Mannskapskrevende er den ikke, snurrevaden til Havforskningsinstituttet.

– Den krever kun to mann, og er beregnet på lette båter på 23 fot, forteller Jostein Saltskår til Tekfisk.

Han er senioringeniør i Havforskningsinstituttet, og redskapens «far», som det heter. Snurrevaden hans er en viktig del av et femårig prosjekt på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Se forskernes video av det nedskalerte fangstutstyret:

Tett i strandsonen

Det er tett opp i strandsonen forskerne tester snurrevadnoten. Området fra tangbeltet på to meters dybde og ned til 10–15 meters dyp er vanligvis ikke der det fiskes med snurrevadnot, og utstyret er både nedskalert og modifisert.

Jostein Saltskår er senioringeniør i Havforskningsinstituttet. Jostein Saltskår er senioringeniør i Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Åpningen er på 10 meter mellom vingene og lengden på blytauet er 75 meter. Lengden på snurrevadhalet er 100 meter, og med en fart på 1 til 1,5 knop. På større dyp må taulengden økes.

– Under 15 meters dybde blir vinkelen for skarp med 75 meter taulengde, sier Saltskår.

To år, to versjoner

Tester har vært gjort i nesten to år, og noten er modifisert og for tiden på versjon nummer to. Under prosjektstart fjor sommer testet forskerne utstyr ved Bolærne i Oslofjorden.

– I siste halet fikk vi 300 torsk og rundt 70 hvitinger, forteller Saltskår.

Om det frister å teste fiskelykken, kan det legges til at størrelsen ligger på rundt åtte til ni centimeter.

– Et bra samplingsredskap for artsmangfold, konkluderer han.

Enkelt og effektivt

Mangfoldet av arter skal gi forskerne et bilde av oppvekstvilkår og omgivelser til både yngel og mindre arter. Kartleggingen foregår to ganger i året, på to ulike steder langs kysten.

Prinsippet bak redskapen er enkelt og effektivt, forteller han. En tradisjonell snurrevad settes ut i sirkel, og har to «vinger» som sveiper fisken inn mot midten. Forskernes snurrevad er rundt 100 meter i total lengde. To tau på 75 meter er festet i en belg som i fart fungerer som «trålpose». Tauingen gjør også at både vinger og pose lukker seg trygt om fangsten. Snurrevadfiske er regnet som et skånsomt fiske, og det passer forskerne godt.

Fire millimeter, inn til videre

Vingene har en maskevidde på ti millimeter, tilsvarende en tobisline. Belgen har imidlertid langt mindre maskevidde enn kommersielt utstyr, ned i fire millimeter.

– Vi ser at kutlinger på tre til fire millimeter går ut, så vi ønsker oss faktisk enda mindre maskevidde.

– Blir ikke det tungt å trekke gjennom vannet?

– Det er jo bare de siste to meterne som har en så lett lysåpning, beroliger Saltskår.

Planen er å bruke den typen krillin som brukes i Sørishavet.

Jostein Saltskår kaster en leppefiskteine. Foto: Havforskningsinstituttet

Stereoskopisk video

I tillegg til snurrevad, bruker forskerne både småmasket leppefiskteine og undervannsdrone. En stereoskopisk videorigg gir også mulighet for å beregne individstørrelse uten å skade av fisken.

Dronen gir havforskerne overblikk og mulighet til å velge riktig utstyr til riktig habitat.

– I Trondheimsfjorden har vi for eksempel åtte til ti områder som passer til ulike redskap, sier Saltskår.

Kartlegging og vern

I Trondheimsfjorden gjennomførte forskerne to snurrevadtrekk fra ålegresset og dypere, i tillegg til teiner fra 2 og 20 meters dyp. Både lengde, genprøver og mageprøver ble kartlagt for å se hva fisken spiser.

Også omgivelsene blir kartlagt. Strømningsforhold, temperatur og habitat kan fortelle forskerne om hvor yngel og småfisk trives, og hvilke områder som derfor er spesielt sårbare. Forskningsprosjektet vil gi både forskere og myndigheter et viktig beslutningsgrunnlag for utbygging og vern, også nær strandsonen.

Snurrevad

Fiskebåten setter først ut en markeringsbøye med den første tauearmen (et langt synketau). Båten går i sirkel mens den setter ut noten og den andre tauearmen.

Båten tauer snurrevaden et stykke. Da sveiper synketauene langs bunnen og leder fisken inn mot notposen. Når tauearmene går sammen, stenger de noten og fanger fisken. Fiskerne kan da vinsje inn notposen med fisk i.

(Havforskningsinstituttet)

– Selv om du beskytter bestanden gjennom fiske, kan en art utryddes om du ødelegger gytefelt eller oppvekstområder, sa forsker og prosjektleder Sigurd Heiberg Espeland til Tekfisk tidligere denne måneden.

Skjørt av småstropper

Idéen om nedskalert utstyr er ikke nytt for forskerne i Havforskningsinstituttet.

Saltskår forteller at en kollega tidligere har laget flyndre-snurrevad etter samme prinsipp, om enn med langt større masker. En annen viktig detalj skiller.

Der snurrevaden tidligere hadde ett blysøkk, har forskerne laget et «skjørt» av vektede småstropper, tett i tett. Forskerne bruker Gopro-kamera for å gi et godt bilde av hvordan utstyret fungerer, og nå viser kameraene en velfungerende not.

– Nå ligger fiskelinene ti centimeter opp, og går langt lettere over både stein og tare, sier senioringeniøren.

Små individ gir kompakt bruk. Foto: Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet