Såkalt blå hydrogen, altså hydrogen utvunnet fra naturgass, er ikke noe unntak. Et av de mulige lagringsstedene for CO2 er ironisk nok gamle borehull fra gass- og petroleumsindustrien.

Lar CO2 bli igjen

Nå ønsker det norske energi- og teknologiselskapet Hydrogen Source AS å skalere opp en metode for å hente ut hydrogen fra dypet, uten at CO2 – altså karbon bundet til oksygen – følger med på kjøpet.

Kjetil Martin Stuland er konsernsjef i Hydrogen Source. Foto: Hydrogen Source

Kjetil Martin Stuland er konsernsjef i Hydrogen Source, og forteller til Tekfisk de ønsker å flytte reformeringsprosessen ned i forlatte gassfelt, slik at CO2 ikke forlater bakken i første omgang. Og det hele svært gjerne på norsk sokkel.

Økonomisk effektivt

– Det er hyggelig med en miljøgevinst, men vi gjør dette først og fremst fordi det er økonomisk effektivt, sier Stuland.

– Det er jo en ærlig sak?

– Ja, det må lønne seg.

Prosjekt for fiskefartøy er i gang

Bruk av hydrogen og hydrogenbærere som ammoniakk er på fremmarsj, også i fiskeflåten.

Et Sintef Ocean-prosjekt tar sikte på å finne mulige løsninger for et tenkt, 13-meters kystfiskefartøy. Hydrogendelen av prosjektet bygger videre på et annet prosjekt, som ble gjort i samarbeid med GOT Skogøy-verftet.

Norge satser

Statsminister Erna Solberg er tydelig på at det skal satses på hydrogen i Norge, Foto: Per Thrana

Hydrogen er blant utfordrerne til å bli «den neste oljen», og statsminister Solberg er tydelig på at det skal satses tungt.

– Vi skal ikke bare være en olje- og vannkraftnasjon, men også en hydrogen-nasjon. I løpet av de neste årene skal vi bruke milliarder på infrastruktur og gjennom dyrere anbud, reguleringer og påbud stimulere til fullskala produksjon og bruk av hydrogen, sa hun til Dagens Næringsliv under Høyres landsmøte på Gardermoen.

Ikke testing i Norge

Testene til Hydrogen Source vil imidlertid ikke foregå i offshore-nasjonen Norge. Det er det to grunner til. For det første er det lettere å gjøre innledende testing på land, mener Stuland. Det andre er at nødvendige tillatelser er ikke-eksisterende.

– Vi har foreslått for Olje- og energidepartementet å åpne for offshore hydrogenlisenser.

Lisenser er imidlertid knyttet til hva du produserer, og lisenser kun for hydrogen finnes ikke.

Åpnes det for hydrogenlisenser, ser Stuland ingen vanskeligheter med å åpne opp «pluggede» felt på norsk oljesokkel.

Oljeboring foregår gjerne på land i USA, i kontrast til den norske satsingen offshore. Foto: Eric Kounce/Wikimedia

Kjent kunnskap, ny anvendelse

– Naturgassen må gjennom en reformeringsprosess, en kjemisk prosess der man står igjen med hydrogen og karbondioksid. CO2 må vanligvis pumpes ned i bakken for lagring, noe som er økonomisk ressurskrevende, forklarer Stuland.

Selskapet har patentert metoden for denne type bruk. Selve prinsippet er imidlertid velkjent.

– Nei, kunnskapen har vært kjent i 70 til 100 år, sier Stuland.

Det unike er at metoden deres brukes direkte i gassreservoaret.

– Vi ønsker å bruke felt som er forlatt, der det typisk vil være 15 til 30 prosent naturgass igjen.

Hydrogen

Hydrogen har et høyt energiinnhold og ved forbrenning dannes kun vann, uten utslipp av klimagassen CO₂.

Det gjenstår imidlertid mange teknisk og økonomiske problemer før hydrogen kan tas i bruk noen stor utstrekning.

Gammel idé, nye koster

Stuland er tidligere administrerende direktør i International Research Institute of Stavanger - tidligere Iris, nåværende Norce - og tanken på måten å hente ut hydrogen dukket opp i forskningsmiljøet allerede før 2011. I 2016 ble idéen tatt opp igjen, og idéhaverne fikk blant annet Jacob Stolt-Nielsen inn på investorsiden.

Støtte fra samarbeidspartnere, Innovasjon Norge, og midler fra Forskningsrådet som akkurat har gitt 75 millioner til energiprosjekter i næringslivet, skal drive prosessen videre.

– Vi har begynt å snakke med industrielle forbrukere blant annet i USA, forteller Stuland.

Målet er kommersiell produksjon i 2023–2024.

– Dette går raskt!

Dampreformering på havbunnen

Det er altså gamle gassreservoarer som skal frigjøres for hydrogen. Metandamp og luft sendes inn i reservoaret, og temperaturen forhøyes ved hjelp av en katalysator - et stoff som øker hastigheten i en kjemisk reaksjon. Prosessen kalles dampreformering, eller katalytisk reformasjon.

– Dette endrer strømningsegenskapene til naturgassen, og vi kan hente ut inntil 30 prosent ren hydrogen.

Temperaturer opp i 500 til 700 grader Celcius gir karbonmonoksid (CO) og 3 H2 (hydrogen). En påfølgende skiftreaksjon mellom vann og gass gir Co2 og H2, altså ren hydrogen.

Mens det lettere hydrogenet ledes opp, blir CO2 og karbon værende i grunnen.

Skal forske på katalysator

Bevilgningene fra Forskningsrådet vil selskapet bruke til videre forskningsstudier, og en del er øremerket å finne hvilken type katalysator som egner seg best til formålet.

To fullskalatester er på planleggingsstadiet. Inntil nå har selskapets ingeniører utført lovende laboratorietester.

– Nå skal vi se om det fungerer i full skala, håper Stuland.

Stuland regner med å ha svarene på om det er liv laga for kommersiell drift innen et par år.

Enormt potensial

Med et estimat av mengden restgass i klodens forlatte oljefelt, tror Stuland at metoden kan dekke verdens behov for hydrogen de neste 125 årene. Per i dag er det årlige behovet på 70 millioner tonn.

– Det er så klart et regnestykke, men det viser et enormt potensial.

I første omgang har selskapet valgt ut partnere i Nord-Amerika og Canada, henholdsvis Palleo Group i Oklahoma og norskeide Norcon. Sistnevnte har områder som egner seg til tester mellom Edmonton og Calgary, og prøvedrift vil starte allerede til neste år.