Det lukter ikke mye «storby-kaffe latte» av Marie Frogner sin diplomoppgave. Ikke lukter det fisk heller.
– Det er gjennomsiktig og fleksibelt, og nøytralt i lukt og smak, forteller hun om fiskegelatinet, som hos henne er blitt til produktet SLOG.
Frogner forteller i denne podkasten om bruken av restråstoff – plussprodukter, som hun sier – og hvordan nytenkning rundt design kan gi nye muligheter:
Marie Frogner har møtt velvillighet og åpne dører hos forskere og sjømatnæring i arbeidet med avgangsoppgaven fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Nylig fikk hun DOGA-prisen som «nykommer» for sine gjennomtenkte løsninger.
Egenskapene gjør fiskegelatinet til noe av et Kinderegg – utnyttelse av restråstoffet, et nedbrytbart materiale og et alternativ til plast som gir rom for nytenkning for blant annet materialvalg i emballasje.
På veien har hun fått hjelp og innsikt fra både kystfiskere og større rederier, i tillegg til mottak og sjømatproduksjon. Familie i næringen har også stilt seg til disposisjon for masteroppgaven. Det har gitt viktig kunnskap om hvor det gjemmer seg uutnyttede ressurser.
Bevisstgjøring og veikart
Videre bruk krever også en bevisstgjøring om verdien i denne typen produkter. En stor del av diplomoppgaven er viet til å skape et «veikart» for næringen, både for å skape en nødvendig etterspørsel og for å gi konkrete innspill til handling. Alt for å gi økt utnyttelse av restråstoff og mindre bruk av plast.
Teknologien til å omdanne blant annet fiskeskinn til gelatin er i dag i bruk til å hente ut protein, og videreforedling til et brukbart produkt har en forholdsvis lav terskel.
– Jeg har jo laget dette på eget kjøkken, illustrerer hun.
Ulike, naturlige tilsetningsstoffer ga ulike anvendelsesområder for gelatinet, som viste seg både fleksibelt og sterkt. Ved å justere mengdene hun tilførte, kunne hun få sluttresultatet til å være mykt eller solid, og klebrig eller glatt. Selv om gelatin-produktet lot seg løse opp i vann eller ved hjelp av varme, bevarte det en motstandsdyktighet mot for eksempel olje.
Forskning i startfasen
Vannløseligheten gjorde «naturplasten» velegnet til «rett i koppen»-produkter og «boil in bag»-løsninger. Gelatinet satte ingen smak på matvarene, og forsvant i kokeprosessen.
Frogner understreker at hennes egen forskning fremdeles er i startfasen. Sammen med gode hjelpere i forskningsinstitusjoner ønsker hun nå å utforske hvordan gelatin kan manipuleres til å ha egenskaper som i enda større grad gjør det til et plastalternativ.
Et uhell med varme gjorde henne i stand til uformelt å teste stoffets helende egenskaper på egen kropp.
– I Brasil har fiskeskinn vært utprøvd som alternativ behandling for brannskader. Selve såret ble mindre irritert på 24 timer, sier hun – og legger til at dette er enda et område det må forskes videre på.
Hør mer om det ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
Om noen år skal krillbåtene til Aker Biomarine gå på ammoniakk
Derfor bør fiskere bry seg om miljøsertifiseringen av norske fiskerier
Fem års koketid kan gå mot slutten for 44 meter høyt egg
