Norsk institutt for vannforskning (Niva) melder at utenlandske interessenter nå sjekker mulighetene for høsting av norsk ruglbunn. Denne naturtypen er lite kjent, men kan spille en viktig rolle for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet langs kysten vår.

Danner kritthvite strender

Ruglbunner dannes av rosa kalkalger som finnes langs hele norskekysten – og Norges forekomster av denne naturtypen er helt unike i Europa. Kalkalgene kan ofte sees som et rosa belegg på stein, men det kreves spesielle fysiske forutsetninger for at kalkalgene starter å danne løstliggende ruglklumper som utgjør basisen for denne naturtypen. 

De kritthvite strendene en finner i Troms er laget av nettopp disse rosa kalkalgene. Når algene dør skylles de inn på strendene som hvit korallsand.

– Disse algene kan vokse som rosa skorper på både fjell, stein, og på andre alger og dyr, i tillegg til at de kan danne masseforekomster av løstliggende korall-lignende klumper. Slike masseforekomster danner en egen naturtype som har fått mange navn: ruglbunn, løstliggende kalkalgebunn og mergelbunn, sier Eli Rinde i en pressemelding.

Hun er seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og prosjektleder for kalkalgeprosjektet CoralAlg, som er finansiert av Artsdatabanken.

Kostilskudd og medisin

I nyere tid har det vært stor vekst i høsting og anvendelse av kalk fra ruglbunn til kosttilskudd og medisinsk bruk. I både Frankrike og Storbritannia finnes det ikke lenger noen store, intakte forekomster av naturtypen. Siden ruglbunnene er blitt overhøstet eller ødelagt på grunn av fiske i Frankrike, sjekker franske aktører nå ut mulige høstelokaliteter for rugl i norske kystområder, ifølge Niva.

Kalkalgen vokser under én millimeter i året, og kan derfor regnes som en ikke-fornybar ressurs. I og med at det kun er det øverste laget som lever og bidrar til gjenvekst, skal det lite forstyrrelser til for å ødelegge eller forringe kvaliteten til denne naturtypen. 

For å ta vare på det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene som de rosa ruglbunnene bidrar med, samt sørge for robuste kystøkosystemer, jobber forskerne videre med å finne ut hvor ruglbunnene finnes og hvor sårbare de er for stress