Nordlaks har alene fått ikke langt unna halvparten av utviklingstillatelsene, så mange som 21 av
.
– Tidsplanen for Havfarm-prosjektet ligger fast. Verftet har god framdrift, og har den siste tida også jobbet med å få på plass avtaler med underleverandører. Den siste i så måte er
, som skal levere thrustere for å sirkulere vann i mærene. Selve byggingen av den stasjonære Havfarmen starter i november, når de første stålplatene skjæres til, sier Bjarne Johansen til Tekfisk.
Han er prosjektleder for Havfarm i Nordlaks.
Stimulans til ny teknologi
Det var i 2015 at regjeringen utlyste en prøveordning med utviklingstillatelser. Hensikten var å stimulere laksenæringa til å utvikle mer miljømessig bærekraftig teknologi, samt å løse arealutfordringene.
Søknadsfristen gikk ut i november i fjor. De 53 tillatelsene er tildelt i alt åtte selskaper. Fortsatt er 47 søknader til behandling hos Fiskeridirektoratet, og flere aktører som har fått avslag, vurderer å anke.
Ny teknologi
Nordlaks’ unike konsept er Havfarmen. Det er det konseptet myndighetene har sagt ja til, i tillegg til taket på hvor mye laks selskapet får lov til å produsere.
Hver utviklingstillatelse er på 780 tonn – det samme som en standard laksekonsesjon.
Med denne innovasjonen skal Nordlaks flytte den siste og mest intensive delen av laksens vekstfase ut av fjordene. Nordlaks ønsker at avstanden til nærmeste lakseanlegg skal være minst 10 kilometer mot 2,5 kilometer som er Mattilsynets anbefalte minsteavstand i dag.
Havfarmen skal plasseres i områder som ikke kan utnyttes til oppdrett med dagens tilgjengelige teknologi. Dette er mer eksponerte havområder med komplekse vind-, strøm- og bølgeforhold, og større dyp. Hensikten med den nye teknologien er forbedring når det gjelder miljømessige, fiskevelferdsmessige og produksjonsmessige betingelser.
To modeller
Prosjekt Havfarm startet våren 2015, og er et samarbeid mellom Nordlaks og NSK Ship Design i Harstad. På planleggingsstadiet fins så langt Havfarmen i to utgaver: en stasjonær og en såkalt «dynamisk».
Den første Havfarmen, som ovenfra ser ut som et skip eller fartøy, er 385 meter lang og nesten 60 meter brei. Oppdrettsnøtene vil stikke nesten 56 meter ned i havet.
Myndighetene ga delvis tilsagn til den stasjonære allerede før jul i 2016. Der er utviklingen kommet lengst. Kontrakter med underleverandører av utstyr begynner nå å komme på plass.
I februar gikk byggekontrakten til et kinesisk verft, CIMC Raffles i byen Yantai som ligger ved Gulehavet. Byen har ei betydelig fiskerihavn.
- Det er ikke bare å starte bygging. Her må skikkelig planlegging til før man kan begynne å sette sammen bitene. Det er en tidkrevende fase. Å bygge Havfarm kan nesten sammenliknes som å sette sammen svært mange legoklosser, sier Lars Martinussen til Tekfisk. Han er markeds- og kommunikasjonsrådgiver i Nordlaks.
Ut mot åpent hav
Sommeren 2020 skal Havfarmen fortøyes på svai sørvest for Hadseløya i Vesterålen, ut mot åpent hav. I sør reiser Lofotveggen seg og i nord ligger Bø kommune. Dette havstykket har hittil vært umulig å bruke til lakseoppdrett fordi det ligger så værutsatt til.
Konsernhovedkvarteret ligger i på den lille Børøya, som er forbundet med Hadseløya med bru.
Hver av de to Havfarmene blir dimensjonert for 10.000 tonn laks, det vil si maksimalt 13 tillatelser.
Ny teknologi koster
Den andre typen Havfarm er den «dynamiske». Den er ennå bare på designplanet. Nordlaks ønsker å legge den på sørsida av Vestfjorden i Nordland, på forskjellige steder i Hamarøy kommune. Man er nå i ferd med å samle inn vær- og bølgedata. Søknaden om lokalisering er ennå ikke sendt til kommunen.
Forskjellen på de to Havfarmene er at den dynamiske kan flyttes, mens den stasjonære vil ligge fast på ett sted.
- Erfaringer fra prosessen så langt med den første vil komme godt med når man skal designe og etter hvert bygge den andre, sier Martinussen.
Prislappen på hver av installasjonene blir rundt 1 milliard kroner. Selskapet vil ikke være mer presis nå.
I tillegg kommer der 2-3 milliarder kroner til investeringer i utvidelse av Nordlaks’ settefisk-anlegg på Innhavet i Hamarøy, utvidelse av slakteriet på Børøya ved Stokmarknes i Vesterålen der selskapet har hovedkvarter, og bygging av ny brønnbåt.
Brønnbåten blir den første i verden i sitt slag når den leveres i 2020. Den blir en hybrid som vil gå på strøm og LNG-gass.
Tredeling av produksjonen
Produksjonen av laks blir tredelt. For det første skal smolt-størrelsen økes. Fisken skal så gå i et tradisjonelt oppdrettsanlegg i fire til ti måneder, til den blir ett til ett-og-et-halvt kilo. Deretter blir den overført til Havfarmen, hvor den skal være inntil den når slaktevekt på rundt 5 kilo. Det betyr normalt omtrent 10 måneder.
- Det er flere grunner til at produksjonen planlegges slik. Stor fisk er mer robust, slik at den vil tåle utsatte lokaliteter bedre. Slik vekselbruk gjør også at vi kan brakklegge de tradisjonelle anleggene hyppigere enn før. I dag driftes tradisjonelle lokaliteter i inntil to år før brakklegging. Hyppigere brakklegging vil være enda et verktøy i verktøykassen for forebygging mot lakselus, sier Martinussen til Tekfisk.
Hensikten med prosjektet er å utvikle en ny teknologi for at havbruksnæringa og selskapet skal kunne utvikle seg innenfor fiskevelferdsmessige og miljømessig forsvarlige rammer. Stikkord er nytt areal, lakselus, fiskehelse, fiskevelferd og rømming.
