I januar 2017 vedtok USA et nytt regelverk for import av fisk og fiskeprodukter hjemlet i deres Marine Mammal Protection Act (lov om vern av sjøpattedyr). USA kan forby import av fisk og fiskeprodukter fra land som ikke gjør like mye som USA for å dokumentere bifangster av sjøpattedyr og som ikke lever opp til USA sin standard med hensyn til tiltak for å begrense slike bifangster. Eksportlandene fikk fem år på seg for å innføre tiltak, men i januar 2022 trer regelverket ubønnhørlig i kraft.

Bruk av pingere er den billigste, mest praktiske og mest lettvinte måten for å redusere bifangst av niser også i norske garnfiskerier

De norske fiskeriene med aktive redskaper (ringnot, trål og snurrevad) og line har relativt liten risiko for fangst av sjøpattedyr. Men stormaskede garn i kystsonen tar hvert år om lag 3000 niser og noen hundre av hver av selartene steinkobbe og havert.

I samarbeid med Norges Fiskarlag og med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har Havforskningsinstituttet gjennomført innledende forsøk med akustiske alarmer, såkalte pingere, på fiskegarn i kommersielt fiske langs norskekysten for å se om det gir mindre bifangst av niser. På torskegarn var resultatene slående. Vi fikk hele 70 prosent reduksjon i bifangstene av niser. Dersom slike pingere tas i bruk i de største norske garnfiskeriene, vil bifangstene av niser komme innenfor rammen av det som er kravet til fortsatt eksport av fisk til USA ifølge USAs nye importregelverk.

Forsker Arne Bjørge Foto: privat

Tre av fiskerne som deltok opplyste at det ikke var forskjell i fangstene av torsk i garn med og uten pingere. Men de fiskerne som opplyste om den faktiske størrelsen av torskefangstene, rapporterte om 24 prosent høyere fangster av torsk i garn med pingere. Vi kan ikke forklare dette ut fra pingerne selv, fordi de sender ut lyd som ikke skal være hørbar for torsk. Men kanskje skyldes det at garn som rulles sammen av bifangede niser ikke fisker torsk like effektivt som garn uten niser. Eller kanskje skyldes det bare tilfeldigheter, som får stort utslag på grunn av et for lite antall garn i eksperimentet.

Men de positive resultatene fra torskegarna var ikke uten bismak. Selv om det ble fanget langt færre steinkobber enn niser i dette eksperimentet, så representerte garn med pingere tre ganger så høy risiko for bifangst av steinkobber sammenlignet med garn uten pingere. Dette er også påvist blant annet i USA og er kjent som «dinner-bell»-effekten. Det vil si at steinkobbene raskt lærer seg at lyden av en pinger betyr at det står et garn med fisk i nærheten. Så mens nisene skyr unna lydkilden, søker steinkobbene seg mot garnet for et «billig» måltid og kan dermed selv bli fanget.

I fisket med breiflabbgarn fikk vi ikke samme positive resultat. Vi tror det skyldes at vi ikke brukte nok pingere til å dekke de til dels svært lange garnlenkene og at det var for få båter med i eksperimentet.

Havforskningsinstituttet er nå i ferd med å gjenta eksperimentet i mye større målestokk både på breiflabb- og torskegarn. Vi har i mellomtiden fått pingerprodusenten til å endre pingernes frekvens fra 10kHz til 70kHz. Det betyr at de nye pingerne er utenfor det hørbare frekvensområdet til steinkobbe, men fortsatt innenfor det hørbare området for niser. Tanken er å oppnå samme effekt på niser som i de innledende eksperimentene med pingere på torskegarn, uten å få de negative effektene på steinkobbe. Vi har også fått produsenten til å endre på den fysiske utformingen av pingerne slik at de ikke så lett kan smette inn i garnmaskene, noe som kan føre til at garn rives under setting og draging. Vi håper å gjennomføre dette eksperimentet i en slik målestokk at uventede resultater ikke kan tilskrives for få antall deltagende båter eller for få garn med pingere.

Internasjonalt er bruk av pingere ansett som det mest effektive virkemiddelet mot bifangst av nise i fiskegarn. Pingere er i dag påbudt på noen garnfiskerier på USAs østkyst og i EU-land som fisker i Nordsjøen.

Hvis resultatene av de nye eksperimentene er positive, så mener vi at bruk av pingere er den billigste, mest praktiske og mest lettvinte måten for å redusere bifangst av niser også i norske garnfiskerier. Og vi har ennå et par år på oss til å perfeksjonere tiltakene før USA sitt regelverk trer i kraft.