Til det har Forskningsrådet gitt 8,6 millioner.
- Artene våre studeres vanligvis enkeltvis, men vi må også lete etter de store linjene. Ved å sammenligne en rekke arter fra tang og snegler til fisk vil vi jakte på hva slags krefter som strukturerer de ulike artene langs kysten vår. Det vil gi generell lærdom og gjøre at vi forstår mer av økosystemet, sier prosjektleder Halvor Knutsen ved Havforskningsinstituttet til Tekfisk.
DNA-bibliotek
Rundt 15 personer er involvert i prosjektet Ecogenome, som blant annet tar i bruk en DNA-sekvenseringsmaskin som kan gi den genetiske signaturen til både torsk og sjøgress.
Den er det overingeniør Hanne Sannæs som skal operere.
- Jeg skal lage et DNA-bibliotek og sekvensere DNA for å finne markører som kan si oss noe om populasjonsgenetisk struktur, sier hun.
- Som vil si?
- Hvilke individer som har kontakt med og formerer seg med hverandre, om det er kontakt mellom fjordene og i hvilken grad de utveksler genetisk materiale.
Bakover i tid
Dermed vil forskerne få svar på hvorfor noen arter holdes i sine fjorder, mens andre blandes.
- Vi skal også undersøke om det finnes tilpasninger de ulike artene gjør i ulike deler av kysten. I tillegg skal vi gjøre noe spennende som er mulig nå: Vi kan bruke DNA som en bok og se tilbake i tid, når de ulike artene var tallrike og når de var på et lavt nivå. DNA lagrer mye info, og vi kan dermed se hva som skjedde for flere tusen år siden, sier Knutsen.
Arter langs strekningen fra svenskegrensen og langs kysten til midt i Norge skal studeres. De hentes blant annet gjennom strandnotundersøkelsen, som er et tokt Havforskningsinstituttet kjører hvert år.
- I tillegg vil vi jobbe oss opp kysten fra Vestlandet, slik at vi har en lang kyststrekning å jobbe på. Det sikrer at funnene våre er generelle, sier prosjektlederen.
Ecogenome
- Prosjektet “A multispecies, multitrophic genomics approach to coastal ecosystem structure (ECOGENOME)” er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskingsinstituttet, universitetene i Agder, Oslo, Gøteborg og Århus, samt NAAO (USA).
- Prosjektet går over fire år og skal ta for seg en rekke ulike arter.
Forvaltningstiltak
Målet er å bidra til en mer presis forvaltning av livet langs kysten. Forskerne vil undersøke om genene blander seg med hverandre, og om krefter som strøm, dyp, adferd eller annet spiller en rolle i kontakten mellom ulike arter som tang, sjøgress, krepsdyr, muslinger og fisk, skriver uia.no.
- Hvis vi vet at en art ikke har spesiell kontakt med et annet område, for eksempel, må den arten forvaltes helt lokalt, sier Knutsen.
Prosjektet startet opp i april og skal gå over fire år. Knutsen håper de i løpet av den tiden finner ut mer om kystens økosystemstruktur og mekanismene bak.
- Hvis en art krasjer, er det viktig å forstå hvordan «kysten virker» for å kunne treffe gode forvaltningstiltak, sier Knutsen.
