Sild er den mest fiskede arten i Norge. I 2019 var den totale fangsten av norsk vårgytende sild og nordsjøsild på 561.299 tonn. Ifølge Fiskeridirektoratet representerte dette en økonomisk verdi på over 2,5 milliarder kroner.

Ved filetproduksjon blir mellom 50 og 60 prosent av fisken, slik som hode, slo, bein og melke, samlet til et biprodukt uten at de ulike delene blir separert. Tradisjonelt brukes dette til produksjon av fiskefôr til fiskeoppdrett, noe som gir en ganske lav økonomisk markedsverdi.

Mangler automatiske prosesser

Deler av biproduktene inneholder et undervurdert råstoff: Sildemelken! Selv om konsum av fiskemelke var vanlig på våre besteforeldres tid, er det i dag bare få folkeslag rundt om i verden som spiser den. Britene steker sildemelke, også kalt «melts», i en panne og japanerne konsumerer tradisjonelt rå torskemelke, kalt «Shirako».

Etter å ha ringt litt rundt i Norge, Canada, Danmark og på Island innså jeg at mangel på automatiske prosesser og markedsdokumentasjon var hovedårsaken til at industrien ikke brukte melke som en høyverdig ingrediens.

I 2019 representerte norsk sildemelke en mengde på omtrent 28.000 tonn med et høyt økonomisk potensial på grunn av sin kjemiske sammensetning: Proteiner, lipider, omega-3, alle de essensielle aminosyrene og DNA. Hvordan kan vi øke bruken av dette råstoffet, som er glemt av forbrukerne?

Rachel Durand, prosjektleder hos NCE Blue Legasea. Foto: NCE Blue Legasea

Et råstoff som er bra for helsen din

Det vestlige kostholdet er rikt på fett og sukker, og det bidrar til å utvikle fedme knyttet til risiko for diabetes type 2 og at utbredelsen av hjerte- og karsykdommer øker. For å forebygge utviklingen av disse sykdommene anbefales diettendringer og fysisk aktivitet. Enkelte spesifikke forbindelser, som flerumettede fettsyrer og peptider fra sildemelke, kan imidlertid også ha en viss effekt på disse lidelsene.

PhD-avhandlingen min ble fullført i teamet til Dr. Laurent Bazinet ved Laval University i Quebec. I løpet av avhandlingen studerte vi helseeffektene av tre forskjellige sildemelkehydrolysater hos overvektige mus. Sildemelkehydrolysater er sildemelke tilsatt enzymer.

Musene fikk en diett med mye fett og sukker, i tillegg til små doser sildemelkehydrolysater som tilsvarte et kosttilskudd som kan tas av mennesker. Der så vi på effekt på glukosemetabolisme, mikrobiotisk mangfold og leverens genuttrykk hos musene.

Tarmflora, et nytt marked

Sildemelkehydrolysater forbedret faktisk blodsukkeret uten endring i insulinproduksjonen. Det tyder på en indirekte effekt som betennelsesreduksjon i flere vev. Videre kan økningen av bakteriegruppen Lactobacillus i tarmen hos overvektige mus også ha bidratt til å forbedre glukosetoleransen.

I løpet av de siste tiårene er det dokumentert en sammenheng mellom tarmbakterier og metabolske sykdommer som diabetes. Reparasjon av tarmfloraen er et nytt marked for marine ingredienser, og stadig flere prebiotiske produkter, som forbedrer bakteriekulturen i tarmen, blir tilgjengelig på markedet.

For første gang rapporterte studien vår også en «økning» av genet som var involvert i glukosemetabolisme i leveren til overvektige mus, noe som antydet at sildemelkehydrolysater stimulerer sukkertransporten. Disse nye områdene åpner for nye anvendelser av sildemelke som et verdifullt produkt.

Fant sunne forbindelser

Kosttilskudd er en kompleks blanding av flere forbindelser. For å utvikle et nytt produkt med helseeffekt er det nødvendig å identifisere spesifikke aktive molekyler og deres funksjoner.

I den andre delen av avhandlingen min brukte vi derfor en mer nøyaktig metode for å skille peptider, altså en liten del av proteinet, fra sildemelkehydrolysater. Med denne nye teknikken klarte vi å identifisere to nye antiinflammatoriske peptider og forbedre helseeffekten av sildemelke ved å fjerne hemmende forbindelser som fantes i blandingen.

Disse studiene fremhevet potensiell bruk av sildemelke som en ingrediens med høy verdi. I 2016 var 39 prosent av verdens befolkning overvektig, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), og dette tallet øker for hvert år. Utvikling av produkter fra marine råvarer som forhindrer stoffskifteforstyrrelser knyttet til fedme kan derfor skape et stort marked for norsk industri.

Behov for dokumentasjon

I løpet av ett århundre har de viktigste dødsårsakene skiftet fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer som hjertesykdom og hjerneslag, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Helseutgiftene øker raskt og samfunnet sliter med å ha råd til kostnadseffektive og gjennomførbare behandlinger for forebygging og behandling av sykdom.

Marine ingredienser og utviklingen av en norsk helseindustri basert på havet kan være en del av løsningen. Det å få disse verdifulle marine ingrediensene ut til forbrukeren krever imidlertid godkjenning fra myndighetene, og det krever tid og kompetanse.

Jobber videre

I tillegg er markedet for kosttilskudd svært konkurransedyktig, og produsenter av marine ingredienser må ta større hensyn til helsepåstander og dokumentasjon av nye produkter dersom de ønsker å vinne forbrukernes tillit.

Formålet for prosjektet Marine for Health i NCE Blue Legasea er å etablere nasjonal og internasjonal kompetanse innen helse og ernæring, samt å støtte selskaper i kommersialiseringsprosesser.

Prosjektet fokuserer også på å øke vitenskapelig ekspertise når det gjelder helseeffekter fra marine ressurser. Når det gjelder sildemelke, har vi stor tro på at her ligger det et uforløst potensial. Vi har sammen med medlemsbedrifter nå initiert et prosjekt som Møreforsking leder.

Her finner du flere kommentarer fra NCE Blue Legasea: