– En tilvekst på to kilo må sies å være en ubetinget suksess for tørrfôrprosjektet. Det mener prosjektleder Beate Solvoll hos Fiskeriparken på Myre. 

Fryst lodde og sildeavskjær har til nå stått på menyen til den villfangede torsken i merdene hos bedriftene. Det har vært både ressurskrevende og utfordrende med tanke på lagring og fôring av råstoffet, samt tilgang, kvalitet og pris på lodde og sild.

NY PELLETS: Beate Solvoll med vanntilsatt tørrfôr-pellets.  Foto: Fiskeriparken

Tørrfôrprosjekt

Fiskeribedriftene Sjøfisk (Bjarkøy) og Tobø Fisk (Havøysund) gikk derfor sammen med BioMar og Fiskeriparken på Myre for å utvikle et eget spesiallaget tørrfôr til villfanget torsk, og for å utvikle egne fôringsstrategi for levendefangstet torsk.

Tørrfôr-prosjekt

  • Prosjektet går over 2,5 år, og har en totalramme på 11,4 millioner kroner.
  • FHF har bevilget 5,25 mill. kroner, Sjøfisk og Tobø Fisk har gått inn med 2,4 mill. kroner hver, mens BioMar bidrar med 1,27 mill. kroner.
  • Ledes av Beate Solvold og Lisbeth Yttervik Reinholdtsen i Fiskeriparken.
  • Skal utvikle tørrfôr til levendefangstet torsk og fôringsregimer på merdkanten
  • Er et prosjekt under Arena Torsk-klyngen.

Prosjektet, som ledes av Fiskeriparken, startet opp i fjor vår og skal gå over 2,5 år.

– Aktørene har sett behov for et felles fôrprosjekt for å lykkes med fangstbasert akvakultur, og utvikle fôrstrategier for å få torsken til å ta til seg tørrfôr, forteller Solvoll. 

Formålet med å utvikle et nytt fôr er å kunne forlenge sesongen for fersk torsk, og få bort flaskehalser rundt dagens fôringsregimer.

Svært fornøyd

Torsken som ble satt i merder hos Sjøfisk og Tobø Fisk i april/mai i fjor ble slaktet ut i løpet av høsten. Nylig ble resultatene fra prosjektets første år behandlet i prosjektgruppen.

– Vi hadde et godt møte i prosjektet, og tallene er positive. Men jeg vil poengtere at dette er foreløpige data, i påvente av mer inngående tallbehandling og tolkning, påpeker Solvoll. 

Fisken hos Tobø Fisk i Havøysund har vært fôret med tørrfôr i cirka fem måneder, og slaktet ut mot slutten av fjoråret. Solvoll forteller at både BioMar og Tobø Fisk er svært fornøyd etter utslaktingen i Finnmark. 

– Cirka 90 prosent av den villfangede torsken har akseptert fôret i stor grad, og hos disse er det ei tydelig vekstøkning på gjennomsnittlig 50 prosent. Individsporingen gir gode tall på utviklingen fra oppstart av fôring til slakting. Noen av de merkede torskene har doblet vekten fra cirka tre til seks kilo. Samtidig har den god helse, velferd og lav dødelighet blant tørrfôrfisken, fortsetter Solvoll og legger til at de opererer med en fôrfaktor på cirka to.

GLUPSK: Torsken har vært glupsk og hatt god appetitt på tørrfôret fra dag en.  Foto: Fiskeriparken

God appetitt

Også hos Sjøfisk var resultatene svært positive.

– Vi har sett an appetitten hos fisken under fôringen, og den har hatt god appetitt. Fisken ser veldig bra ut. Den er feit og fin, og tilveksten har vært god. Vi har et snitt på to kilo, forteller Barbro Johansen hos Sjøfisk på Bjarkøy til Fiskeribladet. 

Fisken ser veldig bra ut. Den er feit og fin, og tilveksten har vært god. Vi har et snitt på to kilo.

Barbro Johansen hos Sjøfisk

De hadde 30 tonn villfanget torsk stående i merder siden starten av mai, som ble fôret på pellets. Samtidig har de hatt ei merd med torsk som ble fôret med lodde, for å kunne sammenligne tilvekst. Alt ble slaktet ut i løpet av høsten. 

Hun påpeker at tørrfôret er et dyrt fôr, som blir tilsatt vann for at det skulle bli lettere for torsken å spise fôret. Men at det gjør arbeidet med fôringen betydelig lettere enn når de fôrer med frosne loddeblokker.

Godt grunnlag

Solvoll opplyser at det er et svært omfattende tallgrunnlag de har samlet inn, og at de fortsatt har mye data som skal gås gjennom og bearbeides.

– Men resultatene legger et godt grunnlag for neste års forsøk, og vi ser nå på optimalisering av forsøket med tanke på resultatene og erfaringene som er gjort. Vi ser også på muligheten for å få til en løsning i Øksnes for videreføring av Sjøfisks del av prosjektet, sier hun avslutningsvis. 

Sjøfisk stengte som kjent dørene i løpet av oktober i fjor, og har solgt merde-anlegget til Sommarøy Produksjonslag på Myre.

I tillegg til de nevnte aktørene står teknologibedriften Seafarm Solutions bak vakuumteknologien som er benyttet i fôringsanleggene. De har etablert et system som blir tilpasset den enkelte lokaliteten. 

Våtfôringssystemet er spesialtilpasset i tilknytning til forsøksmerdene, og vil gi mulighet til å tilpasse innhold av vann og ønsket smakstilsetning. (Saken fortsetter under bildet)

FORNØYD: Kristian Sørebø (tv) hos BioMar og daglig leder ved Tobø Fisk, Tor Bjarne Stabell, er fornøyd med resultatene etter første sesong. Foto: Fiskeriparken

Over all forventning

Det spesiallagde tørrfôret er produsert ved Biomars fabrikk på Myre, og er testet ut i storskalaproduksjon. Volummessig har det til nå vært et kvantum som er knyttet til forsøksvirksomheten. Her er det blitt tilført smakstilsetting, som skulle tiltrekke og vekke appetitten hos torsken. Før fôring på anleggene har det dessuten blitt tilsatt vann for å mykgjøre pelleten, slik at torsken lettere tar til seg fôret.

– Resultatene står til over all forventning. Med forsøksfôret, som fremdeles er i støpeskjeen, har vi vist at torsken kan tilvennes et spesialdesignet tørrfôr. Fisken har spist med god appetitt, så å si fra første dag. Det viser at de spesifikke grepene som er blitt gjort for å blant annet imøtekomme de særskilte kravene til smak, har fungert godt. Vi kan med sikkerhet si at torsken aksepterer det nye fôret. Det forteller produktsjef marin fisk hos BioMar, Kristian Sørebø. 

Han legger til at de dessuten er opptatt av at fisken skal nyttiggjøre seg av fôret på en god måte.

– Tilveksten har på det generelle vært meget god. Dette sett i lys av fiskestørrelsen, men også naturlig nok kompleksiteten i tematikken, sier Sørebø. 

Han viser til en vektendring på 1,4 og 1,8 kilo tilvekst etter utslakting hos henholdsvis Tobø Fisk og Sjøfisk.

En flaskehals

Utvikling av tørrfôr til villtorsk vil løse mange utfordringer for næringen mener Sørebø.

– Dagens fôrregime anses som en flaskehals for den fangstbaserte næringen, og et tørrfôr vil forenkle dette. Blant annet tilgang på fôr, håndtering av fôret og frysekapasitet vil forenkles. Jeg har troen på at vi skal komme ut med et godt fôr, som vi etter hvert kan tilby til næringen ved behov og etter ønsker, sier han. I fortsettelsen gleder han seg til årets sesong, hvor de skal bygge videre på de gode erfaringene fra sist sesong. Samtidig skal de optimalisere prosjektet på flere områder, deriblant spisse ytelsen på fôret ytterligere.

– Totalt sett har vi en god prosjektstatus der vi er i rute med å utvikle et betydelig forbedret fôr til villfanget torsk, hvor det positive samarbeidet til de andre aktørene bærer frukter, avslutter han.

Arena Torsk

  • Bedriftsklynge bestående av 30 hvitfiskbedrifter i området fra Trondheim til Troms. De fleste bedriftene har tilhold i Lofoten og Vesterålen.
  • Nasjonal Arena-status i Innovasjon Norge, og het tidligere Arena Innovasjon Torskefisk.
  • Klyngen omfatter bedrifter innen fangst, levendesatsing, produksjon og foredling, restråstoff, logistikk, salg og eksport.
  • Prosjektleder: Keven Vottestad i Fiskeriparken as på Myre.