Resultatene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt virker lovende: Foreløpige konseptstudier viser at en gjennomsnittstråler kan øke fangstvolumet med inntil 30 prosent, spare drivstoff og redusere skader på havbunnen, står det i sluttrapporten hos FHF.
– Vi har fått utført en del analyser og tatt konseptet et godt stykke videre ved hjelp av FHF, sier Mads Bjørnenak, daglig leder i Eco Trawl, til Tekfisk.
Sensorer og fiberoptikk
Ideen til selskapet går ut på å erstatte tråldørene med kraftige, elektriske propellenheter, thrustere.
Fiberoptiske kabler går mellom thrusteren som drar trålen og kontrollsystemet om bord. Thrusteren drives av en elektromotor med sensorer koblet på. Sensordataene brukes til å styre propellenhetene og trålens kurs og dybde i vannet.
Eco Trawl har pekt på disse problemene med dagens tråling: Høyt drivstofforbruk, skader på havbunn og trål, utfordringer med kontroll av trålens kurs og dybde samt at trålerens trekkraft bestemmer trålens størrelse.
Bruker mindre krefter
Ideen oppsto blant annet fordi mye kraft forsvinner vekk i trålingen. Kraften fra thrusteren går i en rett linje, mens tråldørene må motvirke kreftene som prøver å lukke trålen.
Målet i FHF-prosjektet var å evaluere muligheter og begrensninger for trålen når det kom til miljø, teknologi og marked.
– Vi har vist at ideen og det vi trodde, har vist seg å stemme i stor grad. Thrusteren og konseptet er styrbart og reduserer drivstofforbruket, fastslår Bjørnenak.
Ulike metoder
Strømningsanalyser er utført ved hjelp av CFD, Computational Fluid Dynamics, et dataverktøy for å simulere væsketransport. CFD Marine i Tvedestrand gjennomførte strømningsanalysene.
– I og med at det er kortere mellom båten og trålen, er det mer utfordrende å styre en thruster. Vi har sett på ulike metoder for dybde og kurs, hvor rorflatene skal stå og hvor store de skal være for tyngdepunkt.
Redusert energibruk, på papiret
Designet på 3D-modellen er endret hele veien frem til de kom frem til en styrbar thruster.
Det er også i dataanalysene de er kommet frem til at energiforbruket kan reduseres med 30 prosent, eller eventuelt at fiskerne kan benytte en 30 prosent større trål med samme energibruk.
– Dette er teoretisk og ikke testet i virkeligheten, understreker Bjørnenak.
I fjor fikk de patent på thrusterkonseptet. I vår leverte de inn en annen patentsøknad som går på styringen av thrusteren.
Lang vei å gå
Bjørnenak tror veien frem til en første prototyp er lang.
– Vi er nok flere år unna en fullskala-prototyp. Nå vil vi jobbe med skalamodeller og fortsatt simulering.
For å komme videre er Bjørnenak og kollegene avhengige av å finne samarbeidspartnere.
– Vi tenker redere eller utstyrsleverandører som er interesserte i å jobbe sammen med oss. Det er hovedfokus fremover.
– Hva kan de bidra med?
– Kunnskap om fiske og tråling i praksis, med testfartøy og finansiering.
– Har dere noen som er interesserte?
– Vi har ikke landet noe konkret ennå.
Prosjekt nummer to
Samtidig som de utvikler thrusterne, jobber gründerne også med styrbare tråldører.
Parallelt jobber selskapet med styrbare tråldører. Der har de også gjort strømningsanalyser samt 3D-printet skalamodeller og utviklet et kontrollsystem.
– Vi har testet dem her på Sørlandet til å begynne med. Til høsten skal de testes i Danmark, sier Bjørnenak.
Det skal skje i Sintefs testtank i Hirtshals.
– Ny måte å tenke fiskeri på
– Vi ser nok at thrusteren er mer fremtidsrettet og har størst potensial. Styrbare tråldører er bra og vil spare en del drivstoff, men thrustere gir helt andre muligheter til å styre trålen. Det er en helt ny måte å tenke fiskeri på, sier Bjørnenak.
At trålen ligger nærmere fartøyet kan øke presisjonen i fiskeriet og gi et mer selektivt fiske.
– Det tar kortere tid fra du ser fisken på ekkoloddet til trålposen kan fange det du ser.
Tråldører er lettere
Bjørnenak tror de vil komme raskest i mål med tråldørene.
– Der er det kortest vei til markedet. Det er lettere å installere tråldører enn thrustere. De må bare henges på plass i tillegg til at det må litt hardware inn i styrehusene.
Det danske selskapet MLD jobber også med styrbare tråldører. Det samme har Mørenot og islandske Polar Doors gjort.
– Vi holder på med mye av det samme. Kanskje med noen små forskjeller.
Kontrollsystemet de utvikler for tråldørene kan i fremtiden brukes til thrusterne.
Mange fordeler
I sluttrapporten har de regnet seg frem til en tilbakebetalingstid på 7,3 år for thrusterstyrt trål basert på drivstoffbruk alene.
– Vi har regnet litt på hva det vil koste å installere. Sju år er det mest konservative regnestykket. Vi har andre eksempler på mindre tid, sier Bjørnenak, og legger til at det for tidlig å si noe om hva utstyret kan komme til å koste.
– Hvor realistisk er det at fiskere er interesserte med en tilbakebetalingstid på sju år?
– Vi tenker det er en reell mulighet. Dette er jo bare basert på rent drivstoffbruk, det er mange andre fordeler også som økt fangst og at redskapen blir lettere å styre.
