Norske sjømatprodusenter rangeres på topp på den internasjonale bærekraftsindeksen Collier FAIRR Protein Producer Index.

På tross av dette hevdes det at innovasjon og utvikling av fremtidens produkter fra havet i altfor stor grad har vært preget av tilfeldigheter når det gjelder beskyttelse av immaterielle rettigheter, IP.

IP eller IPR refererer til beskyttelse av oppfinnelser, forfatter- og kunstnerarbeid, symboler, navn, logoer, design og andre innovasjoner. IPR inkluderer industrielle (registrerbare) rettigheter (patent, varemerke og design) og åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter med mer.

Wenche Uksnøy Klyngeleder NCE Blue Legasea Foto: NCE Blue Legasea

Bærekraft og beskyttelse av innovasjon er høyaktuelt for vår klynge, så vi utfordret vår partner advokat- og IP-byrået Bryn Aarflot, på hvorfor IP er viktig for å gjøre sjømatnæringen grønnere? Og hvordan henger dette sammen med innovasjon? Advokat Sebastian Stigar tok utfordringen og svarte: «Norge har tilgang på enorme hav- og matressurser vi kommer til å leve av i mange år. Vi mener at man ved hjelp av systematisk bruk av immaterielle rettigheter (IP) raskere kan nå bærekraftsmålene i sjømatnæringen.»


Les også: Hun har gode råd til dem som vil søke patent


Industrien og konkurransen på og i havet er særlig drevet av tekniske løsninger, som ofte kan beskyttes gjennom patenter og forretningshemmeligheter. Enten man er produsent, utvikler eller leverandør, kan man ikke unngå å måtte forholde seg til industriens tekniske løsninger. Herunder dens immaterielle rettigheter.

Et eksempel på et område i enorm utvikling er etterspørselen etter marine proteinkilder som er produsert på bærekraftig vis – og som er velsmakende, sunne og trygge å spise. Norsk sjømat er unikt posisjonert for å møte disse konsumenttrendene. Tekniske løsninger for prosessering av marint råstoff til havs og på land utvikles stadig for å levere enda bedre kvalitet, med god sporbarhet samt dokumentasjon og sertifiseringer i tråd med økende myndighet- og konsumentkrav.

Skribenten
  • Wenche Uksnøy er fast skribent for Tekfisk
  • Hun er klyngeleder NCE Blue Legasea, som jobber for å fremme tverrsektorielt samarbeid, for å styrke verdiskaping og konkurransekraft for medlemsbedriftene og fiskerinasjonen Norge

Norge er også godt utrustet med selskaper som satser på nye arter som råvarer til mer høyverdige produkter, slik som raudåteselskapet Calanus og silderognekspertene Arctic Bioscience som nå går på børs med mål om utvikling av legemiddel fra et av Norge mest tradisjonsrike råvarer. Dette er noen få av mange gode eksempler på innovative og bærekraftige bedrifter som vokser frem med fokus på skånsom produksjon og energieffektiv teknologi.

For at grønnere løsninger og bedrifter skal være lønnsomme, må de som investerer i utvikling kunne kapitalisere på sin innsats, sine investeringer og sin risikovilje, ved bruk av blant annet patenter og forretningshemmeligheter.

Sagt med andre ord: For at selskaper, staten, klynger, investorer eller andre skal kunne samarbeide og investere tid og midler i grønnere løsninger, er det faktisk prekært at man har IP-rettigheter, herunder særlig patenter og forretningshemmelighetsavtaler, fordi disse legger grunnlaget for et åpent og konstruktivt samarbeid med rettferdig avkastningsfordeling.

Erfaringsmessig vet vi at gode IP-systemer akselererer og insentiverer innovasjon, og gjennom denne innovasjonen vil man kunne utvikle de grønne og gode løsningene som kreves for å imøtekomme økt etterspørsel, samtidig som vi møter bærekraftskrav og fremmer økonomisk vekst. I Norge og internasjonalt har vi gode IP-systemer og gode lovverk, men markedsaktørene benytter seg av dem i varierende grad.

Virkemiddelapparatet, investorer, klyngene og myndighetene må ikke bare nøye seg med å heie frem grønne løsninger, men må også bidra konkret til at innovasjonene blir rettslig beskyttet. Det hjelper lite å gi støtte til teknologiutvikling som blir kopiert og utkonkurrert før den kommer på markedet.

Videre må bedriftene i sjømatnæringen selv sette seg inn i hvordan og hvorfor en må sikre sine immaterielle rettigheter, og unngå at man krenker andres. Bryn Aarflot opplever dessverre, men kanskje naturlig nok, at kunnskapen om IP er lavere enn kunnskapen om det tekniske området hvor man bedriver innovasjon.

Mange er for eksempel ikke klar over hvor godt vern en forretningshemmelighet kan nyte etter norsk rett, eller hvor enkle og noen ganger, kostnadsfrie grep, som kreves for å stifte og bevare en enerett til innovasjon. Selv om det virker paradoksalt, kan altså hemmelighold på mange måter fremme samarbeid, ved at hemmeligholdsavtalene avklarer eierskap og rettigheter, samtidig som man vil kunne kapitalisere på ideen eller sikre dens rettigheter gjennom patentering på et senere tidspunkt.

Her finner du flere kommentarer fra NCE Blue Legasea: