Produksjon av nye innovative kvalitetsprodukter fra sildeavskjær kan være en løsning som kan bidra til målet om mer bearbeiding.
Kan rogna bane vei?
I 2020 har Norge en fangstkvote på 580.046 tonn sild. De fire siste årene har Norge eksportert sild for rundt tre milliarder kroner årlig.
Ifølge Sjømat Norge blir cirka 70 prosent av sildefangstene filetert. I fjor skapte filetering i norske pelagiske bedrifter 171.417 tonn restavskjær (basert på filetutbytte 50 %). I Norge utnyttes 100 % av restråstoff fra pelagisk fisk som blir landet. Men restråstoffet brukes hovedsakelig til mel- og oljeproduksjon, som har lav pris. Det er et stort uforløst potensial å benytte råstoffet til mer høyverdige marine ingredienser og produkter som gir større verdiskaping enn det vi greier å utnytte det til i dag.
De siste ti årene har norsk pelagisk industri og marin ingrediensindustri lykkes med å utvikle en stor produksjon og verdiskaping for silderogn. I perioden 2015 til 2020 var den norske eksporten av silderogn 1 1057 tonn, til en eksportverdi på 485 mill. kroner. Moden silderogn omsettes i konsummarkedet, mens umoden rogn bli prosessert til marine ingredienser. Bedriften Arctic Nutrition er for eksempel en pionér innen bruk av umoden silderogn som kosttilskudd og medisin mot Psoriasis.
Melke har stort potensial
Den kjemiske sammensetningen i sildemelke er forskjellig fra rogn, men inneholder de samme hovedkomponentene fettstoffer, proteiner og vitaminer. Sildemelke har derfor potensial for å anvendes til flere ulike anvendelser både innenfor direkte konsum, helsekost, medisin, kosmetikk, ernæring og fôr.
Ulike gytetidspunkt for sildebestandene gjør at rogn og melke også kan utnyttes gjennom store deler av året. En kan anta at det er like store mengder råstoff av melke som rogn i landa sild. Det er dermed et betydelig verdipotensial i å utnytte sildemelke på en mer høyverdig måte. Utfordringen til fiskeindustrien er: Hvordan kan vi skape en tilsvarende utvikling og resultat for sildemelke som for rogn?
Buklist smaker godt
Buklist av sild består av en tynn trekantet «filetbit» med tynne bein. Den har over dobbelt så høyt fettinnhold enn filetene. Det høye fettinnholdet gir en ekstra god smak. Buklist av laks er allerede et kommersielt produkt.
I et FHF-finansiert prosjekt har Møreforsking og Grøntvedt Pelagic testet ut buklist av sild i mange produkter og markeder – med godt resultat. Undersøkelsene viser at buklist av sild er godt egnet både til panering, farse, fritering, røking, marinering og hermetisering.
Møreforsking har avdekket at sildesporder har potensial for å bli utnyttet. Utbyttet for sporer variere etter hvordan silda blir filetert. Innledende markedstester viste at spord har et interessant markedspotensial i Polen og Kina, fordi den kan anvendes i produkter som farse; hermetiserte eller friterte varianter.
Helsefremmende egenskaper
Verdens behov for mat øker i takt med rask befolkningsvekst, og økt utnyttelse av bærekraftige kilder til mat er en nødvendighet i årene som kommer. Markedet etterspør nye og flere produkter og er opptatt av helsefremmende effekter av maten. Restråstoff fra sild med et høyt innhold av viktige essensielle fettsyrer har et fortrinn i forhold til helsemessige produktegenskaper.
Hvordan realisere verdiskapingen?
Utnyttelse av melke, buklist og sporder til konsumprodukter er nytt i pelagisk industri. For å realisere potensialet bør vi lære av hvordan pelagisk industri har lykkes med silderogn. For den enkelte produsent kan nye anvendelser av restråstoff fra sild bidra til økt lønnsomhet. Det vil også kunne bidra til redusert risiko fordi både produktsortiment og markedsmuligheter utvides.
Innovering på sortering
Et internasjonalt søkelys på totalutnyttelse av fisk gjør innovasjonen særlig relevant. Tidligere FoU-arbeid konkluderer med at en fullskala produksjon av restråstoff fra sild er avhengig av nye automatiserte løsninger for sortering.
Gjennom det siste tiåret har det skjedd en stor utvikling innen automatisering. Bruk av optiske sensorer og maskinsynsystem med maskinlæring skaper muligheter for nye raske og nye metoder for å gjenkjenne og sortere ut restråstoff. Men det trengs mer forskning for å kunne sortere ut ulike typer restråstoff på en tilfredsstillende måte.
Fjerne flaskehalser
For å lykkes i kommersialiseringen for restråstoff av sild er det viktig å fjerne flaskehalser langs hele verdikjeden.
Erfaringsvis tar det lang tid å lykkes med nye produkter i et marked. Her trengs et langsiktig perspektiv, fokus og solid FoU- innsats. Et felles løft – tett samarbeid mellom bedrifter, forskningsmiljøer og ulike finansieringskilder er nødvendig for å kunne lykkes. Møreforsking ønsker å bidra med vår kompetanse i arbeidet.
