Årets andre gytefelttokt har snirklet seg rundt i fjorder og nær kysten i Troms og håvet inn egg fra dypet.

Visste du at de lengste fjordene ofte har sine helt egne fiskestammer? Hør mer om egg, forskere og ikke minst om skrei og kysttorsk i denne podkasten:

Eggtoktene kan kanskje ikke si noe direkte om bestandsstørrelsen, til det er de for sjeldne og kanskje litt tilfeldige i hvordan de treffer selve gytingen, mener prosjektleder Sigurd Heiberg Espeland.

– Men det å få identifisert gytefeltene, sånn at man vet hvor det foregår viktig gyting, hvor eggene driver og hvor er det oppvekstområder er en viktig del av forvaltningen sier Espeland, som er forsker ved Havforskningsinstituttet, til Tekfisk.

Det gir viktig kunnskap av hvor både fiskeri og utbyggere skal trø varsomt for ikke å ødelegge for den livgivende gytingen, forteller forskeren.

Torskeegg i fem forskjellige utviklingsstadier fra helt nygytte nederst til venstre og opp til like før klekking øverst til høyre. Det er de tidlige stadiene som er veldig vanskelig å skille fra hverandre uten genetiske metoder. Foto: Hanne Sannæs/Havforskningsinstituttet
Sigurd Heiberg Espeland Sigurd Heiberg Espeland er forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Ulike metoder for å finne gytende fisk

Havforskerne bruker ulike metoder til å finne hvor fisken gyter. Kamera og ekkolodd er bare to av dem, og de krever at forskerne er til stede der det skjer. En annen metode gjør det imidlertid mulig å komme kledelig sent til festen.

Der det har vært gyting finnes det nemlig egg.

Når forskerne leter etter egg, er det i all hovedsak snakk om manuelt arbeid. En håv senkes til 50 meters dyp, og det som trekkes opp registreres så langt det er mulig på laboratoriet om bord i forskningsskipet.

Kunstig intelligens

Bruken av kunstig intelligens til registrering av fiskeegg har vært vurdert, men forskeren er ikke fullt så optimistisk som «kunstig intelligens-folka», som han kaller dem.

– Det hadde vært veldig interessant å teste om en kunstig intelligens hadde klart å skille torsk og hyse for eksempel.

Til nå har forskerne samlet nesten 300.000 bilder, og Espeland utelukker ikke at det kan brukes til å trene opp kunstig intelligens. Det er imidlertid eggenes relativt like utseende og størrelse som taler imot teknologien.

– Der er veldig få holdepunkter, få ting å ta tak i. Men det kan jo hende at en kunstig intelligens kan klare å se ting vi ikke har tenkt på.

Torskeegg, fersk fra 50 meters dyp i Troms. Foto: HI / J. H. Simonsen

Ti år siden sist tokt i Troms

Inntil videre studeres innholdet i håven av taksonomi-eksperter som artsbestemmer og registrerer størrelse og farge på eggene.

Det er ti år siden forskerne gjorde tilsvarende tokt rundt Troms, og noen av metodene har endret seg underveis. Der eggene tidligere ble lagt på formalin, ligger de nå på sprit. Det gjør at eggene nå kan DNA-testes, noe bruken av formalin umuliggjorde. Spriten får imidlertid eggene til å krympe, slik at den innledende registreringen og fotograferingen blir desto viktigere for datauthentingen.

– Noen arter er lett å kjenne igjen, så man ikke tar feil av. Og så er det noen arter som selv eksperter ikke kan kjenne igjen, forteller Espeland.

Den viktige torskefisken er uheldigvis et av disse fiskeslagene, og torskeegget er tålelig identisk med hyseegg.

Det gjør at både skrei, torsk og hyse må gjennom havforskernes genetikk-lab når toktet er over.

Gyting
  • Fisk reproduserer ved at hunnene legger rogn og hannene utsondrer melke - sperm - som befrukter eggene.
  • Gyting er en prosess som skjer utenfor kroppen.
  • De fleste arter gyter til bestemte årstider, men gytetiden kan variere mye fra sted til sted.
  • Mange saltvanns- og ferskvannsfisk gyter om våren, fra senvinteren til frempå forsommeren, f.eks. torskearter, flyndrearter, karpefisk, gjedde, abbor.
  • Gytingen varer vanligvis noen få uker, hos enkelte arter lenger.
  • For enkelte arter er gytingen over på minutter, spesielt for hunnfisken.
  • Gytingen er en stor påkjenning for både hunn- og hannfisken
Kilde: Kilde: SNL

Leting på 600 meters dypt

Selv om de mest interessante artene gjerne ligger noen meter høyere opp i vannsøylen, gjøres halene på 50 meter for å fange opp flere typer og størrelser. I tillegg gjøres det også hal på langt dypere vann.

– Sild legger jo egg på bunnen, og de får vi jo ikke. Vi hadde et tokt i Sognefjorden, og der trakk vi fra 650 meter. Og da fant vi vassildegg, på mellom 200 og 600 meters dyp!

Toktene foregår i trange og dype fjorder, og tett opp til land der man gjerne har en idé om at torsken gyter.

Glad i hjemplassen

Der skreien sender egg og larver langt avgårde med havstrømmene til Barentshavet, er den stedbundne torsken innerst i fjordene kanskje litt lik menneskene som tradisjonelt har bodd der. Fisken holder seg i fjorden der de gyter, og barna blir boende på samme plassen.

– Da er det veldig langt til neste fjord, og du må svømme riktig vei, og ut av fjorden, sier Espeland.

Det gir også genetiske variasjoner mellom fjordene, som er noe av det forskerne ønsker å bidra til å bevare. Hør mer ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.

Her finner du noen av våre nyeste episoder:

Havforskningsinstituttets mannskap om bord på forskningsskipet "Kristine Bonnevie", som avsluttet det siste av to egg-tokt. Fra høyre til venstre: Astrid Fuglseth Rasmussen, Marianne Petersen, Magnus Reeve, Bahar Mozfar, Hege Lyngvær Mathisen, Jan Henrik Simonsen, Portia Kleiven. Foto: Havforskningsinstituttet