Forskerne har utviklet en biomassemodell for stortare. Ved å bruke modellen kan forskerne finne ut hvor det er mye og lite tareskog, forklarer prosjektleder Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet (HI).

 – Videre kan vi finne ut av hvordan dette varierer etter ulike bunn- og miljøforhold som havdyp, strømhastighet og størrelsen på bølger, legger han til.

Rike økosystemer

Tareskog er rike økosystemer som tilbyr en rekke goder, for både livet i havet og samfunn langs norskekysten. Den tilbyr mat og levesteder for rike samfunn av alger og dyr og fisk bruker den som oppvekst og fødeområde. Også mange sjøfugler og sjøpattedyr finner næring i den tette tareskogen. 

Tare tar opp betydelige mengder CO2 som til slutt blir begravet i havbunnen på dypt vann. Dermed blir mengder av karbondioksid tatt ut av det raske karbonkretsløpet.

Tareskogen er viktig for oss mennesker indirekte gjennom at vi fisker på arter som lever i tareskogen, men også direkte gjennom taretråling. Det tråles etter stortare, fordi den inneholder alginat. Alginat brukes i alt fra legemiddel til matvarer.

Viktig verktøy

Fiskeridirektoratet forvalter områdene med tareskog, og bestemmer hvor og hvor mye det kan tråles etter stortare. Taretrålingen langs norskekysten reguleres gjennom fylkesvise forskrifter der kystområdene deles inn i høstefelt som er åpne for tråling hvert femte år, uten at det foreligger kvotebegrensninger på uttaket.

– Den nye modellen kan for eksempel vise oss hvor stor del av tareskogen som tas ut av områdene. Slike modeller blir viktige verktøy for hvordan vi skal regulere dette fremover, sier Njål Wang Andersen i Fiskeridirektoratet.

Skal dekke hele kysten

Modellen som nå er utviklet dekker bare et begrenset testområde langs Mørekysten. Likevel har modellen gitt forskerne en bedre forståelse av utbredelsen til stortare og hvordan ressursene varierer mellom ulike områder.

Nå skal forskerne modellere mer av kysten, viser HI til.

– Målet vårt er å utvikle en modell som dekker hele norskekysten. Det finnes i dag ikke gode anslag over hvor mye tare som finnes langs kysten vår. Det trenger vi å vite, slik at vi kan gi råd som gjør at tareskogen kan forvaltes på en god og bærekraftig måte, sier Norderhaug.