Fiskerne har motvillig tatt i bruk pingere på garna for å følge det nye kravet om bruk av en pinger per 200 meter med garn. Troen på at pingerne skulle ha den effekt som varslet, har endret seg fra lav til et absolutt bunnivå.
En garnbåt gjorde i februar og begynnelsen av mars en test med bruk av pingere i to uker og garnfiske uten bruk av pingere i to uker. Det førte til en fangst på 11 niser i garna de to ukene med bruk av pingere og en nise i de to ukene uten pingere.
Motsatt virkning med pingere
Altså et totalt motsatt resultat av det som pingerbruken lover. Fiskeren vil ikke stå frem med navn i avisen fordi han i praksis gjorde noe ulovlig med å fiske to uker med garn uten pingere og kan bli straffet for det om han forteller åpent om det.
– Jeg gjorde det for å se hvordan pingere egentlig fungerer, sier fiskeren.
Pingere er en fiasko
Pingeransvarlig i Norges Kystfiskarlag og aktiv garnfisker med pingere litt motvillig på plass på garna, Bjørn Jensen, sier historien fra denne fiskeren er en bekreftelse på et inntrykk som mange garnfiskere i Vestfjorden sitter igjen med etter årets påbudte bruk av pingere:
– Det har ført til mer niser i garna. Problemet som pingerne skulle løse, har vokst med bruk av pingere, sier Jensen.
– Vi er fiskere og ikke forskere, men ser hva vi ser og det skal ikke mye sunn fornuft til for å konkludere at bruk av pingere er en fiasko på linje av andre grelle eksempler om påbud, sier Jensen.
Tirsdag 23. mars var det anslagsvis 700 garnlenker satt ut i Lofotfisket i Vestfjorden. (Kilde: Kystvakten).
- Hvert garn er cirka 30 meter. Med anslagsvis 30 garn i hver av de 700 garnlenkene var det ute 630 kilometer med garn på en dag.
- Det er påbudt med maksimalt 200 meter mellom hver pinger, noe som betyr at det var minst 3150 pingere ute på en dags garnsetting.
- Hver pinger skal avgi 50–140 KHZ med lyd.
- Med 1300 kroner i gjennomsnittspris per pinger, har garnflåten investert for anslagsvis 4,1 millioner i pingere i første år for å imøtekomme myndighetens nye krav om pingere for å holde niser og sjøpattedyr unna garnlenkene.
Gule bøyer og kompass på taket
Han sammenligner kravet om bruk av pingere med et par krav på 1980-tallet som også rammet garnfiskerne:
Alle bøyer skulle skiftes ut til å være gule. Orange, blå, røde og andre farger på bøyene havnet på dynga for å erstattes med gule bøyer. Dette kostet fiskerne millioner før kravet falt bort og det ble fritt fram for farger på bøyer igjen.
Krav om kompass på taket på rorhuset var også et påbud som kom overraskende og var uforståelig. Kravet ble innført tross protester fra fiskerne og advarsel om at det ville bli problem med kondens. Kravet påførte fiskerne noen millioner før det falt bort både fra regelverket og rorhustaket. Fiskerne satt igjen med problemer med å få tettet takene på rorhusene fra hullene etter kompasspåbudet.
Lovet dokumentasjon uteble
– Kravet om pingere er i samme kategori. En sint pingerleverandør lovet oss dokumentasjon på hvorfor pingere er effektive, men den dokumentasjonen er ikke kommet. Det skulle også lages en rapport som evaluerer bruken av pingere, men jeg har ikke sett noen til dette arbeidet, sier Jensen.
Han sier fiskerne spør seg om hva som er det reelle grunnlaget for å innføre pingere.
– Niser dukker ned i havet når de skremmes og vi er mange som opplever det slik at nisene blir skremt inn i garna under setting når de dukker. Mange fiskere oppfatter av erfaring at niser er pelagiske dyr og at de derfor ikke går i garna når de er satt som bunngarn, sier Jensen.
Pinger i nisekjeften
– Det er også en gjennomgående observasjon at nisene havner i garna nært pingerne. Noen har til og med opplevd å få nise i garnet med pinger i kjeften, sier Jensen.
– Dersom det viser seg å være riktig at pingertesten som ligger til grunn for å innføre pingere på bunngarn i Norge, er gjennomført med pelagiske garn i et fjernt havområde, sier det alt om dokumentasjonen som har ført til pingerkravet, sier han.
- Ved fiske for omsetning med garn innenfor statistikkområde 00 (Vestfjorden) er det fra og med 1. januar til og med 30. april påbudt med akustiske pingere på redskapet. Påbudet gjelder ikke for fiske etter rognkjeks og kveite.
- Akustiske pingere skal festes i flytelinen på garnene. Det skal ikke være større avstand mellom de akustiske pingerne enn 200 meter. Akustiske pingere skal ha et frekvensområde mellom 50 kHz – 140 kHz. Signalstyrken for hele varigheten av signalet skal være større enn 145 dB + 5 dB @ 1m. Signalets lengde skal være større enn 300 millisekunder og ha et intervall mellom signaler på 4 – 12 sekunder.
Direktoratet kontrollerer påbudet
Fiskeridirektoratet opplyser at de er opptatt av kontroll av påbudet om pingere og kun samler inn data på innrapportering av nise som bifangst. Fra denne innrapporteringen utarbeides det en resultatrapport ved endt sesong. Rapporten omtaler ikke effekten av pingerpåbudet, blir det opplyst.
På spørsmål om «Hvor mange pingere anslår dere er i bruk for å følge forskriften i lofotfisket?» har seksjonssjef for Sjøtjenesten Rolf Harald Jensen tidligere uttrykt i forbindelse med Lofotfisket at:
– Vi vil blant annet se på bruken av pingere under våre kontroller. Vi skal intervjue fiskerne om hvilke erfaringer de gjør, hvilken type pingere de bruker, og om eventuelle skader på pingerne. Alt blir registrert og rapportert inn til sentralt hold fra oss. Om det i ettertid kan komme reaksjoner på manglende pingerbruk, kjenner jeg ikke til, sier Jensen.
Forsøk åpnet for pingere
Fiskeridirektoratet viser til at Havforskningsinstituttet forsker på bruken av pingere for å unngå nise som bifangst. HI publiserte i en artikkel oppdatert i januar i år at det i snitt dør 2871 niser hvert år i norske fiskegarn. De har funnet ut at nisene dør av kvelning og konstaterer at det neppe er en behagelig måte å dø på.
Stipendiat André Moan ved HI, ga i artikkelen svar på at pingere er svaret som skulle løse problemet med niser i torskegarn. Det var et forsøk i 2018 og 2019 hvor åtte fiskebåter brukte pingere på garna sine annenhver uke, forklarte Moan.
– I 2017 tok HI til med å teste praktiske sider ved bruk av pingere på breiflabb- og torskegarn i Norge. Disse forsøkene bekreftet det mange internasjonale studier har vist, pingere er effektive for å redusere bifangst av niser, skrev forsker på sjøpattedyr, Arne Bjørge i HI i et leserinnlegg i Fiskeribladet i januar i år.
Forsøk skremte bort niser
– Niser bruker ekkolokalisering for å finne frem og for å finne mat. Så de har fantastisk god hørsel i et bestemt frekvensområde, forklarte Moan. Små pling holder nisene unna garna. Vi vet ikke om det skyldes at «pingerne» bråker, er ubehagelig eller om de forstyrrer ekkolokaliseringen, men det virker, sa niseforskeren i HI-artikkelen publisert tidlig i januar i år.
– Da ble det tatt 20 niser, alle i garn uten pingere, sa Moan i artikkelen.
Mørenot med «banan-pingere»
Banana Pingers fra Mørenots Fishtek er blant produktene som lovet å beskytte sjøpattedyr som nise, delfin og sel mot å vikle seg inn og drukne i fiskegarna.
«Dette er et godt eksempel på tiltak som skal ivareta sjøpattedyr og bidra til mer et bærekraftig fiskeri,» fastslo Mørenot da de lanserte sine «banan-pingere».
For en av fulleverandørene til fiskeflåten ble pingersalget ingen suksess:
- Vi har tatt inn et lite parti av disse pingerne og har ikke solgt pingere før disse ble påbudt. Av partiet som ble tatt inn har vi knapt solgt pingere i det hele tatt, sier salgssjef Rune Kristensen i Mørenot.
Pingerpåbudet er ment å gjelde ut april i Lofotfisket.
