I år som i fjor er det båtstoff som er det aller heteste for Tekfisks lesere. Men også en nattugle av en oppfinner og noen ordentlig verdifulle molekyler er å finne på listen.

Her er en oversikt over de ti mest populære sakene i året som har gått:

1. Ombygd 40-åring topper listen

Aller mest lest i år var saken om «Nordbas», den 41 år gamle fiskebåten som ble kuttet i to og bygget om til en toppmoderne tråler og snurrevadfartøy.

Batteripakken i båten er på hele 1600 kilowattimer.

Teknisk sjef Chris Remøy forteller at de har jobbet hardt for å sørge for at batterisystemet ikke tar for stor plass.

– Batterirommet er på cirka 45 kubikkmeter. Det gir oss en energitetthet på 35 kilowattimer per kubikkmeter. Vi har rett og slett stablet i høyden og gått maksimalt ned på serviceavstander.

Remøy deltok også på Tekfisk Direkte under Next Wave-konferansen i oktober. Her kan du høre ham sammen med rederne Christian Østervold og Sigurd Teige:

«Nordbas», ombygd snurrevadbåt/tråler fra et islandsk fartøy bygd i 1979. Halve båen ble kuttet vekk. Akterskipet og overbygget ble bygget nytt. Bygget ved Nye Kleven Verft for Nordnesgruppen på Vigra. Foto: Ann Turid Flusund

2. Australsk rederi satser på tre redskaper

«Cape Arkona» er en annen båt som skapte stort engasjement på tekfisk.no. Vi var med da byggingen av den 66,9x15 meter store båten startet.

Rederiet Austral Fisheries fikk båten designet hos Skipskompetanse, mens Baatbygg sto for byggingen av båten som ble overlevert sommeren 2020.

«Cape Arkona» rigges for autoline, trål og teine. Mannskapet på 40 skal blant annet fiske patagonisk tannfisk i Sørishavet.

3. Drittbåter versus kjempebåter

Designerne i Salt Ship Design ga rene ord for pengene da Tekfisk var på besøk i sommer.

– Redere er nådeløse. Det er enten en drittbåt eller en kjempebåt, sa prosjektutviklingssjef Johannes Eldøy fra hovedkontoret i hjertet av Leirvik på Stord.

Salt Ship Design vokste i lag med oljenæringen, men det var bestemt at fiskeri skulle være en av grunnsteinene. Først i 2017 kom det første fiskerioppdraget.

– Salt Ship Design skal være et åpent hjem, der teknologidriverne slipper til, sier Eldøy.

Prestisjeoppdraget «Gitte Henning» har fått hedersplass i inngangspartiet til Salt Ship Design. Johannes Eldøy og Egil Sandvik har fulgt den prisvinnende bedriften fra olje og inn i fiskeri. Foto: Ketil Svendsen

4. Langt års ferd mot patagonisk tannfiske

Den heftige ombyggingen av en nedslitt, russisk skjelltråler til en toppmoderne fiskebåt, havner på fjerdeplassen.

Rederiet Pesquera Azul Norge måtte vente lenger enn de hadde tenkt før nye «Ocean Azul» omsider kunne leveres i høst. Skroget er fra 1987, men autolinefartøyet, som skal fiske etter patagonisk tannfisk utenfor Uruguay, fremstår nå som splitter ny.

Flere av medreder Omar Sørviks oppfinnelser skal testes ut for første gang på båten. Blant annet skal fangstburene Sago Extreme beskytte fisken som har bitt på kroken mot hval.

Se video fra båten her:

5. To hybridsjarker til Båtsfjord

I vår bestemte fisker Freddy Kristiansen seg for å få bygget ny sjark med hybrid fremdrift. Valget falt på diesel og batteri etter at Kristiansen hadde latt seg inspirere av fiskerikollega og mentor Finn Tore Frantzen.

Våren 2020 fikk nemlig Frantzen overlevert hybridsjarken «Sundsbøen» fra Selfa Arctic. Dermed blir det nå to temmelig like båter ved siden av hverandre i havna i Båtsfjord.

– Foruten lina er drivstoff den største utgiftsposten vi har. Når det ikke er sjøvær langt til havs, vil besparelsene være ganske store, sa Kristiansen til Tekfisk.

6. Hybrid hjemreise fra Spania til Sortland

«Sunderøy» er det fjerde nybygget til Prestfjord-rederiet, og i oktober var reder Knut Homøy i Spania for å overta nybåten som kostet rundt 400 millioner kroner.

Fartøyet er det første av det nye designet NVC 372 til Kongsberg Maritime og utstyrt med en batteripakke på 370 kilowattimer. Sammen med en hybrid akslingsgenerator (HSG) er den designet for lastglatting og spinningsreserve.

– Batteriene pusher raskt innpå, selv om turtallet er lavt. Vi har valgt å optimalisere for både miljø og økonomisk drift, sa Holmøy til Tekfisk før hjemturen.

Historien fikk en liten vending da det ble mistanke om korona om bord på turen nordover. Etter noen dagers landligge i Ålesund og negative koronatester på mannskapet kunne rederiet endelig ta fatt på fisket i november.

«Sunderøy» til kai i Ålesund etter å ha blitt avstengt på grunn av et koronatilfelle om bord. Foto: Andreas Lindbæk

7. Oppfinneren som jobber best om natten

Per Kristian Faldets første modell av en båthekk ble testet i et skilpaddeakvarium. I år trapper han ned fisket for å satse på båtdesign.

I fjor designet han den nye hekken til «Nystrøm», en av båtene i rederiet han er mannskap for. Faldet hadde hverken gått skoler eller jobbet med skipsdesign tidligere. Interessen har imidlertid alltid vært der, og gradvis har han lært seg linjetegning og 3D-modellering.

8. Droppet maling på nybåten

Da fisker Jacob Edvard Heløy bygde seg ny båt hos Skogsøy, droppet han maling for å spare både penger og miljø.

«Heløygutt V» hadde en prislapp på 13 millioner kroner og ble levert høsten 2019. Båten er i umalt aluminium.

– Dæven, det er mange kvadratmeter som skal males, sa Heløy om tradisjonelt vedlikehold, da Tekfisk snakket med ham i mars.

Fiskeren hørte på sin mor, som er kjemiker, om å gå for et mer miljøvennlig og arbeidsbesparende ytre.

«Heløygutt V» er bunnsmurt, men over vannlinjen er det bare høytrykksspyleren som må frem.

Den femte båten i serien av Heløygutt bare dager fra å ferdigstilles på Gismerøya utenfor Mandal i fjor. Den 21 år gamle rederen, Jacob Edvard Heløy, gledet seg til å bruke den nye fiskebåten til helårs garnfiske. Foto: Espen Sand

9. Sildepulver + bakterier = sant

Forskere ved Universitetet i Tromsø lette i bakteriebiblioteket sitt for å undersøke muligheten for å finne bedre måter å utnytte fiskeslo på.

Først er fiskesloen dannet om til et fint proteinpulver. Det har skjedd ved labben hos Nofima. Dette er så blitt matet til ulike kombinasjoner av bakterier for å finne frem til interessante molekyler.

Spesielt ett molekyl trekkes frem. Det brukes mye av legemiddelfirma i både blodtrykks- og allergimedisin, og verdien av dette ene molekylet alene er 8500 kroner per gram!

Til nå har forskerne klart å identifisere i underkant av 20 interessante molekyler som bakteriene har laget ved hjelp av restråstoffet. Til nå har forskerne klart å identifisere i underkant av 20 interessante molekyler som bakteriene har laget ved hjelp av restråstoffet.

10. «Verdens minste sløyemaskin» tok steget opp på land

Havfront har de siste fire årene hatt stor suksess med det de mener er «verdens minste sløye- og kappemaskin», Loppa100. I år kom selskapet med en ny, landbasert versjon.

– Hvitfisknæringen er den glemte næringen, mener daglig leder i Havfront, Marius Strømmen.

Han sikter til at teknologien rundt effektivisering og automatisering i stor grad har kommet laksenæringen til gode. Det har selskapet ønsket å gjøre noe med.

Den landbaserte utgaven er også lite plasskrevende på drøye 1,2 meter ganger 58,5 centimeter. Kapasiteten er på 20 fisk i minuttet, og Dønna fiskemottak ble første kunde.