- Dette er svært spennende. Leting etter raudåte ved hjelp av drone vil spare oss tid og dermed gi en økonomisk gevinst. I tillegg skånes miljøet ved at vi setter igjen lettere fotavtrykk ettersom det brukes mindre brennstoff, det kan søkes lengre fra land og letetiden kortes ned, sier seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS.
Prosjektet er et samarbeid mellom Calanus AS, Norut, Barents Biocentre og Universitetet i Tromsø, og har fått ca tre millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd/Regionale Forskningsfond Nord.
Optisk signatur
Det jobbes nå for fullt med å utvikle teknologien til at den skal være klar for å tas i bruk i 2019 på innleide fartøyer.
Dronen er installert med et optisk spektrometer (digitalt øye), som måler reflektert lys fra havet i flere hundre fargekanaler. Ved hjelp av dataprogrammer og beregninger har man klart å bestemme en optisk signatur av raudåte.
Korter ned letetiden
- Det er som å sende ekkolodd hundre meter opp i lufta og lete etter ting som ligger like i havoverflaten, sier Pedersen som tror letetiden etter raudåte vil kortes drastisk ned gjennom bruk av drone.
- Klarer vi å korte ned letetiden med 10 prosent, sparer vi en hel måned på en sesong vi nå bruker fem måneder på. Tidsbesparelser gir økonomisk gevinst og er langt mer økologisk bærekraftig, sier han.
Fortsatt gjenstår noen tekniske «finjusteringer». For målet er å lage en så enkel navigeringsløsning at mannskap på båtene skal styre det. I tillegg kreves en robust drone som håndterer kraftig vind og mye nedbør.
Raudåte
- En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann.
- Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
- En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
- Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
- Viktige byttedyr for voksen pelagisk fisk som sild og makrell, spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.
Kilde: Havforskningsinstituttet
Sensitiv for vind og nedbør
- Vi har droner som håndterer vind av kuling styrke. I tillegg vil nedbør skape utfordringer dersom det skaper skum på havet som reflekterer lys. Så det er ingen tvil om at bruk av droner vil være best på godværsdager, sier seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling.
Solbø vil være sentral når drone tas i bruk neste år ettersom dette er en teknologi som aldri tidligere har vært tatt i bruk i marin høsting. Men målet på sikt er autonome droner.
Både Hansen og Solbø sier det er svært spennende å jobbe med Calanus AS droneprosjekt, og sier de sjeldent har oppdragsgivere som er så engasjerte som Calanus AS.
Omstridt
Det er «Asbjørn Selsbane» som blir første båt der droneteknolgien tas i bruk. De har flere ganger høstet raudåte på oppdrag fra Calanus AS.
Skipper Charles Henriksen erkjenner at det har vært noe debatt når det gjelder høsting av raudåte.
- Det er jo maten til det andre vi høster på, sier han. I fjor gikk han 70 døgn på raudåta. I år 50 døgn. Resten av året er det torsk, sild, makrell og sei.
At enkelte kolleger i fiskerinæringa reagerer på at han jakter «maten til fisken», har han respekt for.
- Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til raudåteforvaltningen. Men ved å aktivt ta del i et tidlig stadium av høstingen, ser vi hva som foregår og kan påvirke det slik at det gjøres rett, sier han og tror dronesøk er et tiltak som kan gjøre raudåtehøstingen mindre til plage for kystfiskerne, ettersom man i fremtiden kan høste lengre ut til havs.
