– Det er knyttet usikkerhet til egnede lokaliteter for torsk. Det er kamp om lokalitetene. Man har to utfordringer: Avstand til nærmeste lakseoppdrett og gyteområder for villfisken. Med disse begrensningene, kan de bli få egnede lokaliteter for torsk igjen, sier daglig leder i Aquaculture Innovation og Codfarm Rolf Nordmo til IntraFish.
Han representerer torskenettverket i Norge, et uformelt nettverk som ble etablert våren 2019, og som ledes av Nofima. Medlemmer av nettverket driver med avl eller oppdrett av torsk, eller har planer om å starte opp. Han etterlyser svar på flere spørsmål knyttet til torskeoppdrett i et brev som ble sendte til Fiskeridirektoratet i fjor høst. Det viser dokumenter som IntraFish har fått innsyn i.
Nå har Nordmo purret på svar. Fiskeridirektoratet sier til IntraFish at det har vært stor pågang på Kyst- og havbruksavdelingen, og at de håper å svare på henvendelsen i løpet av høsten. Brønnøysunds Avis omtalte saken først.
Økende interesse
Nordmo sier det i løpet av det siste året har registrert sterk økning i interessen for oppdrett av torsk, da erfaringene med oppdrett av 4. og 5.-generasjons torsk har vært svært gode.
Det er derfor mange som nå investerer betydelige beløp i å etablere nye anlegg for produksjon av både yngel og matfisk.
– Men jeg føler ikke helt vi har forvaltningen med på satsingen. Vi må dra sammen for å få utvikling av produksjon på marine fiskearter. Det har egentlig ikke tatt av. Vi lykkes litt på kveite for tida, men torsken er absolutt den oppdrettsarten hvor det er mulig å få til et lønnsomt oppdrett og da med noe volum. Man har kommet langt og fått en avlsstamme som er godt egnet for oppdrett.
Et av spørsmålene som stilles til myndighetene er hvorvidt det kan bli aktuelt med samlokalisering av laks/ørret og marine fiskearter.
– Det som jeg har litt problemer med å forstå faglig er at samtidig som vi ikke tillater marine arter sammen med laks og ørret, så tillater vi rensefisk inn i samme merdene som laksen, påpeker Nordmo.
Prøveprosjekt med 100.000 torsk
Nordmo sier til IntraFish at Nærings- og fiskeridepartementet skal ha skryt for å holde liv i avlsprogrammet til Nofima i Tromsø de årene torskeoppdrett har lagt nede.
– De har gitt store bevilgninger hvert år til avlsprogrammet. Nå bør myndigheten også bidra til at det kan tas i bruk, og at det blir kommersielt oppdrett av torsken.
Havlandet Marinyngel har også drevet med avl, og representerer sammen med Nofima de som kan produsere og levere yngel til de som vil satse på torsk.
Codfarm avsluttet nylig et samarbeidsprosjekt med Skretting, Nofima og Insula/Nordic Group. Det var prøveproduksjon av 100.00 torsk som sto på lokaliteten Lamholmen på Toft utenfor Brønnøysund.
– Det var et vellykket prosjekt, som bekreftet at avlsmateriale vi har på torsk nå egner seg og fungerer bra for oppdrett. Torsken som før var vill og gal er nå raskt blitt et husdyr. Vi ønsket også ha litt torsk gående videre på vår visningslokalitet, men fikk tommel ned på grunn av gyteområder til villfisk i området.
Må undersøke lokaliteter
Codfarm har ingen torsk i merdene nå. De er i gang med å klarere eksisterende lokaliteter for torskeoppdrett.
– Vi vil se gjennom lokaliteter som vi allerede har, men vi må gjøre noen miljøundersøkelser for å se om det er mulig å drive torskeoppdrett der. Og så blir det vel også et spørsmål om disse lokalitetene nå ligger i gyteområder for villfisk.
Nordmo mener markedsføring av torsken blir svært viktig fremover.
– Det trengs å gjøres et godt markedsføringsarbeid for å posisjonere oppdrettstorsken i markedet som er et annet produkt enn villtorsken. Villfisken er mer sesongbetont, men her kan vi levere jevnt hele året. Kvaliteten og størrelsen på fileten er også noe annerledes enn på villtorsken. Tilbakemeldingene fra Spania, Frankrike og England hos dem som kjøpte torsken fra prøveproduksjonen var også svært gode. Produktet bør selges inn til markeder som er villige til å betale enn høyere pris for fisk man kan få jevnt hele året, for eksempel til restauranter og butikker med ferskvaredisk.
Følger opp arbeidet med torskeoppdrett
I desember i fjor møtte Nordmo sammen med tre andre representanter fra Torskenettverket statssekretær Roy Angelvik, som nå har sluttet i departementet, for å diskuterte de nevnte problemstillingene. Nordmo forteller at det ikke skjedde noe videre etter møtet.
Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen skriver til IntraFish at departementet følger opp arbeidet med torskeoppdrett, og har hatt en rekke møter med både forskningssiden og de aktørene som nå er i ferd med å starte opp igjen med oppdrett av torsk.
– For eksempel hadde jeg senest i juni møte med Norcod for å diskutere rammebetingelser for denne næringen. Med tanke på den nye aktiviteten i torskeoppdrett kan det se ut til at vurderingen om å fortsette finansieringen av, og dermed holde liv i, torskeavlsprogrammet var viktig og riktig. Vi er opptatt av at torskeoppdrett kan være viktig for landindustrien med å bidra til en mer stabil tilgang på råstoff, skriver Ingebrigtsen i en epost.
Videre svarer han på de spørsmålene reist av Nordmo i brevet i fjor:
– Vil det også i fremtiden bli gitt tillatelser til oppdrett at torsk i åpner merder i sjø langs kysten av Norge gitt at lokaliteten som omsøkes vurderes som egnet ut ifra generelle miljøbetraktninger?
– Det er fullt mulig i dag å søke om tillatelser til torskeoppdrett. I motsetning til tillatelser for laks tildeles tillatelser til torsk løpende og uten vederlag. Søknad sendes til fylkeskommunen som er saksbehandler og som koordinerer med kommunen og relevante sektormyndigheter.
Ingen nyetablering i gyteområdet
– Det pågår for tiden en kartlegging av gyte- og oppvekstområder for kommersielle fiskearter. Er det en risiko for at gitte tillatelser til oppdrett av torsk kan bli trukket tilbake dersom kartleggingen avdekker nye gyte- eller oppvekstområder?
– Akvakulturloven åpner for å kunne inndra akvakulturtillatelser som har vært passive i over to år eller dersom aktiviteten vurderes å ikke være miljømessig forsvarlig. Lovverket tillater ikke etablering av nye lokaliteter for torskeoppdrett i villtorskens gyteområder. Anlegg som allerede er etablert i slike områder har imidlertid fått fortsette sin aktivitet.
– Vurderer departementet det som en miljøtrussel at oppdrettstorsken gyter i merdene basert på den kunnskap man i dag har i forhold til om gytingen gir levedyktig avkom?
– Fagmyndighetene og departementet legger til grunn at både rømming av oppdrettstorsk og gyting av torsk i merd kan utgjøre en risiko for negativ påvirkning av villtorsk. Vi vurderer hele tiden oppdatert kunnskap for å utvikle akvakulturregelverket så optimalt som mulig.
Vurderer oppdatert kunnskap
Aquaculture Innovation skriver i det ene spørsmålet at det ikke er anledning til samlokalisering av laks/ørret og marine fiskearter, og de mener at det er lite som tyder på økt smitterisiko mellom artene. De spør om det fra NFDs side bli tatt et initiativ til å endre forskriftsverket på dette området slik at man kan drive oppdrett av laks, ørret og marine arter på samme lokalitet.
Ingebrigtsen tilbakeviser at det ikke finnes en smitterisiko.
– At samlokalisering mellom ulike fiskearter ikke utgjør en smitterisiko er her en påstand som fremmes fra Aquaculture Innovation. Både Veterinærinstituttet og Mattilsynet vurderer det motsatt, nemlig at slik aktivitet innebærer en smitterisiko. Departementet har ingen pågående prosess for å endre forskriftsverket med det mål å generelt tillate oppdrett av f.eks. laks og torsk på samme lokalitet, avslutter Ingebrigtsen.
Les flere saker fra IntraFish:
