Folk tror havbruksnæringen blir viktigere og at utfordringene vil øke

Det er for tidlig å tallfeste, men vi vet at enorme verdier er tapt på grunn den giftige algen Chrysochromulina leadbeateri. Det er også for tidlig å fastslå årsaksforholdene nøyaktig, men dette er en naturlig forekommende encellet alge langs kysten vår. 

Alger, maneter og lus

Kunne den vært varslet? For knappe 30 år siden opplevde havbruksnæringen to algeoppblomstringer, først av Chrysochromulina ploylepis og deretter av Prymnesium parvum. Andre ganger har giftige maneter skapt fiskedød. Og hele tiden er kystvannet bærer av lakselus og en rekke fiskesykdommer.

Universitetet i Bergen har gjennomført en befolkningsundersøkelse som både viser at folk flest her i landet regner havbruksnæringen som stadig viktigere for landet i årene som kommer, men at de også tror at utfordringene knyttet til denne, for eksempel lakselus, vil øke fremfor å avta.

Nyttig eller farlig

Her vil jeg legge til at mange psykologiske studier viser at det er en sterk sammenheng mellom hvor nyttig folk oppfatter en teknologi, og hvor farlig de samtidig oppfatter den. Det gjelder alt fra privatbiler til nanoteknologi, og skyldes at hjernen søker råd fra lagrede emosjoner når begge spørsmålene skal besvares. 

Dette betyr at folk som i utgangspunktet ser klare fordeler med en teknologi, vil nedtone farene ved den, men de som fokuserer på farene, kan komme til å ignorere gevinstene.

Mer lakselus enn det som er naturlig

Ettersom det er dype hjernestrukturer som utløser denne kortslutningen, er også forskere, politikere og bedriftsledere sårbare for den. Den offentlige debatten om havbruk illustrerer dette. Jeg minner Tekfisks lesere om de altfor mange utspillene fra selvoppnevnte representanter for næringen som nedtoner og endog bortforklarer lakselus og andre problemer. Denne kortslutningen i hjernen fører til at de teknologiskeptiske mister enda mer tillit til næringens talspersoner.

Dessuten sier folk flest i UiBs undersøkelse at mer forskning er påkrevd og de «krever» økte forskningsinvesteringer både fra det offentlige og ikke minst fra næringslivet selv. De ser en sammenheng mellom utfordringer og forskning. 

Dette bør næringens folk høylydt slutte seg til. Giftige alger kan ofte være et naturlig forekommende fenomen, men mengden av lakselus i kystøkosystemene våre er nå langt større enn naturlig.

150 små og store selskaper

Havbruksnæringen, og i et enda større perspektiv, havnæringene, er svært avanserte næringer som skal virke og utvikle seg i den norske kystsonen. Kompetansebehovet for å betjene både næringene og samfunnet rundt dem er stort, og det har vært veldig spennende å følge med i utviklingen av «økosystemet» av nye kompetanser som har vokst frem de siste 30 årene. 

Bare rundt UiB på Marineholmen er det nå mer enn 150 små og store havrelaterte selskaper i en radius av noen få hundre meter, og de færreste av dem fantes for 10-20 år siden. Teknologiene de besitter fantes heller ikke, og nye utdannelser har kommet til.

Forskning og innovasjon

Det norske folk har rett i sin intuisjon: disse næringene blir veldig viktige og utfordringene forsvinner ikke. 

På grunn av den store bredden i mulige utfordringer, trengs et bredt spekter av virkemidler som alle bør snakke fint om: Det trengs utdanninger, både spisse og generelle. Det trengs forskning: smal og målrettet anvendt forskning kombinert med en betydelig dose distansert grunnforskning. (Det vi ikke trenger, er dårlig forskning.) 

Og vi skal prise oss lykkelige for at vi har et av verdens beste forvaltningsregimer. Dessuten trenger vi innovasjons- og gründermiljøer, og de store selskapene bør være med å tilrettelegge både økonomisk og praktisk for at disse miljøene har gode utviklingsmuligheter.

Trenger bidrag fra havnæringene

Det har vært min glede å se at disse faktorene har gradvis forbedret seg de siste tiårene her i landet. Det gir god grunn til å tenke at vi kan klare å løse fremtidige utfordringer også. 

En bieffekt av krisen i oljenæringen har vært at mange teknologiselskaper har snudd seg etter nye oppgaver, på en slik måte at kunnskapsflyten mellom de før ganske isolerte havnæringene nå er betydelig.

UiB har ikke spurt det norske folk hvorvidt havnæringene blir viktige for hele verden, men det har til gjengjeld mange andre undersøkt. 

Svaret er at mange av de store, globale utfordringene knyttet til energi, mat, helse, arbeid, velstand og velvære trenger bidrag fra havnæringene. 

Og her har Norge både en mulighet og et ansvar. Dette er bakgrunnen for at alle havnæringene sammen med forskningsinstitusjonene og offentlige myndigheter, i samarbeidet som heter «Havbyen Bergen», ruller ut en årlig møtearena som sikter på de globale utfordringene. Arenaen heter « THE OCEAN », og første gang blir 17. september i år. Kom til Bergen da og delta i jobben vi har foran oss!