Bestillingen fra Nærings- og fiskeridepartementet er å kartlegge gytefelt og oppvekstområder for de kommersielt viktige fiskearter i kystsonen.

– Tradisjonelt har man vektlagt overfiske. Men selv om du beskytter bestanden gjennom fiske, kan en art utryddes om du ødelegger gytefelt eller oppvekstområder, sier forsker Sigurd Heiberg Espeland ved Havforskningsinstituttet til Tekfisk.

Laget metodepakke

Det femårige prosjektet startet i Oslofjorden i fjor høst med et tokt ved Bolærne. Forrige måned var de i Trondheimsfjorden, og deretter på Frøya-Hitra. Målet er å ha to tokt i året de neste fire-fem årene. Det skal ende opp med et godt bilde over oppvekstområder langs hele norskekysten.

Det siste året har forskerne ved Havforskningsinstituttet finpusset på hvilke metoder som er gode for å finne ut hvilke arter som vokser opp hvor. Metodepakken de bruker nå består av en videorigg, en undervannsdrone, teiner og en egenutviklet snurrevad.

– Vi har fått laget en liten snurrevad. Den er ikke større enn at vi kan trekke den med en 23 fots aluminiumsbåt. Men vi får dekket noen hundre kvadratmeter med den, sier Espeland.

De har også fått montert goprokameraer i snurrevaden.

Senioringeniør Jostein Saltskår haler enden av snurrevaden på toktet i Trondheimsfjorden. Foto: Inger Aline Aanonsen/Havforskningsinstituttet

Gir nøyaktighet

Kamerariggen består av to kameraer, som filmer fra ulike vinkler. De gir et stereobilde som gjør at forskerne kan måle lengden på fiskene de ser. Faktisk blir det enda mer nøyaktig enn om de hadde tatt dem opp i båten.

– Fisken spreller så mye, så vi får det kanskje så bra som en halv centimeters nøyaktighet. Men i sjøen er fisken roligere, sier Espeland.

En fordel med å bruke ulike metoder er at forskerne kan sammenligne det de får med teiner og snurrevad og hva de ser med dronen og videoriggen.

– Om det er veldig forskjellig, vet vi at det er vanskeligere å si hva som egentlig er i området. Men om alle metodene peker ut det samme, så kan vi være sikrere, sier Espeland.

Må fiske noe

– Kysttorsken er veldig sårbar. Er det et problem å fiske yngelen?

– Det er sårbar yngel, men vi har litt lett for å tenke på fisk som vi tenker på mennesker. Vi mennesker har lav dødelighet frem til vi blir gamle. Med torsk er det omvendt. Risikoen er stor for å dø til å begynne med. Når torsken blir fem-seks år, da er livsutsiktene for å bli gammel gode, sier Espeland.

De trenger noen genetikkprøver og noen mageprøver for å se hva den spiser. Målet er like fullt ikke å ta opp så mye fisk.

– Det er jo derfor vi bruker video og droner. Det er en måte å få informasjon og data uten å ta livet av fisken. Essensen er at vi vil prøve å beskytte artene.

Her er en skjermdump av kutling i ålegress. Foto: Havforskningsinstituttet

Ulike bunntyper

Espeland forteller at havforskerne har kartlagt gyteområder i mange år allerede. Men for oppvekstområder er det større mangel på kunnskap.

I prosjektet tar forskerne for seg hva slags fiske som finnes blant annet i ålegress, mudderbunn og tareskog:

Hvem liker å vokse opp i skjermede bukter og viker, hvem foretrekker områder med mye strøm. Hvilke arter trives som barn i ålegresset, og hvilke synes tangbeltet er fint.

Overingeniør Portia Joy Nillos Kleiven har dratt opp ROV-en etter at den har kjørt et transekt gjennom en fin og tjukk ålegresseng. Foto: Ida Camilla Aluwini Saar/Havforskningsinstiuttet

Under overflaten

Sammen med resultater fra andre kartlegginger, for eksempel av marine naturtyper, kan dette gi et godt grunnlag for dem som skal bestemme over strandsonen.

Til sammen kan kanskje Norge komme til et sted der man kan ta et hvilket som helst punkt i sjøen, og så vet man hva som befinner seg der.

– Det er jo en kjempejobb. Vi har enormt med kyst og mange kriker og kroker i Norge, sier Espeland.

Mer presise hensyn

Mange, både privatpersoner og næringsdrivende, har store og kanskje motstridende interesser i kystsonen.

Dersom forvaltningen for eksempel skal si ja eller nei til en utbygging, er det viktig at de har god kunnskap i bunn. Det kan være snakk om mudring eller å bygge en småbåthavn, noen ønsker kanskje å fylle ut et område eller legge en vannledning.

– Om vi ikke vet hva som befinner seg over den blå overflaten, er det vanskelig å ta hensyn til det, sier Espeland.