Norges sildesalgslag er sentralt plassert ytterst på Bryggen i Bergen, i selveid bygningsmasse og i flotte lokaler. Her passerer all pelagisk fisk som landes i Norge. Kort vei til havet, kan du si.

Stort og smått i stallen

Knut Torgnes er salgsdirektør i Sildelaget, og kan røpe at de ikke bare representerer de store ringnotbåtene med siste nytt av utstyr, men også båter på fire til fem meter, og med noen få kilo i omsetning.

– Leter vi lenge nok, så finner vi fartøy i den størrelsen, ler han.

La Knut Torgnes veilede deg gjennom auksjoner, teknologiske kvantesprang, transparens og tanker om fremtiden i denne podkasten:

I lokalene er der imidlertid ingen fiskelukt og ingen kauking fra kaien. Som salgslag er Sildelaget eid av fiskerne, er til for fiskerne, og fyller en viktig rolle etter at fisken er kommet over ripen. I tillegg har laget et samfunnsoppdrag om å sikre bærekraft og og lønnsomt uttak av havets ressurser.

Laget omsetter fisken i det som heter førstehåndsverdi, altså i leddet mellom fisker og første oppkjøper. I fjor passerte 8 milliarder i førsteomsetning gjennom salgslaget. I år kan det bli 10 milliader.

Fra mange til ett

Tidligere var det en lang rekke lokallag som fylte denne rollen for fiskerne.

– Det var kontor i Fredrikstad, i Egersund, Haugesund, Bergen, Florø, Ålesund, Rørvik, Harstad, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø og Vardø, lekser Knut opp.

Han har vært i Sildelaget siden 1994, og har sett både den teknologiske utviklingen og resultatene av den organisatoriske. I 1989 ble de siste salgslagene slått sammen til ett.

I dag omfatter salgslaget 75 ringnotbåter, over 20 pelagiske trålere, 400 til 500 kystnotbåter – i tillegg til 50 til 60 fartøy fra andre land enn Norge.

Det er her det skjer, og Knut Torgnes er raskt ute med å lukke vinduer med tall og landinger. Her tillates ikke uryddig auksjonering. Foto: Ketil Svendsen

Algoritmer og sirlig skrift

Før algoritmene og datamaskinenes tid, var det telefon og sirlig skrift i store bøker som håndterte verdiene. Kjøpene ble formidlet etter en litt annen nøkkel enn i dag, og ikke alltid i form av en auksjon.

– Vi tok hensyn til kunden sin kapasitet, i tillegg til at fiskerne skulle ha noenlunde lik seilingsdistanse, belastning og en form for prisutjevning, sier Torgnes.

Inn i den nye tid

Høsten 1992 gikk salgslaget med brask og bram, og muligens tresko, inn i den nye tid. Et hollandsk firma med bakgrunn i de store blomsterauksjonene, ble hyret inn. De laget en digitalisert auksjonsløsning, der kjøpere, selgere og salgslag for alltid ble knyttet tettere sammen.

Salgsdirektøren røper at det har vært kvantesprang også etter dette.

– Når du får ny teknologi og åpner for nye muligheter, så vil jo de fleste etterspørre flere og flere tjenester.

Selv håper han at all informasjon i fremtiden blir del av en felles hub, for både myndigheter, kjøpere og selgere. Og salgslag.

Hør mer fra Knut Torgnes og Sildelagets vei inn i digitaliseringens tidsalder ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.

Her er noen utvalgte episoder: