Norsk lakseoppdrett er kroneksempelet på intensiv fiskeoppdrett. Spesielt settefiskproduksjonen. I naturen bruker en laks 2–5 år på å utvikle seg fra yngel til smolt. I moderne lakseoppdrett er denne livsfasen redusert til 6 måneder. Og ikke bare har vi forkortet produksjonstiden, vi har også tatt fullstendig kontroll over smoltifiseringen.
«Høstsmolt» var et revolusjonerende begrep da det dukket opp for mange år siden. I RAS er det erstattet av aprilsmolt, julismolt, novembersmolt og februarsmolt og så videre. I alle landets 13 produksjonsområder settes det nå smolt i sjøen hver eneste måned hele året. Intensivt er blitt ultraintensivt.
Fisken tar kostnaden
Men det kommer med en kostnad. Og den som belastes er i første rekke fisken. Det å treffe den lille blinken som heter smoltvinduet er definitivt en presisjonsøvelse. Laksen kan både smoltifisere, desmoltifisere og resmoltifisere igjen, dersom eksempelvis dårlig vær eller algeoppblomstringer forsinker det planlagte smoltutsettet.
For fisken blir dette som om puberteten kjøres på repeat i en tenåring – altså nokså ugreit. Videre er RAS-anlegg dyre så det gjelder å utnytte fasilitetene til det ytterste. Fisketettheten er høy, fôringen intensiv og vannet skal gjenbrukes.
Veterinærinstituttets oversikt over helse- og velferdsutfordringene i settefiskproduksjonen viser at det er mange utfordringer med dette. Både Fiskehelserapporten 2019 og rapporten om dyrevelferd i settefiskproduksjonen (2019) viser i all enkelhet at det er de såkalte produksjonslidelsene som er de største problemene. Altså helsetilstander eller velferdsutfordringene som skapes av metodene, teknologien, og rutinene vi bruker i produksjonen.
På tide med et felles løft
Forhold knyttet til alle de fire gassene O 2, CO 2, N 2 og H 2S kan skape dødelige akuttsituasjoner, og sykdommer/tilstander som HSS (hemoragisk smoltsyndrom), andre problemer knyttet til smoltifiseringen, nefrokalsinose, sår, deformiteter og slitasjeskader er utfordrende. Først lenger ned på listen, rangert av primærhelsetjenesten i settefiskproduksjonen, kommer de tradisjonelle infeksjonssykdommene som IPN, yersinose, laksepox, HSMB og ILA for å nevne noen.
Erik Sterud
Erik Sterud er fast gjesteskribent hos Tekfisk,
Sterud er biolog med hovedfag i akvakultur fra Universitetet i Oslo og Dr. grad i fiskeparasittologi fra NMBU, Veterinærhøgskolen.
Han har mange års erfaring som forsker på Veterinærinstituttet
Og har arbeidet med akvakulturstandarder hos Standard Norge og akvakulturteknologi hos daværende Teknologisk Institutt.
Hans forrige jobb var som fagsjef fra Norske Lakseelver, der det overordnede arbeidsmålet var å bidra til en utvikling der norsk oppdrettsindustri ikke skal gå på bekostning av vill laksefisk.
Et ønske om å jobbe mer med biologi og mindre med politikk, men fremdeles med samme mål om ressursvennlig og bærekraftig oppdrett, var årsaken til overgangen til stillingen som fiskehelsespesialist hos RAS-leverandøren Krüger Kaldnes.
Krüger Kaldne er en del av Veolia-konsernet.
Kjerneteknologien er biofiltre av typen Moving Bed Biofilm Reactors (MBBR)
Krüger Kaldnes er industriell partner i Ctrl AQUA – senter for forskningsbasert innovasjon innenfor lukket akvakulturteknologi.
Dette er ikke nødvendigvis negativt. Tradisjonelt har helsearbeidere som leger og veterinærer hatt en forkjærlighet for infeksjonssykdommene. Selvfølgelig fordi de betyr mye, men også fordi de er nokså enkle å forholde seg til. SARS-COV2 kan gi Covid19 hos oss og ILAV kan gi ILA hos laksen. Årsakene er få og sammenhengene enkle. Forebyggende helsearbeid har lenge dreid seg om å hindre etablering og spredning av sykdomsfremkallende organismer. I settefiskproduksjonen fokuseres det på inntaksrensing, vask, desinfeksjon, sluser, fiskeflyt og personalflyt. Dette arbeidet har i stor grad vært vellykket, og vi må absolutt ikke bli slepphendte. Men kanskje er det på tide at vi tar et felles løft for å finne ut av sykdommer, syndromer og velferdsutfordringer med komplekse og delvis ukjente årsakssammenhenger.
Vannkvaliteten er avgjørende
En viktig del av dette er å finne ut årsakene til at ting går bra. Og de tidligere nevnte rapportene fra Veterinærinstituttet viser at RAS-produksjon ikke bare kan gå bra, men til og med veldig bra. Lave dødelighetstall, god visuell og fysiologisk smoltkvalitet og gode prestasjoner etter sjøsetting er indikasjoner på godt samspill mellom teknologi, biologi og håndverk i mange RAS-anlegg. Men vi klarer ikke alltid å sette fingeren på de eksakte årsakene.
God vannkvalitet er en åpenbar nøkkelfaktor, og vannkvaliteten i RAS er gåtefull. Mange er bekymret for den visuelle vannkvaliteten i RAS-anlegg. Det er stedvis og tidvis mye farge på vannet, det kan være en del partikler og ikke minst er vannet i RAS så langt fra sterilt og bakteriefritt som det er mulig å komme. Men høyst sannsynlig er det nettopp på grunn av denne vannkvaliteten at resultatene er gode. Ikke på tross av vannkvaliteten. En god sjølokalitet er god på grunn av de rådende fysiske, kjemiske og biologiske miljøforholdene.
Akkurat på samme måte er det i et godt RAS-anlegg, med den viktige forskjellen at vannkvaliteten der er skapt og begrenset av råvannskvaliteten, teknologien og oppdretternes håndlag og økosystemforståelse,
Hva er egentlig god vannkvalitet?
Utfordringen er at vi ikke vet helt sikkert hva som kjennetegner god vannkvalitet i RAS, og mye tyder dessuten på at laksen har en litt annen oppfatning enn oss om hva som er god vannkvalitet. For å forstå dette er det to oppgaver som peker seg ut, og disse henger nøye sammen.
RAS
- RAS – recirculating aquaculture system: På norsk: resirkuleringsanlegg.
- Et system for akvakulturproduksjon på land.
- Fisken produseres i ulike tanker, og systemet består av en rekke tanker, rør, filtre, pumper, sensorer og så videre.
- Vannet renses i et såkalt biofilter, og systemet har relativt lite vannforbruk.
- I lakseindustrien er omtrent alle de nye smolt-anlegg RAS-systemer (i gamle dager brukte en gjennomstrømmingsanlegg). Selskaper som produserer laks til slaktestørrelse på land, benytter også RAS. Det samme gjør produsenter av for eksempel rognkjeks.
- RAS-teknologi brukes til produksjon en rekke arter i mange ulike land.
Vi må forstå hvordan de biologiske, fysiske og kjemiske faktorene i RAS-økosystemet påvirker hverandre. Og for å kunne skape denne forståelsen må vi må ha et system for å kunne utnytte den enorme mengden produksjonsdata som registreres i moderne settefiskproduksjon. Derfor er det svært gledelig at det er et konkrete planer om å gjøre noe med akkurat dette:
«Mikrobesamfunnene i akvakultur finnes i fiskens tarm, på huden, i vannet, fôret, og i biofilm og biofiltrene i RAS. Men kunnskapen om dem, og i særdeleshet forholdet mellom dem og den gjensidige avhengigheten mellom dem, er et stort sort kunnskapshull. Samtidig er det opplagt at mikrobesamfunnene er avgjørende for fiskens vekst, helse og velferd, så vel som for muligheten til å opprettholde høy vannkvalitet i RAS-systemer». Klokt sagt, og ikke mine ord. Dette er en fri oversettelse av utlysningsteksten til et nytt forskningsprogram i regi av Nordforsk (fristen var 5. mai 2020). Utlysningen bekrefter at kunnskap om vannkvalitet og fiskehelse i RAS er begrenset, men også at tiden er moden for å øke kunnskapen. Og sannelig har ikke Nordforsk også sett behovet for å gjøre noe med innsamling, systematisering og deling av ulike produksjonsdata: Om en annen del av samme forskningsprogram sier de nemlig (fri oversettelse): «Overvåkningsystemer genererer, slik meningen er, en stor mengde sensordata relatert til fôring, helse og vannkvalitet. Disse dataene, gjerne kombinert med eksterne datakilder, kan og bør utnyttes for å for å holde produksjonsparametrene innenfor deres snevre akseptable grenser. Dette åpner for forskning og innovasjon på maskinlæring og metoder for dette».
Som nevnt både over og i tidligere innlegg her på Tekfisk, er utfallsrommet for produksjon i RAS mye videre enn i gjennomstrømmingsanlegg. Målet må være å optimalisere teknologien og driften slik at en stadig større andel av produksjonen utnytter potensialet i RAS og kanskje øker det ytterligere. Mer om temaet kommer senere.
Les også:
