Organisasjonen har nylig levert sine innspill til neste års reguleringer. Vinner synspunktene her fram, ligger uerfiskerne langs kysten i nord dårlig an. Helt konkret foreslår WWF at alt direktefiske etter uer stoppes, og at tillatt bifangst settes til maksimalt fem prosent på ukesbasis for alle redskaper. Inkludert juksa, som det understrekes i innspillet.

Videre mener WWF minstemålet bør økes heves fra 32 til 37 cm, at det etableres et rapporteringssystem for fritidsfiskere, og at det iverksettes en «forvaltnings- og gjenoppbyggingsplan» slik ICES og Havforskningsinstituttet anbefaler.

Utrydningstruet

Havforskerne har anbefalt null-uttak av både uer og kysttorsk, og WWF har sendt høringsinnspill på begge arter. Her vises det til faren for torskens miljøgodkjenning, og det skyldes ifølge organisasjonen at «fiskerimyndighetene ikke klarer å ta godt nok vare på bestanden av kysttorsk og den utrydningstruede vanlige ueren som blir fanget i store mengder i de samme fiskeriene».

– Nå må noe skje. Vi er helt nødt til å se at fiskeri- og sjømatministeren får på plass gjenoppbygningsplaner for kysttorsken og for den vanlige ueren. Planene må ta bedre vare på disse artene og bygge opp igjen bestandene på et miljømessig bærekraftig nivå. Havforskerne har ropt varsko om dette lenge, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

BIFANGST: Driver man blandingsfiske langs kysten er ueren vanskelig å unngå, meldes det fra flere fiskefelt langs kysten. Foto: Trond Hansen

Kollisjonskurs

Her legger Myhre og WWF seg på en linje som neppe uventet er på kollisjonskurs med norske fiskeres holdninger. At noe må gjøres for kysttorsken vil ikke være like omstridt som de foreslåtte uerinnstrammingene. Fiskeribladet har hatt en rekke saker der fiskerne påpeker den store avstanden det synes å være mellom fiskernes og forskernes observasjoner av uer. Alle disse utspillene, for eksempel fra Norges Fiskarlag, følges opp med et krav om mer forskning. Forskerne avviser heller ikke at det er huller i kunnskapsgrunnlaget, mens WWF i sitt reguleringsinnspill viser til at «den vanlige ueren er en av de mest utrydningstruede artene som finnes i norske farvann».

Lytt til forskerne

– Regjeringsplattformen er helt klar på at landet vårt skal ha en politikk som tar vare på utrydningstruede arter. Norge har også internasjonale forpliktelser om å bygge opp igjen arter og bestander som gjør det dårlig i norsk natur. Vi i WWF forventer derfor at havforskerne nå blir lyttet til, slik at de truede fiskeartene i nord kan komme seg opp igjen på miljømessige solide nivåer, sier Myhre.

Redusert høstfiske

Når det gjelder kysttorsken mener WWF at arbeidet med en gjenoppbyggingsplan må forseres, og at nye reguleringer i tråd med havforskernes anbefalinger må iverksettes – «både for kommersielt fiskeri og for turist- og fritidsfiske».

Her tar WWF utgangspunkt i Havforskningsinstituttets kysttorskrapport som kom i vår.

Sentrale punkter her er blant annet reduksjon i kystfisket om høsten, i strid med dagens ferskfiskordning. Innføring av nye bifangstregler, eventuelt tilpasset tid, fartøystørrelse og redskap. Stenging av gyteområder for sild i perioder. Det ville i dag kunne vært Kvænangen fra november til ut januar.

Action «på kaikanten»

Videre foreslås det å sette maks fartøylengde innenfor fjordlinjene til 11 meter, og revurdere de etablerte fjordlinjene. Havforskerne foreslår også noe fiskerne lenge har etterlyst: Overvåkning og måling av hvilken effekt reguleringene har.

Et annet punkt som vil vekke interesse er forslaget om å videreutvikle dagens metoder for å skille kysttorsk fra barentshavtorsk «for å kunne operere på «kaikanten» og raskt og effektivt fange opp dynamiske endringer i fangst av kysttorsk».