine råstoff ved Møreforsking Ålesund.
- Hun er utdannet Fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøyskole og har arbeidet som forsker ved Møreforsking siden 1992.
- Kjerstad har vært prosjektleder for en rekke FoU-prosjekter innenfor fangstbehandling, foredling, restråstoff, kvalitet og marked. Hun har bred erfaring som prosjektleder innenfor hvitfisk og pelagisk sektor.
Høyt kostnadsnivå
Flere fartøy har løyve til å filetere, men utnytter dem ikke fordi rederiene vurdere at lønnsomheten er større ved bare å produsere hodekappet sløyd fisk. Ifølge tall fra Norges sjømatråd videreforedles for eksempel bare 16 prosent av norsk laks før eksport.
Videreforedling er arbeidsintensivt, og norske lønnskostnader er høye. Men hvordan gjør vi bearbeiding av fisk i Norge mer lønnsomt?
Hvordan lykkes
Automatiserte, effektive produksjonslinjer er avgjørende for en lønnsom produksjon. En større satsning på teknologi, bedre kapasitetsutnyttelse, produktutvikling og nye innovasjoner er viktig for å lykkes. Økt bruk av robotisering i sortering, filetering, renskjæring og pakking er viktige forbedringstiltak.
Sjømat Norge tror på økt bearbeidingsgrad i Norge, men hevder det er nødvendig med tilpasninger i kvote- og omsetningssystemet
.
For å kunne konkurrere med andre filetprodukter i markedet bør vårt fokus være på fortrinn som bærekraftig fiske og oppdrett, nærhet til ressursene, lavt miljøavtrykk, moderne produksjonsteknologi, kunnskap, unik ferskhet og kvalitet. For å lykkes er det avgjørende å utvikle produkter med egenskaper som møter forbrukernes behov og forventninger.
Skritt i riktig retning
For å få til mer foredling i Norge, må vi utvikle automatiserte, effektive løsninger som kan produsere konsumentvennlige produkter av god kvalitet. Konsumentene ønsker for eksempel produkter uten bein, pakket i brukervennlig tilpasset emballasje som ivaretar både kvalitet, god design, miljø og matsvinn.
Mye teknologi er på plass, men det er fortsatt behov for å utvikle utstyr og prosesser som gir best mulige betingelse både på land og til sjøs.
Mye gjøres
Flere aktører arbeider med teknologiske løsninger for å utvikle innovative forbrukervennlige produkter.
Bedriftene Lerøy Seafood og Primex satser på filetering med
. Trålerne «Granit», «Ramoen» og utstyrsleverandøren Valka, FHF og Møreforsking forsker på produksjon av beinfrie produkter og porsjoner .Ombordprodusentene organisert under «Norwegian Frozen at Sea», har, sammen med Møreforsking utviklet en
. Standarden bidrar til å markedsføre norsk sjømat, gi tilgang til nye marked og skape økte verdier.
Gjennom FHF sin satsing
forsker Pelagia, utstyrsprodusenter og FoU miljø på mulighetene i . Bedriften Nils Sperre har mange års erfaring med filetering av makrell.Rett tidspunkt for å satse
Vi er inne i en tid der mange hender er ledige og de rette grepene kan skape nye arbeidsplasser, nye innovasjoner og fremtidsrettede produkter – både på kort og lengre sikt. Produksjon av filet er en av disse mulighetene.
Korona-situasjonen har medført at myndigheter, Forskningsrådet og andre finansieringsinstitusjoner har strategiske satsninger og økte rammer for FoU. For å få flere til å filetere, er det avgjørende å utvikle lønnsomme effektive automatiserte løsninger. Jeg har tro på filetering av hvitfisk, laks og pelagisk fisk i Norge. Jeg tror at samarbeid mellom rederi, bedrifter utstyrsleverandører og forskningsmiljø er nøkkelen for å lykkes.
Her kan du lese flere kommentarer fra Margareth Kjerstad:
