Bestandsindeksen for makrell fra 2018 ble redusert med hele 40 prosent i biomasse (altså totalvekt) og 30 prosent i antall individer, sammenlignet med indeksen fra 2017. Det melder Havforskningsinstituttetom resultatene fra årets makrelltokt. 

På den annen side var usikkerheten i bestandsindeksen fra toktet betydelig mindre i år enn i fjor, skriver instituttet. 

Makrell- og økosystemtokt 2018

  • Hovedmålet med det årlige toktet er å skaffe bestandsindekser med usikkerhetsestimater for den nordøstatlantiske makrellbestanden. 
  • Disse målingene blir så brukt i bestandsberegningene og kvoterådgivningen i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som én av fire bestandsindekser. 
  • I tillegg kommer data fra eggtoktet, rekrutteringsindeksen og merke/gjenfangst.
  • Andre viktige mål er å etablere nye bestandsindekser for kolmule og norsk vårgytende sild. 
  • Toktet kartlegger også rognkjeks, nord-atlantisk laks og andre fiskearter med standardisert tråling i overflaten. 
  • Økologiske sammenhenger mellom sjøpattedyr, fiskearter, plankton og temperatur har også en sentral plass i toktet.

Samme utbredelse

Makrellen var mer jevnt fordelt på kartet og mer østlig/nordøstlig fordelt sammenlignet med 2017. Den totale utbredelsen er ikke særlig endret fra i fjor, men mengden makrell i de ulike områdene har altså endret seg vesentlig. I vest, i islandske og grønlandske farvann, estimerer forskerne en reduksjon på 76 prosent biomasse. Det er dette som i stor grad driver den totale nedgangen.

I de østlige/nordøstlige områdene var reduksjonen betydelig mindre med 21 prosent fra 2017 til 2018. Forskerne fant en østlig endring i tyngdepunktet for makrellbestanden i Norskehavet. Et nytt dekningsområde i Nordsjøen var dominert av ungmakrell. 

Høyest indeks for ettåringer

De mest dominerende makrellårsklassene i toktet var 2010, 2011, 2014, 2016 og 2017 med henholdsvis 11, 14, 14, 15 og 13 prosent av antall individer. 

Den kommende 2017-årsklassen har den høyeste indeksen for ettårig makrell målt siden toktserien startet, og er 150 prosent høyere enn indeksen for ettåringene målt i fjor.

2,8 millioner kvadratkilometer

Toktet ble utført i løpet av fem uker i sommer med seks fartøy fra Norge, Island, Færøyene, Grønland og Danmark.

Et område på 2,8 millioner kvadratkilometer ble kartlagt i Norskehavet og i tilstøtendfe hav- og kystområder.

I tillegg til det vanlige dekningsområdet, ble 250.000 kvadratkilometer i Nordsjøen kartlagt for første gang som en del av toktet.