Da visste du kanskje heller ikke at Norge har planetens største forekomst av den livgivende taren. Nå er 40 prosent av den borte. Kråkebollene har tatt over. Det er dårlig nytt, også for fiskeriene.

Brian Tsuyoshi Takeda sitt selskap Urchinomics tar mål av seg til å reversere taredøden langs kysten og gjenopprette balansen i havet. Stikkord er oppdrett og kråkeboller som delikatesse, men også god inntjening for den driftige japaneren som har gjort sunnmøring av seg.

Takeda forteller i denne podkasten både om den viktige tareskogen, men også om hvordan sunn kapitalisme og oppdrett av kan gjøre havet til et bedre sted:

Tsunami og mangel på predatorer

Etter tsunamien utenfor Japan i 2011 ble en gruppe japanske fiskere invitert til Norge. Om det var noe Norge kunne bistå med i gjenbyggingen av fiskeriene?

– Fiskerne fortalte meg at det ikke var problem med ombygging av båt eller bygg, det var faktisk at predatorartene i tareskogen var vasket vekk av tsunamien, forteller Takeda til Tekfisk.

Brian Tsuyoshi Takeda med tidligere fiskeriminister Elisabeth Alsaker. Foto: Urchinomics
Kråkeboller
  • Latinsk navn: Strongylocentrotus droebachiensis.
  • I Norge er den røde (Echinus esculentus) og den grønne (Strongylocentrotus droebachiensis) mest vanlig.
  • Maks lengde: Ca. 8-10 cm i diameter Levetid: Ca. 8-10 år (for hvert år beregnes ca. 10 mm)
  • Gytetidspunkt: Om våren Føde: Tare, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale
  • Gytingen foregår ved å slippe store mengder egg og sperm i vannet samtidig.
  • Høy tetthet mellom kråkebollene er en kritisk faktor for gytesuksess.
  • Kråkeboller kan dekke seg til med skjell og alger som kamuflasje mot predatorer som fisk, snegler, krabber, sjøstjerner, fugler og mennesker.
Kilde: Havforskningsinstituttet

Uten naturlige fiender kunne kråkebollebestanden uhindret bygge seg opp igjen, reprodusere og spiste opp tareskogen. Da fiskerne stod klar med nye båter, dekket av forsikringen, var også fisken borte. Tilbake lå et katastrofeområde, dekket av tomme kråkeboller.


Les også: Ny teknologi skal gjøre det enkelt å oppdrette kråkeboller


– Det var da jeg begynte å se sammenhengen mellom kråkebollebestanden og tareskogen, sier gründeren.

Overfiske og løsning

Også langs kysten av Norge har kråkebollene i stor grad tatt over. Havforskere peker på massiv tråling på 1970-tallet, og overfiske på steinbit torsk, krabbe, hummer som grunner til at kråkebollene kunne spre seg sørover, og uhindret ta for seg av taren.

Se selskapets egne bilder både fra pilotanlegg i California, og fra plukking utenfor Tromsø:

Takeda ønsker ikke å rette pekefinger mot gamle synder.

– Det vi gjør er å fokusere på problemstillingen, og finne en løsning. Det er derfor vi holder på med Urchinomics.

Om få uker står det første kommersielle oppdrettsanlegget for kråkeboller klart i Japan. Rundt om i verden står pilotanlegg klare til å gi erfaring for videre utnyttelse av det verdifulle problemet.

Et av disse anleggene er i Stavanger. Her skal tomme kråkeboller – kråkebollene produserer ikke rogn når taren er oppspist – plukket utenfor Tromsø bli fetet opp på produksjonsrester av nettopp tare. Idéen om bærekraft følges helt ut, og selskapet har fått miljørettede investorer med på laget. Både norske forskere, Innovasjon Norge og EarthCare har tro på idéene.

– Våre investorer gir oss fleksibilitet til å tenke ikke bare lønnsomhet og bærekraft, men også restaureringspotensiale.

Kråkeboller er ettersøkt luksusmat, særlig i Asia. Foto: Urchinomics

Tareskogen kommer tilbake

Takeda forteller engasjert om hvordan pilotprosjekter har fått tareskogen til å «eksplodere tilbake», etter hvert som kråkebollenes overtallighet reduseres.

– Dette er en fantastisk mulighet for oss å vise at akvakultur kan være en miljøforbedrende løsning, og kanskje få folk til å tenke på nytt om hva akvakultur egentlig betyr, sier gründeren.

Han har stor tro på at forretningsideen vil lønne seg. Med langt lavere inngangspris for både produksjonsutstyr – landbasert resirkuleringsanlegg – og ikke minst produksjonstid, har kråkeboller et stort potensial for inntjening.

Fra opprydning og høsting av kråkeboller utenfor Tromsø. Foto: Urchinomics

Korte tidsvindu

– Vi kan begynne å selge produktet i løpet av seks til tolv uker, men for eksempel laks tar i hvert fall tre år før du tjener din første krone.

Med en kilopris på mellom 1.000 og 3.000 kroner i bakhodet og med nok kråkeboller langs kysten til å dekke hele verdensbehovet, synes fremtiden lys.

Ikke minst for tareskogen.


Les også: Her fjernet de 1300 kråkeboller. Det skal få taren til å vokse tilbake.


Hør mer ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.

Her finner du noen av våre nyeste episoder:

Designeren bruker fiskeslo for å lage spiselig «plast»

Om noen år skal krillbåtene til Aker Biomarine gå på ammoniakk

Visste du at grønngylt kommuniserer gjennom klikk, plopp og grynt, og at du kan høre det helt opp på svaberget?

Derfor bør fiskere bry seg om miljøsertifiseringen av norske fiskerier

Fem års koketid kan gå mot slutten for 44 meter høyt egg