For å drive med taredyrking forutsettes det at bedriften som skal dyrke søker om en akvakulturtillatelse til å bruke et valgt område til formålet. 

Gode områder langs kysten

Valg av gode lokaliteter kan være en utfordring ettersom bedriften ikke nødvendigvis vet hvor de aller best egnede arealene ligger og det er mange hensyn å ta. 

Hva som teller mest kan nok variere, men de mest opplagte er høy produktivitet, rent vann og nærhet til bedriftens landbase. 

Jorunn Skjermo

  • Er seniorforsker i SINTEF Ocean, og involvert i Norsk senter for tang- og tareteknologi.
  • Jobber med å utvikle metoder for dyrking av tang og tare.
  • Norsk senter for tang- og tareteknologi er et kompetansesenter som består av SINTEF Ocean, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU Institutt for Biologi og NTNU Institutt for Bioteknologi.

Vi har identifisert mange høyproduktive områder langs kysten ved hjelp av den numeriske havmodellen SINMOD og vist hvor i landet nettopp slike områder ligger nærmest land. Men vi kan foreløpig ikke si noe om hvor rent vannet er og om det er risiko for at avrenninger og utslipp kan komme i kontakt med dyrkingsanlegget og gi forhøyet innhold av uønskede forbindelser i taren.

Sjekket taren for tungmetaller

Et eksempel på en ønsket lokalisering for mange taredyrkere er i nærheten av lakseoppdrettsanlegg (IMTA). Årsaken er at gjødslingen fra oppdrettsanlegget er vist å gi bedre vekst og samtidig bidrar til en bedre utnyttelse av ressursene som brukes til å fôre opp laks. 

Jeg møter noen ganger spørsmål om tare dyrket nært oppdrettsanlegg kan akkumulere tungmetaller og andre miljøgifter som skulle kunne komme fra driften av lakseoppdrett. 

I prosjektet Promac ble det derfor utført analyser av innholdet av tungmetallene kvikksølv, kadmium, bly og uorganisk arsen i sukkertare og butare dyrket ved lakseoppdrett. 

I mangel på et eget regelverk med grenseverdier for tungmetall i makroalger er resultatene risikovurdert opp mot anbefalinger som brukes i Frankrike og EUs regelverk for kontamineringer i matvarer, samt mot daglig konsum av makroalger i øst-asiatiske land med lang tradisjon for tare i kostholdet. 

Dyrket i friskt og rent hav

Heldigvis tyder resultatene på at risikoen for tungmetallforgiftning ved å spise tare fra Norskekysten er minimal, uavhengig av om den dyrkes ved lakseoppdrett eller ikke, når på året den høstes inn eller om den plukkes vilt. 

Innholdet varierer imidlertid mellom voksesteder og det er nødvendig med mer kunnskap for å kunne sikre valg av de tryggeste dyrkingsarealene og å utforme regelverk og anbefalinger, ikke minst om hvordan taren må håndteres før den brukes i mat- og fôrprodukter.

Uansett hvilket marked produsentene henvender seg til med sine tareprodukter kan det være bra å markedsføre at taren er dyrket i friskt og rent hav, helt uten mulige påvirkninger fra land. 

Da er det positivt at produktiviteten ifølge SINMOD jevnt over er større jo lenger ut fra kysten man dyrker. Møre og Romsdal fylkeskommune har nå fått startet opp et prosjekt der taredyrking skal testes ut i det eksponerte havområdet et stykke vest for Kristiansund. 

Her ønsker de å bygge kompetanse knyttet til anleggsutforming i krevende omgivelser, noe som vil være av stor nytte for bedrifter som helst vil dyrke utaskjærs.

Her kan du lese noen av Jorunn Skjermos tidligere kommentarer: