Han var involvert i Fortuna Mare som ble avviklet for litt over to år siden. Nå er Jan Helge Dahl eier og daglig leder for Nortuna, som blant annet skal drive landbasert oppdrett av tunfisk med spillvann fra industrien.

- Vi regner med å ha vårt første anlegg i Norge i 2019. I år starter vi opp på Gran Canaria, med en kombinasjon av landbasert og sjøbasert oppdrett, sier Dahl til Tekfisk.

På Gran Canaria vil det være pilotproduksjon av atlantisk bluefin tuna, altså makrellstørje, og Nortuna er i gang med å hente inn investorer til dette, ifølge styreleder Anders Attramadal.

 Blåfinnet tunfisk i opprettsmerd.  Arkivfoto: WWF/M. San Felix

Billigere på Gran Canaria

Årsaken til at de starter på Kanariøyene er at der er infrastrukturen klar. 

- Der kan vi benytte oss både av vanlige merder og landbaserte kar, som er en god kombinasjon. I tillegg kan vi leie mesteparten av det vi trenger på universitetet i stedet for å bygge nytt for å gjøre forsøk. Vår første tanke var å gjøre alt i Norge, men ved å starte på Gran Canaria blir kostnadene betydelig redusert i første fase, sier styrelederen.

Nortuna har fått støtte av både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd til å gjøre forsøk på produksjon av makrellstørje. 

- Men rundt 90 prosent av prosjektet er finansiert med egenkapital som ulike eiere har puttet inn i selskapet, sier Dahl.

Jan Helge Dahl, daglig leder i Nortuna. Foto: Nortuna

Tapte pengene

Det forrige selskapet, Fortuna Mare, hadde investorer som tidligere Carnegie-megler Anders Onarheim, Paretos Lars Nordby, Alexander Vik, Arne Blystad, Eigil Spetalen og Tom Bergesen. Mesteparten av de 42 millionene som ble skutt inn i prosjektet gikk tapt, ifølge DN.

Eiere denne gangen er blant andre Dahl selv, Industriskjell AS og Svein Løken. Den daglige lederen er overbevist om at det vil gå bedre denne gangen.

- I Fortuna Mare var det mange fasetter som gjorde at det gikk galt. Vi fikk til selve produksjonen, men hadde en spansk partner som ikke overholdt sin del av avtalen, noe som ga oss problemer. I tillegg lå yngelanlegget langt fra oppdrettsanlegget i sjø, og vi fikk en transport på over fem timer. Det klarte ikke tunfisken å håndtere, noe som ga stor dødelighet, sier Dahl. 

Vil hente 30 millioner

Han sier de har bygget seg sakte, men sikkert opp igjen.

- Denne gangen har vi helt andre forutsetninger. Transportavstanden for yngel er minimal, og vi har full kontroll over prosessen fordi vi eier hundre prosent av anlegget, sier han.

Planen er å hente inn rundt 30 millioner kroner både fra norske og utenlandske investorer.

- Vi tar forskjellige steg nå, og henter inn kapital etter hvert som vi tar de stegene, sier Dahl.

Muligens i Stavanger eller Trondheim

I Norge vil Nortuna bruke spillvann fra industrien til å drive oppdrett av makrellstørje på land. Flere steder er aktuelle, blant annet Forus i Stavanger og Wackers område på Kyrjsæterøra utenfor Trondheim. Tunfisken vil vokse i kar på land, og høstes når den er på 12-30 kilo.

Innovasjon Norge har gitt Nortuna 500.000 kroner i støtte til et forprosjekt gjennom Miljøteknologiordningen.

- Dette er et bærekraftig prosjekt, der varme som ellers går til spille brukes til å lage et verdifullt produkt. Vi vil bruke resirkuleringsanlegg for å utnytte varmen så godt som mulig, sier styreleder Attramadal. 

I tillegg er det svært positivt om oppdrettet makrellstørje kan avlaste villfisket av en art som tidligere har vært overfisket, mener han. 

Håpet er å kunne levere første fisk i 2019.

- Vi har dokumentert at vi klarer å produsere ganske store mengder tunfisk, og de siste par årene har vi videreutviklet protokollene våre. Jeg er helt sikker på at dette skal vi få til, sier Dahl.

Tunfisklarven er bare noen millimeter lang når den klekkes. Foto: Sintef

Samarbeid med Sintef

Sintef-forsker Jan Ove Evjemo har samarbeidet med Nortuna om oppdrett av tunfisk i flere år.

- Jeg har aldri tidligere hatt sånn tro på en ny oppdrettsart, sier Evjemo.

Forskeren viser både til prisen på tunfisk og veksthastigheten.

- Jo lenger du har en fisk eller et dyr i produksjon, jo høyere blir risikoen. Med tunfisk kan du produsere 12 kilo fisk på ett års tid, og da er risikoen lavere enn hvis du produserer en laks på over to år.

Sintef har vært med og utviklet fôringsstrategien for tunfisken i yngelfasen. Som med de fleste marine arter må yngelen nemlig ha levende fôr.

- Utfordringen ligger i å få til yngel med høy kvalitet, god vekst og god overlevelse. Hvis du har knekt den koden, har du kommet veldig langt i prosessen med å etablere en ny oppdrettsart for kommersiell produksjon, sier Evjemo.

Knakk koden

- Hvorfor er det ingen andre som har fått til dette så langt?

- Vi knakk koden i 2013-2014 ved å ta i bruk en helt ny strategi. Teknologien vi utviklet for tunfisk, er det ikke mange som har tilgang til, bortsett fra Nortuna.

Ifølge Evjemo har det vært vanlig å bruke levende organismer som fôr til en rekke fiskearter i den første fasen. Disse organismene, artemia og rotatorier, er relativt enkle å dyrke frem, men har ikke god nok næringssammensetning.

- Vi begynte å lete etter hva som finnes i havet, tok det på land og dyrket det i store kar. Når fisken får sitt naturlige fôr i et yngelanlegg, går det helt annerledes, sier han.

Copepoder eller hoppekreps var det Sintef tok i bruk som fôr, og dette har nå blitt et kommersielt produkt.

- De andre som har prøvd med tunfiskoppdrett har ikke klart å få til yngelproduksjonen. Men nå som det er løst, vil man etter hvert få se at dette er en ny oppdrettsart med stort potensial, sier Evjemo.