Skrevet av fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge, Karoline Skaar Amthor.
«Ettertiden vil dømme oss på måten vi behandlet dyrene våre på.» Ordene tilhører Aino Olaisen, og var oppsparket hun brukte til oppfordringen om en nasjonal fiskehelsedugnad tidligere i høst.
Dødeligheten fra utsett til slakt i norsk oppdrettsnæring er for høy, noe som med rette blir trukket frem i medias søkelys, og da ofte i samme setning som dårlig dyrevelferd.
Dødelighet er en nådeløs tilstandsrapport på de biologiske utfordringene vi ser i oppdrett. Vi vet også at årsakene er mange, og mye har direkte eller indirekte med kortere eller lengre perioder med dårlig velferd å gjøre. Sjømat Norge er opptatt av at velferd og helse må håndteres som to sentrale innsatsområder selv om de utvilsomt henger sammen. God velferd handler rett og slett om oppfyllelse av velferdsbehov. God helse, altså frihet fra skade og sykdom er ett av momentene i det å ha god velferd.
Krever systematisk arbeid
Hvis vi skal forstå hvor i verdikjeden fiskens velferdsbehov ikke er oppfylt og hvorfor, må vi jobbe mer systematisk enn kun å sette søkelys på sykdomsøyeblikket, altså på tidspunktet vi ser kliniske symptomer på fisken. Gradvis vil dette arbeidet naturlig nok bidra til reduksjon av dødelighet. Et bedre samarbeid vil være eneste vei for hvordan Norge skal bli best på dyrevelferd. Vi i Sjømat Norge har derfor tatt nytt initiativ til oppstart og videreføring av Aqua Welfare Forum - et diskusjonsforum om fiskevelferd.
Sannheten om norsk fiskevelferd er at mange gjør mye riktig. Vi har både kunnskap og rikelig med data, men det krever først og fremst bedre samspill, standardisering og koordinering av kunnskap og konkrete tiltak rettet mot fiskevelferd. For hvordan kan vi sikre at fisken har det godt til enhver tid i sitt liv som produksjonsfisk? Det sier seg selv at det er en krevende oppgave.
Økt kunnskap i settefiskproduksjonen
Standardisering vil bidra til at suksesskriteriene gjenskapes for alle lokaliteter gjennom hele verdikjeden, fra klekking til slakt. Arbeidet for å øke kunnskap rundt velferd i settefiskproduksjon intensiveres også for å sikre at det settes ut en levedyktig smolt hver gang. Mye av fiskens overlevelsesevne dannes i de tidlige livsfaser.
Nå er vår oppgave å sørge for at flere lykkes i sitt stell av fisken.
Dødelighet blir som nevnt ofte trukket frem i velferdssammenheng, og det med rette. En død fisk har mest sannsynlig hatt dårlig velferd i en kortere eller lengre periode. Det gjør dødelighet til en altfor unøyaktig indikator noe som understreker behovet for å etablere parametere som avdekker dårlig velferd før fisken dør, ja til og med før den blir syk og viser kliniske tegn til sykdom.
Åpenhet og samarbeid
Behovet for mer kunnskap blir stadig trukket frem som et viktig punkt, og det er liten tvil om at kunnskap fra vitenskapelige institusjoner er helt sentralt for å bygge en solid kunnskapsbase. I tillegg til vitenskapelig forskning handler kunnskap om erfaring med hva som fungerer og ikke fungerer i praksis.
I 2018 understreket Solveig Nygaard i Grieg Seafood at praktikerne på merdkanten må med. Videre ble det påpekt at fiskevelferd er et felt som krever åpenhet og samarbeid.
Så vil kritiske røster spørre hvorfor ikke arbeidet har blitt fulgt opp bedre siden lanseringen av det samme forumet i 2018.
Til tross for at vi ikke er i mål med en mal for beste praksis på fiskevelferd, har arbeid med fiskevelferd på ingen måte stått stille. Det finnes som vi vet rikelig med både data og kunnskap. Eksterne fiskehelsetjenester og selskapene selv bruker indikatorer for scoring og vurdering av fisk i sitt daglige arbeid. Det må vi bygge videre på.
I utarbeidelsen av en mal for beste praksis for fiskevelferd ligger det nettopp en møysommelig oppfølging og erfaringsutveksling mellom selskapene og deres fiskehelsepersonell, i samspill med eksterne fiskehelsetjenester og kunnskap fra forskningsprosjektene. Uansett hvor bra vi jobber på hver vår kant, så blir vi samlet ikke bedre enn det svakeste ledd.
Må oppdatere hverandre
Når vi nå går i gang på nytt er det det behov for å enes om hvilke indikatorer som skal brukes for å vurdere velferd. Hvordan skal de brukes og hvordan skal de forstås for å identifisere hvilket velferdsbehov som ikke er dekket hos fisken.
Vi må bli enige om hvordan det skal rapporteres, og om hvordan et slikt internkontrollsystem skal brukes til å optimalisere prosesser for å bedre fiskevelferd gjennom hele produksjonskjeden.
Målet med AquaWelfare Forum er nettopp å oppdatere hverandre på hvor vi står, hva vi vet, hva som fungerer, hvilke erfaringer vi har gjort så langt, og til slutt ha en diskusjon og konkretisere mest mulig hva vi må gjøre for å komme videre i dette viktige arbeidet.
Arbeidet med velferd har pågått lenge, og at vi kaller det dugnaden understreker den innstasen vi i fellesskap må legge for å oppnå et enda bedre samarbeid. For det er i fellesskap vi må bli bedre.
