Det mener Petter Rønning Øyn, rådgiver i Enova.

– Det er ikke til å legge skjul på at batteri tar plass, og veier en del og koster en del, men vi tror jo at batterier kommer til å bli bedre og bedre fremover, og den teknologiutviklingen som kommer til å være på batteri er viktig å ha for øye, sier han i denne podkasten:

Enova er et statlig støtteordning som skal bidra til at Norge reduserer sine klimagassutslipp frem mot 2030 og 2050.

– Det er ganske tøffe mål og det er nok mange virkemidler som må til, sier Øyn.

For å få støtte fra Enova må et prosjekt føre til redusert CO2-utslipp. De er med på både risikofylte prosjekter der teknologien er uprøvd til tiltak hvor man er rimelig sikre på resultatet.

Kan ikke støtte alt

Selv om Enova har ganske mye penger å rutte med, budsjettet var på over 3 milliarder i fjor, kan de ikke støtte alle teknologier frem til kommersialisering. Derfor har de valgt seg ut noen.

– Da har vi sagt at vi tror batterihybridifisering er bra. Det tror vi trengs, enten det nå er diesel som er drivstoff i fremtiden eller noe annet eller man skal gå over til noe mer helelektrisk, sier Øyn.

Han understreker at de er med å støtte alle gode teknologier.

– Er det veldig innovativ teknologi, er vi alltid interessert å støtte prosjekter så lenge det bidrar til vårt formål,

En rolle for havgående flåte også

Driftsprofilen til båtene er viktig for om batteri er lurt eller ikke.

– Vi har jo ikke tro på batteri for enhver båt. Jo bedre du får utnytta det batteriet du har installert og jo oftere du får utnytta batteriet du har installert, jo bedre ser det ut i sum. Det er vanskelig å gå over til ren batteridrift på store shippingskip som farer over verdenshavene. Det er ikke mulig rett og slett. Men jeg tror likevel batteri kan spille en rolle for de fartøyene også, sier Øyn.

– Det er jo egentlig en lang smørbrødliste med ting som kan gjøres for å redusere klimagassutslippene. Og så er nok den smørbrødlista større for de større båtene som regel, sier Petter Rønning Øyn, rådgiver i Enova. Foto: Enova

Alle må bidra

For fiskeri- og havbruksnæringen er de først og fremst hybridifisering eller helelektrifisering som er aktuelle for Enova-støtte.

– Da kan vi bidra til den ekstra kostnaden, slik at aktørene kan strekke seg lenger enn man ellers ville gjort, sier Øyn.

Over 50 båtprosjekter innen fiskeri og havbruk har fått rundt 200 millioner kroner i støtte fra ordningen.

– Fiskeri går for å være en ren næring. Er det noen vits å ta CO2-kutt der?

– Det er ikke noen tvil om at man innenfor fiskeri generelt har et lavt CO2-utslipp per kilo fisk og at det kan stå seg bra mot mange andre matvarer. Samtidig er de målene som skal oppfylles så tøffe at det er vanskelig å se for seg at en næring skal bli holdt utenfor det å bidra.

Hør mer om det ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.

Her er noen utvalgte episoder: